Siste oppdatering 15. april 2025 by Britta Hohne
Forrige uke gjorde jeg noe modig. Jeg ryddet i syrommet.
Ordentlig ryddet.
Ikke bare “dyttet alt i en pen haug og late som jeg har system”.
Jeg fant fram notatblokka, tok et glass Cola og begynte å skrive opp alle påbegynte prosjekter.
Listen ble… eh. La oss si skremmende lang. Hele 24 prosjekter. Ja. Tjue-fire.

Alt fra handlenett og vesker til bukser som skulle vært lappet, t-skjorter som mangler opplegg, et halvt sengetøyprosjekt og lappetepper i alle slags stadier av “nesten snart kanskje ferdig”.
Så begynte jeg å gruble: Hvorfor i alle dager blir så mange prosjekter liggende underveis?
Hvordan går det fra å være en helt vanlig WIP (work in progress) – til å bli en fullverdig UFO (uferdig objekt) som svever rundt i syrommet uten mål og mening?
Er det tidsklemma? Manglende motivasjon? Eller kanskje bare tekstilens stille hevn over en synerd med for mange ideer og for lite tid?
Jeg vet ikke hvordan du har det, men her er mine topp fem (helt ekte) grunner til at prosjekter havner i den beryktede “skal bare gjøre ferdig”-haugen:
1. Jeg blir distrahert. Konstant.
Jeg begynner på noe med god intensjon. Så kommer det et lite «skal bare» – og vipps!
Tre nye prosjekter ligger på bordet, halvklippet og optimistiske, mens jeg “bare skal sjekke om jeg har nok stoff” eller “bare klipper det til mens jeg først er i gang”.
2. Jeg MÅ lage noe til butikken.
Og når motivasjonen kun er å vise fram stoffet for salg – ikke fordi jeg har så lyst – da går det som det går.
Hvis stoffet blir utsolgt før jeg er ferdig, ja, da blir prosjektet liggende. For motivasjonen? Den var visst pakket sammen med siste rest av stoffrullen.
Så hvis du en dag finner en nydelig stoffbit i en av Stoffdronning sine lykkeposer og lurer på hvorfor akkurat den havnet der – vel… muligens er det jeg som er problemet her 😅
3. Teppet som bare mangler… alt.
Toppen er ferdig. Hurra!
Men så begynner jakten på bakstykket. Jeg roter rundt i lageret mitt, blir distrahert, finner noe annet, klipper til et nytt prosjekt.
Og OM jeg faktisk finner stoff – da må det vaskes, krympes, strykes… og vatt mangler.
Et par måneder senere husker jeg det igjen – men da er det jo lukkekant jeg mangler, og så… ja. Du skjønner tegninga.
4. Klær som ikke traff sesongen. Eller kroppen.
Jeg klipper ut en lett sommerbluse i juli. Kommer halvveis.
Så kommer september. Og da frister det lite å sy den ferdig.
Til våren passer den kanskje ikke lenger – verken i størrelse eller motivasjon.
Og om stoffet i tillegg er utsolgt i butikken?
Ja, da er det jo nesten ikke vits i å gjøre den ferdig.
Hva skal jeg vise fram, liksom – “Se så fin bluse du ikke kan lage”? 😅
5. Den evige t-skjorteserien.
Jeg får et akutt behov for nye basisplagg – og bestemmer meg for å være smart.
Seriesøm! Klipper ut fem t-skjorter samtidig.
Syr tre. Går lei. Lover meg selv at jeg aldri skal gjøre det igjen.
Helt til jeg selvfølgelig gjør det igjen.
Og finner to nesten ferdige t-skjorter jeg ikke engang husket jeg hadde begynt på.
Så nå lurer jeg:
Er det bare meg som har dette kreative kaoset, eller kjenner du deg igjen?
(Si gjerne fra. Det hjelper litt å vite at man ikke er alene om et sybord fullt av nesten. Og hei – kanskje det ikke er så farlig å bli ferdig med alt heller?)
Legg igjen en kommentar