En nokså interessant dag starter langt fra normalen. Jeg må nemlig opp skikkelig midt på natta kl. 4.30 for å reise til Tyskland til arrangementet fra The Content Society. Veldig spennende at det er dagen for 12 av 12 i april 2024 – 12 bilder som dokumenterer dagen min.
Kl. 6.10 går flyet mitt til Amsterdam. Så klart var E39 stengt pga tunnel-vedlikehold, grrr…måtte kjøre via UiA og ble litt stresset. Heldigvis kom bemanningen for flyet samtidig som meg. 😀
Kl. 9.07 – fly Amsterdam-Stuttgart. Nytter ikke å ha komfortklassen – som jeg ble tvunget å betale ekstra for i går kveld, fordi ingen vanlig sete var ledig. Først inn i bussen, sist ut.
Kl. 12.19. Jeg har for lengst tatt av jakka og også genseren. For norske forhold et det definitivt sommer her nede. Jeg koker litt i sola, siden hotellrommet så klart ikke er ferdig.
Vet ikke om det er den riktige plassen, men sist jeg var i Stuttgart var 1986. 😂. Min fadderonkel bor i nærheten og jeg var på ferie der som 14-åring. Jeg var blodfan av Madonna. 30.juni 1986 kom plata ‘True Blue’. En stor reklamebuss kjørte gjennom mange tyske byer og skulle være i Stuttgart mens jeg var der. Så jeg reiste alene med t-bane til sentrum og hang rundt bussen hele ettermiddagen. Jeg kjøpte sikkert noe fan-artikler, men husker plutselig at jeg var der så lenge at jeg til slutt, da de pakket sammen, fikk en stor poster i gave fordi den var skadet i kanten. 😊
Jeg tilbringer nesten en time hos Thalia, en bokhandel med hele 4 etasjer! I’m in love! Jeg går rundt og se på alt og fryder meg over utvalget og bokprisbinding som gir stabile bokpriser som er like alle steder og setter en brems på prisdumping. Skravler litt med en av de ansatte, søker etter noe som ikke finnes og stopper også opp i musikkbok-avdelingen. Den boka her vil jeg lese en dag. Mens jeg står der funderer jeg over hva egentlig skjedde de dagene, da vi ikke heiet på kvinner som gikk sin egen vei, men satte de opp mot hverandre. Britney Spears, Christina Aguilera, Taylor Swift og flere.
Kl. 14.05. Min venninne Silke ankommer og vi finner oss en skikkelig god Is-cafe. Før vi stikker kl 16 til hotellet for å hvile bittelitt før den store middagskvelden sammen med mange andre som er med på TCS-treffet.
Deja-vu på hotellrommet somm er klisslik det rommet jeg hadde for 3 uker siden i Köln , da jeg var på hobby messen.
Kl. 18. Folk samler seg. Bak meg Pia og Sylvia, begge felles Kickstarter. Stående i bakgrunn er Nadine fra Mrs. Coast to FIRE og Sandra som driver med Human Design. Dette er begynnelsen av en fantastisk kveld med innmari mange gode samtaler og selskap. De fleste her driver for seg selv i et mangfold av fag og likevel har vi mye til felles. Jeg elsker nettverk!
Da jeg skal betale oppdager jeg tilfeldig, at bankkort og hotellkort er nesten like. Heldigvis det jeg det nå og ikke når jeg står foran rommet 🤣
Kl. 22.00. Temperaturen er fortsatt høyt og det føles som slutten av juni. Sentrum vrimler av liv og det har jeg faktisk savnet. Det er ulemper med å bo i en liten by som Kristiansand (sorry, not sorry. Det ER fortsatt en liten bygd der det skjer lite ute utenom sommermånedene).
Kl. 22.15. På vei tilbake til hotellet stopper vi litt ved slotts’parken’, for at Karin kan ta bilde av en blomst. Og siden det er mørk må min telefon-lommelykt belyse ‘scenen’. Det ble en dritfin bilde faktisk.
Kl. 23.57. Jeg avslutter kvelden med å lese litt i en ny liten bok jeg kjøpte tidligere på dagen. En bok om å gjøre ting og om hva som skal til for å begynne, holde ut og avslutte. Veldig passelig for tiden.
Himmel og hav, det er helt vilt hvor fort en måned kan gå. Igjen har vi hatt den 12. hvor jeg skal kjapp dokumentere dagen med 12 bilder.
Jeg lar meg vekke av Miss Rosali – hun er nå 11 år gammel og kan bli ganske så plagsomt på morgen. Fordi det er tid for mat. Og kos. Og være av prinsippet i vei.
Jeg hadde ekstra lagt meg en lapp kvelden før – sånn at jeg ikke IGJEN glemmer å ta bilder.
På kontoret venter det kaos fra mandagkveld. Jeg er Kickstarter og holder mitt først online kurs om stoffer. Uke 2 handlet om vevde stoffer og jeg viste mange prøver.
Alltid veldig tilfredsstillende når det er ryddig og jeg er klar til å jobbe igjen.
Fra kl 10 til 11 på tirsdager har jeg Co-working med andre Kickstarter fra Somba – som alle lager online kurs. Frokosten min skimter i høyre hjørne.
På Stoffvalg-kurset mitt spør noen om oilskinn er lett antennelig pga at den er mettet med paraffinvoks. Det får meg til å gjennomføre en test på kjøkkenet der jeg brenner både kanten og midt på stoffet. Den er altså IKKE lett antennelig. I kanten brenner den som vanlig bomull, bare med litt mer flamme.
Det er ikke min skyld at brannalarmene går – det er igjen i en av leilighetene det enten matos eller dusjdamp har løst ut. Men hele kvartalet er jo ett bygg og må derfor evakueres. Kjedelig for oss og kundene. Det skjer også så ofte at det finnes mange som ikke forlater leilighetene lenger. Mister knapt en halv time av arbeidsdagen og litt omsetning på kunder som ikke kunne vente.
Fortsetter med co-blogging kl 14-17, men blogger ikke men jobber med kurset og administrasjon. Får liksom ikke helt arbeidsro.
Klokka nærmer seg 18 da jeg kjører hjem i kjedelig grå regnvær. Men jeg trøster meg med at det a) ikke er snø og b) det fortsatt er lyst ute og ikke mørk.
Vi har uventet besøk av Markus. Han har hus i Vennesla og er vår beste venn. Mannen som lager mat for kvelden ettersom det ikke var sikker når jeg ville komme hjem.
Det er egentlig ikke tid til å drive med enda et nytt prosjekt – men jeg selv med på et kurs av en Kickstarter i Somba – beste Jacqueline har en patchworkbutikk på tysk-nederlandske grensa og har kurs på trekanter. Nei, jeg lærer ikke noe nytt, men så gøy å sy litt igjen. Måtte kjappe legge ut trekanter og bestemme meg for hvordan de skal sys sammen en annen dag.
Vi avslutter dagen sent etter lange gode samtaler om alt mulig.
Bedre litt enn ingenting, en måned er gått, merkelig nok er det IGJEN den 12. – det gikk jo fort. Så, siden jeg puttet datoen inn i telefonen med en varsel direkte etter vekkerklokka. Dermed husket jeg faktisk for det meste å ta bilder av en helt allminnelig dag.
Ja, klokka er etter 8 og det er faktisk allerede en del mer lys på morgen. Miss Rosali synes at jeg ENDELIG kunne stå opp for å fikse maten hennes!
Første dag tilbake på jobb etter 11 dager borte (sytreff og fjern-kontor i Tyskland). Kan ikke si at jeg er i overkant begeistret. Alle har vi hodepine og da er det jo ikke lett å yte særlig.
Jeg prokrastinerer litt og rydder på symaskinslager ved å endelig sette på magnetskilt med modellnavn på. Ellers er det umulig å huske hva som står på den plassen når maskinen er solgt.
Rundt lunsjtiden må jeg levere bilen til verksted. Allerede på turen ned til Tyskland begynte motoren til spyleveskepumpe gå bananas. Den tisset ut spylevann selv med nøkkelen tatt ut av bilen. Bilbergeren i Tyskland koblet den ut (for at ikke batteriet gikk tomt), nå får dem feilsøke her i Norge.
Tilbake med en leiebil MÅ jeg endelig spise noe, stekte nudler fra Asia-butikken på baksiden av lokalet vårt. Ikke langt å gå.
På ettermiddagen setter jeg meg endelig ned for å sjekke opp en maskin kunden mener feiler noe. Med ny nål, pluss innstilt på allminnelig trådspenning tester jeg alle stinglengder på rettsøm. Jeg lager prøver på bomull, imitert skinn, heavy washed kanvas og dongeri. På dongeri også med ekstra sterk sytråd. Jeg quilter en bit frihånd. Jeg tester både med spolehuset som er i maskinen, men også en vi har i butikken. Mest for å se om det er noe forskjell på trådspenning.
Vi har fått en del Onion-mønster av en kollege som ville bli kvitt de. Disse har vi selv ikke i sortiment lenger, så det må vi legge ut, men jeg orker ikke i dag. Har bare fikset på fyll.
Hjemme igjen trenger våre 2 og naboen litt mat og oppmerksomhet. Naboens katt Diego var nylig til dyrlegen. Det viste seg å ikke være en Diego, men en Kiara, lol. Naboen har hatt katten i 4 år…., men det er en annen historie.
Jeg bare trenger en pause først med litt magefyll for å ikke bare begynne å spise alt mulig i nærheten.
I en halv time glor jeg inn i kjøleskapet uten å kunne bestemme meg for noe. Mannen er overraskende på jobbreise og jeg må fikse meg middag. Til slutt ble det en del av laksen og spaghetti – orker ikke noe komplisert.
På kveldens to-do-liste står det en live-sending med Gry Sinding. Jeg hører på med et øre fordi jeg føler at jeg har hørt det veldig mange ganger før. Ved siden av gir jeg tilbakemelding på noen sine landingpages som også går med på Kickstart.
Klokka er allerede langt mot midnatt, da jeg bestemmer meg for å se gjennom ukas Kickstart-videoer. Heldigvis er det kun noen få. Det meste dreier seg om å markedsføre vårt gratis onlinekurs vi har jobbet med de siste 4 ukene.
Jeg avslutter kvelden med en følelse å ikke har fått til noe særlig.
For nøyaktig 1 år siden la jeg ut siste 12 bilder på den 12. i måneden. Der går tiden, tja. Min bra og effektiv planlagte dag ble satt på hodet pga en ansatt med omgangsyke.
Jeg starter dagen tidlig med Co-Blogging via zoom – egentlig bare for å være med, men jeg har ikke tid til blogging. Her minner Sandra om at det er 12 av 12. Jeg bestemmer meg for å bli med – endelig igjen.Jeg rekker å spise ordentlig frokost på jobb mens jeg svarer noen e-poster.Leverandøren på vei ut til neste kunde. Han er fra der vi får sytilbehør, men er mest innom for å skravle litt og drive med kundepleie ettersom vi bestiller direkte i nettbutikken.Ettersom en del av nettbutikken er syk og pakking kom grytidlig for å ta ordre, tar jeg en del av pakking. Her en gledelig ordre med en overlock, mye tråd og litt stoffer.Jeg hadde en fast treningstime jeg ikke kunne og jeg trengte den. Glemte å ta bilde mens jeg var i treningsstudio med min beste trener, så det skitne treningstøyet som ‘bevis’. Verkende muskler er vanskelig å se.Mens min kollega i butikken tar en sen lunsjpause (pga min trening), omrokkerer jeg i full fart hele jerseyhylla fordi jeg må ha plass til Pointelle-jersey som må vekk fra der den er, fordi noe annet må flyttes dertil osv. Det evige spillet hver sesong igjen.Kl. 17 er det Kickoff-party med flere hundre mennesker på Zoom. Jeg har meldt med på Somba Kickstart for å endelig få fart på online kurs. Så om du leser dette, løfter jeg allerede på en godt bevart hemmelighet.Vi har et nytt registreringssystem for timer og jeg har lyst til å se hvor mye jeg egentlig jobber, men jeg glemmer jo halvparten å logge meg inn og ut.Og logisk nok, etter at jeg har stemplet ut tenker jeg det er en god idé å åpne den ene esken med sytilbehør som er kommet. Men så bærer det hjem. Jeg orker ikke mer og klokka er tror jeg ca 18.45 om jeg husker riktig.Ettersom mannen holder på med å skuffe snø er matlaging min tur i dag og det må gå fort. Mannen var borte hele uka for å jobbe i Oslo, og han er ikke fornøyd med min brøyting på terrassen. Også skal vi snart ha noen til visning i sokkelleiligheten. Per i dag kan man ikke åpen ytterdøra, kremt.Egentlig hadde vi rednings-kylling, men jeg glemte den på jobb i 2 dager, så da jeg luftet den litt for å se om den var spiselig (var den ikke), måtte så klart naboen Diego sjekke om den virkelig ikke kunne spises.I desember kjøpte jeg en liten bok som heter ‘One line a day – a 5 year memory book’. Får se om det hjelper på hukommelsen. Så avslutter jeg dagen med å lage dette innlegget.
Balansen mellom arbeid og fritid preger september i år. Foreldrene mine ser jeg to ganger denne måneden, det er ny rekord. En live-shopping gir alltid høy adrenalin, butikken er fremdeles under ombygging og vi er håpløs underbemannet. Da er det godt å kunne unne seg en applikasjons-kurskveld for gøy, og å sjekke ut mulighet for å jobbe fra andre steder. La oss ta en tilbakeblikk:
Liveshopping med Stoffdronning
Lenge siden sist, men i starten av måneden klarte vi endelig en større live-shopping igjen, med varer vi stort sett hadde kjøpt inn til det formålet. Leveringsforsinkelser (fra juli) førte til at vi måtte forskyve det helt ut i september. 65 forskjellige stoffpakker, trådpakker og andre varer ble presentert i løpet av 2 timer. Selv om Vanja og jeg er et godt team, så tar det ca 1 uke til alt er klargjort, meldinger med lenker er sendt ut til folk, kjøpet gjennomført og ordrene sendt. Denne gangen snublet vi ekstra mye, fordi vi puttet mye på gulvet i den nye kursrom-delen som mangler bord og stoler.
Sjelden vi rekker å ta bilder på liveshoppingen – men etterpå måtte vi fortelle på stories at vi hadde full kontroll, selv om det ikke virker sånn.
Scrappy Appliqué med Nico
Nico Laudenberg er quilter og vi ble digital kjent i 2022. Da var vi begge på BlogBang-kurs av Judith fra Sympatexter. På det tidspunktet bodde Nico i USA og var i ferd med å flytte tilbake til Tyskland. I løpet av de siste 12 månedene har hun rukket å bli en ettertraktet kursholder ved Patchworkgilde – bl.a. med Scrappy Appliqué-teknikken. Jeg unnet meg selv litt egentid og en kveldkurs via Zoom. Bra erfaring og mye gøy.
For min del ble det en spontan håndtegnet blomst som motiv.
Et eksternt kontor
Endelig. 24. september reiser jeg for 10 dager til Tyskland for å innrede resten av rommet mitt i et bofelleskap. Huset ligger ovenfor huset til foreldrene mine og er eid av dem. Jeg leier et rom og betaler husleie til jentene som bor der fra før. Jeg flyttet inn i april, var der noen få dager i mai og nå er det endelig ferdig til ordentlig bruk. Sybord med overlock og rettsømsymaskin, Pc-arbeidsplass, strykebrett og klippebord. Bak forheng er det seng. 2 Kallax deler soveromsdel og arbeidsdel fra hverandre. Jeg ble ikke så effektiv som jeg ønsket, men jeg skal gi meg flere forsøk for å opprette gode rutiner. Målet er å jobbe 9-17 og har kveldene som fritid.
Det er mye man kan få ut av 12 kvm – spesielt om det ikke trengs et klesskap, heldige meg.
Det som ellers skjedde i september 2023
Mamma og Pappa kom på besøk i månedsskifte august/september. Jeg klarer å skrape samme litt fritid og vi besøker bl.a. glassheisen i Arendal. Vi er også stort sett heldige med været.
55 m over havet er det fantastisk oversikt over Arendal. Til vanlig er det ei glassplate som rekkverk (som var sprukket og kledd med treverk, veldig til pappas glede, siden han er lite glad i høyder)
Min arbeidsferie legger jeg bevisst i månedsskifte september/oktober for å kunne få med meg «Oldenburger Kramermarkt» – den 5. årstiden som vi kaller det – årets folkefest med et lass av karuseller, matboder og andre attraksjoner. Jeg rekker 2 besøk – en med mamma og en med en venn fra fortiden. Jeg elsker en tur med Pariserhjulet – utsikten er alltid helt fantastisk.
60 m høyt over bakken i Pariserhjulet er det lettere å få seg god oversikt over tivolien.
September er måneden vi jobber på spreng med julestoffene. Patchwork-stoffene kommer først, i slutten av august/ starten av september. I slutten av måneden kommer resterende ‘rimelige’ klassiske julestoffer i 135 cm bredde.
Årets jule-serie fra STOF heter Frosty Snowflake og kommer i rød-hvit-grå med sølv og i ecru-brun med gull.
Det jeg blogget i september 2023
Dessverre igjen absolutt ingenting. I august blogget jeg en tutorial til en snippduk laget av en Mini Charm og en Honey Bun rull.
Frempek oktober 2023
en fallskjermhopp – mamma (76) fikk en ønsket tandemhopp i bursdagsgave og i et tankeløst øyeblikk sa jeg, jeg kunne jo hoppe jeg og.
en ny ansatt begynner hos Stoffdronning, jeg gleder meg fælt.
Kristiansand Quilteklubb har utstilling på Festningen og jeg skal bli med både privat og i butikken.
Frank fra Lutterloh systemet planlegger komme til butikken, håper det blir noe.
Stoffdronning er nå forhandler for Handiquilter Longarm maskiner og Moxie med datastyring skal tas i bruk i butikken.
2022 – Året da jeg… prøvde, feilet og fikk til en hel del likevel!
Plutselig var året over! 2022 ble et år med store planer, noen solide gjennomføringer og en god dose virkelighetssjekker underveis. Butikken fikk et nytt hjem, vekten gikk både ned og opp igjen, og jeg lærte nok en gang at det alltid tar mer tid (og koster mer penger) enn man tror å gjøre store endringer.
Men kanskje viktigst av alt – jeg bestemte meg for å gå litt ut av komfortsonen. For jo eldre man blir, jo lettere er det å gjøre det man alltid har gjort. Og det ville jeg ikke!
Her kommer et tilbakeblikk på året som gikk – høydepunktene, utfordringene og de små (og store) seirene underveis.
Tilbakeblikk på mål og planer for 2022 – hvordan gikk det?
Jeg skal bygge ny butikk – ✅ Et av årets store lyspunkter! Her fikk jeg børstet støv av gammel kunnskap som interiørarkitekt og planlagt innredningen i det nye lokalet til Stoffdronning. Sammen med mine fantastiske ansatte skapte vi Norges fineste symaskinbutikk – midt i hjertet av Kristiansand. 🤩
Betennelse i foten – jeg skal gå ned 20 kilo i vekt – I november 2021 innså jeg at jeg måtte avlaste foten for å bli kvitt betennelsen, så jeg startet på Roede-kurs. Innen mai hadde jeg gått ned 15 kilo! Men så…livet, overgangsalder og mentale utfordringer kom i veien, og 8 kilo fant veien tilbake. Betennelsen forsvant en stund, men kroppen fant bare nye steder å krangle – fra foten til korsryggen.
I 2022 ville jeg løpe igjenog trene 2 dager i uka på styrke – Det skjedde ikke helt som planlagt. Én økt i uka har jeg klart – men kun fordi jeg betaler en personlig trener for å plage meg. Løping? Vel… EN gang før jul, hos foreldrene mine i Tyskland. Teller det?
Skal på ferie – ✅Jada, det fikk jeg til! En uke alene på fasteferie og en uke med foreldrene mine og samboeren på samme sted. Juleferien hos foreldrene teller strengt tatt ikke helt som ferie, men heller som et familiebesøk.
Skal feire 50-års dagen – ✅Festen ble akkurat som jeg hadde sett for meg! Jeg inviterte alle jeg liker, holdt det alkoholfritt (hvorfor skulle de andre få, når jeg ikke drikker?), og stilte med et solid utvalg av gode alternativer. Feiringen var fra kl. 18 til 23 på selve bursdagen – som tilfeldigvis falt på en lørdag. Maten? Cateringen ordnet den biten.
I 2022 skal jeg holde første kurs live på nett og vi skal ha minst 2 live-shopping på Facebook – Her sviktet jeg. Livekurset har nå vært prokrastinert i minst to år – jeg ville virkelig, men livet kom i veien. Igjen og igjen. Vi rakk riktignok én episk livesending i mai, hvor vi presenterte sommerstoffer og andre godbiter.
Nettbutikken til Stoffdronning skal få en stor overhaling og bli lettere å bruke – Vel… den planen gikk i vasken. Tiden strakk ikke til, for vi brukte måneder på å komme ordentlig på plass i de nye lokalene. Men! Vi har fått skikkelig gode interne rutiner på ordrebehandling, og alle varer har nå en fast lokasjon. Det betyr at vi finner ting raskere, pakker fortere, og sender ut bestillinger mer effektivt.
Motto for 2022: Jeg hadde egentlig ingen, men om jeg skulle valgt ett i etterkant, måtte det blitt: «Jeg skal klare ALT jeg vil!» Kremt… 😅
Et nytt butikklokale for Stoffdronning
Årets første kvartal ble preget av én ting: den store flyttingen.
Dette skulle bli siste gang Stoffdronning skiftet adresse. Det første lokalet vi åpnet i 2014 hadde egentlig utgått på dato allerede ved innflytting – vi ble tidlig varslet om at bygget en dag skulle rives. Tre år fikk vi der før den endelige beskjeden kom. Jeg hadde sett meg rundt etter nye lokaler i årevis, men ingenting passet. Enten var de for små (40 kvm) eller altfor store (700 kvm), og det fantes knapt noe midt imellom. Til slutt måtte jeg si ja til et lokale i Gyldenløves gate – to etasjer med 410 kvm bruttoareal. Det viste seg riktignok senere at nettoarealet kun var 370 kvm, men vel…
To etasjer var like upraktisk som det hørtes ut. Mye løping opp og ned, en heis som ikke var egnet til varetransport, tak og gulv i ulike høyder, og rom på rom som gjorde alt mer komplisert.
Til slutt endte jeg, i samarbeid med en venn som hadde gjort sånne ting før, opp med å kjøpe egne lokaler. Splitter nye! Prosessen tok nesten et år – fra de første samtalene med utbygger til vi endelig kunne flytte inn. I desember 2021 overtok vi et tomt, nytt lokale, tilpasset mine tegninger for butikk, lager og funksjonsrom (kontor, kjøkken, toaletter, garderobe). Så hadde vi to måneder til å innrede.
Budsjettsprekk og lærdommer på veien
Selvfølgelig brukte vi mye mer penger enn planlagt. Og selvfølgelig er det noen løsninger vi i dag ser kunne vært bedre. Kanskje vi må justere ting etter hvert. Men det meste fungerer akkurat som tenkt, og jo mer tid jeg brukte på planlegging i forkant, jo bedre flyt har vi i hverdagen nå.
Å flytte til et mindre lokale er en utfordring i seg selv. Varelageret måtte slankes, men uten at vi gikk tomme for varer i mellomtiden. Derfor startet vi flyttesalget tidlig, samtidig som vi måtte gjemme unna noen nyheter til vi var på plass i den nye butikken.
Ny butikkinnredning, oppussing, et stort flyttesalg og flere måneder med dobbel husleie gikk hardt utover inntjeningen. Det var måneder i 2022 der vi rett og slett gikk i minus.
Kampen om riktig adresse
Den største utfordringen? Å få adressen oppdatert overalt på nettet.
Google Maps viser fortsatt det gamle kvartalet fra før riving (2018).
Google Street View? Et byggeplassbilde fra september 2020.
Microsoft Bing nekter å oppdatere adressen – og mener visst vi fortsatt er nedlagt. 😅
Gule Sider har i det minste fått med seg at det er ett bygg, men flyfoto viser fremdeles det gamle kvartalet.
Og så dukker det plutselig opp kunder som på en eller annen måte har funnet vår aller første adresse…
Like krevende er det å få leverandører til å henge med. Vi får fortsatt pakker fra utlandet med den gamle adressen, til tross for at fakturaadressen har vært oppdatert lenge.
Butikkdrøm og virkelighet
Selve lokalet? Det er vakkert og gir masse arbeidsglede! Men det millionstore ansvaret kan være tungt å bære. Lokalet skal jo betales, og med renteøkningene er det ingen liten utgiftspost.
For sammenligningens skyld: Private boliglån har renter som ligger omtrent 3 % under næringslån. Og selv om kvm-prisen for næringslokaler er lavere enn for eneboliger, er det jo mange flere kvadratmeter man kjøper. Ikke mange eneboliger på 360 kvm, nei. 😄
Men jeg trøster meg med én ting: Husleien går ikke til en fremmed – den går til oss. Og vi har, objektivt sett, de peneste lokalene av alle. 😄
Mye plass til stoffer a alle slags.Endeig et romsig inngangsparti som også har plass til barnevogn og rullestol.Vi fikk oss en skikkelig stor symaskinsavdeling – akkkurat det var min drøm!
Corona? Nei, jeg har jo bare bihulebetennelse – eller ikke.
På vei hjem fra Europas største hobbymesse begynte nesa å renne. Jeg ble forkjølet. Eller… det trodde jeg. Sannheten var at jeg allerede var smittet av samboeren før jeg dro, men det visste jeg jo ikke da.
Jeg skulle egentlig bare bekrefte for meg selv at dette bare var en bihulebetennelse, så jeg tok en test. Og der lyste det mot meg: Corona.
Akkurat da følte jeg meg ikke så fryktelig dårlig – feber, hodepine og tette bihuler, men overkommelig. Sykdommen i seg selv gikk relativt raskt over.
Men etterpå? Jeg gikk i månedsvis på halv batteri.
Selv det å gå opp tre trappetrinn eller bøye meg ned føltes som en anstrengelse. Jeg peste og slet med pusten, og et øyeblikk fikk jeg litt panikk: Hva om dette aldri blir bedre? Hvordan skal jeg jobbe fullt hvis jeg er helt utmattet etter bare noen timer?
Heldigvis ga det seg etter sommeren. Men den opplevelsen ga meg en helt ny forståelse for de som sliter med utmattelse, ME og andre langvarige sykdommer. Jeg har virkelig fått respekt for hvor mye energi ikke er en selvfølge.
Stoffdronning blir Juki-forhandler
Jeg trengte en ny rettsømmaskin. Janome var utsolgt for HD9, og min egen Janome 1600 måtte jeg selge i all hast til en systue som trengte en maskin asap.
Janome skulle ikke få inn nye før om flere måneder, og i tillegg følte jeg meg – av en eller annen grunn – litt urettferdig behandlet. Så da jeg var på innkjøpsmesse, tok jeg en prat med Juki. Og vipps – Stoffdronning ble Juki-forhandler, med et nøye utvalgt sortiment.
Og min nye bestevenn? Juki 2200QVP. Den kom med masse tilbehør, og jeg er utrolig glad for at jeg byttet! Maskinen er helt ypperlig egnet til quiltere. Sybord er en selvfølge, i tillegg til at overtransportør og hele 3 frihåndsquilteføtter er med. Trådklipp i pedal vil jeg heller ikke være uten lenger.
Nederst min nye bestevenn – Juki QVP2200-mini, en flott rettsømsmaskin.
Fasteferie i Tyskland
Fra min bucketliste: En uke uten mat:
Jeg har alltid sagt at en dag vil jeg vite hvordan det er å faste i en hel uke. Covid forsinket den planlagte reisen flere ganger, men endelig ble det noe av.
Vi var heldige med været – strålende sol ved Østersjøen i starten av mai. Gruppen var topp, men kurslederne? Litt for esoteriske for min smak. De likte dårlig at jeg stilte spørsmål ved homøopatiske piller og andre alternative greier. I tillegg var det kun mulig å betale med kontanter, noe som i seg selv gjorde meg skeptisk.
Jeg har hatt bedre ideer. Da jeg var ferdig, sa jeg til meg selv: Dette gjør jeg ikke igjen. Men… med de rette omgivelsene og en mer helsebasert tilnærming, kunne jeg kanskje vurdert en ny runde. Bare uten all den spirituelle pakka.
Dette er eneste bilde jeg har fra fasteferie – vi gikk turer hver dag ved stranden.
Fagprøve i salgsfaget – endelig ferdig
Av ren nysgjerrighet (og litt stahet) bestemte jeg meg for å ta fagprøven i salg og service. Eller… ikke helt bare for gøy.
Stoffdronning er godkjent lærebedrift, siden jeg har mer enn nok utdanning til å kvalifisere meg. Men jeg tenkte at det kunne være fint å ha selve fagbrevet også – en slags fullføring av familiearven. Pappa er snekkermester – det er jeg også. Mamma har fagbrev i salg – nå har jeg det også. Og så er jeg ingeniør i tillegg. En fin sirkel, ikke sant?
Teoriprøven tok jeg for en stund siden, men den praktiske delen ble utsatt igjen og igjen – først på grunn av Covid, deretter på grunn av butikkflyttingen. Men i juni var det endelig tid! Jeg tok for meg den nye sytilbehørsavdelingen, leverte oppgaven – og fikk beste karakter!
En ny gondol i forbindelse med fagprøven. Alt måtte dokumenteres underveis i prosessen.
Boom Boom Blog – blogg-eventyret starter
I april dukket Judith fra Sympatexter opp i min Facebook-feed fordi jeg følger hennes venninne som driver med søm. Å sette opp en blogg i løpet av en måned – endelig noe som fikk jeg i sving. Jeg skulle blogge om søm og meg og generere mer traffikk for Stoffdronning. Og så klart ble jeg med videre ettterpå.
Den første av veldig mange selfier i tiden som kommer.
Ut av komfortsonen
Jobbe som frivillig på en festival
For 2022 hadde jeg satt på ønskelisten at jeg skulle gjøre noe nytt. Når du bikker 50, skjer jo ikke det av seg selv – du må aktivt ut og lete etter nye utfordringer.
Så jeg fikk med meg samboeren på å bli frivillig på Palmesus – Sørlandets største sommerfestival. Vi meldte oss til transportteamet, men det tok en evighet før de skjønte at vi begge hadde stort førerkort C1. Så vi satt der og ventet. Lenge.
Da vi endelig kom i gang, ble det litt kjøring av folk og utstyr fra A til B – og på et tidspunkt kjøpte jeg til og med en yogamatte for en av artistene – den MÅTTE være sort.. Men mesteparten av tiden gikk med til… venting. Litt kjedeligere enn forventet, men definitivt en ny opplevelse!
Fest etter festen – for alle som jobber som frivillig.
Selvutvikling og en zipline
Jeg burde ha skjønt på forhånd at jeg egentlig var utbrent. Men i min evige optimisme over alt jeg rekker, meldte jeg meg likevel på en helg med selvutvikling.
To netter før avreise fikk jeg matforgiftning, så i stedet for å komme dagen i forveien, ankom jeg med noen timers forsinkelse på selve startdagen. Det var mye god input og mange refleksjoner, men hjernen min gikk fortsatt på halv kraft, så jeg fikk ikke utbytte av det helt slik jeg hadde håpet.
Men én ting fikk jeg med meg: en tur opp i den nye Holmenkollen – og en zipline nedover! Det kostet meg veldig mye å faktisk «hoppe» utfor, men for en opplevelse. Så gøy – og altfor kort!
Utsikt fra Holmenkollen i nydelig høstvær.
En overnatting i bilen
Det er veldig mange år siden jeg sist sov i bilen. Men da jeg spontant bestemte meg for å bli med på 90-talls-festen i Telenor Arena sammen med en venninne fra Oslo, dukket muligheten opp.
Jeg dro rett etter jobb, kom litt forsinket, men fikk en helt fantastisk kveld med masse dansing til EDM fra ungdomstiden – med Scooter som en episk avslutning.
Siden jeg visste at det ikke var noe poeng i å prøve å komme meg hjem den natten, stoppet jeg på en parkeringsplass ved Torp, krøllet meg sammen og sov syv timer i bilen.
Det var litt kaldere enn forventet, men jeg var uthvilt nok til å sette kursen hjem grytidlig neste morgen – og likevel henge med resten av dagen.
På ved til konserten mått ejeg bare innom Jysk og fikse meg en madrass som underlag.
Søm og quilting – alltid for lite av det
I og med at vi flyttet ble det veldig lite tid til søm. I bildedatabasen finner jeg kun 4 tepper og tre er sydd til butikken. To etter et mønster vi selger og en bare for å vise frem en charmpack med 45 stoffer som sveiset i plast. Den siste laget jeg av mine egne rester og den er til «Tepper som varmer».
Barneteppe ca 100*150 cm – 1 Charmpack og 1,5 m Essex Lin.Helt nydelig vær i oktober for å ta bilde av «Windows»-teppe.En Charmpack med 45 biter, plusset på 4 til, så ca 1,5 m bakgrunnstoff.Resteteppe som var overraskende fort laget.
Mine 3 blogginnlegg jeg liker best
2022 er første året jeg blogger og jeg startet ikke før i slutten av mai. Dermed er det oversiktlige 24 innlegg som ble til i år. Jeg liker best følgende:
Glidelås – en jungel av muligheter – den episke oversikten over alt mulig av typer glidelås. Jeg husker første gang jeg sto hos Stoff&Stil foran veggen med glidelås – uten å ha snøring av hva alle disse kunne brukes til og hva som er forskjell. Jeg håper den er til hjelp for mange.
Søm og meg – 15 stasjoner i livet mitt – mitt første innlegg om hvordan Stoffdronning ble til og et innblikk i livet mitt. Skrevet rett fra levra. Også første gang jeg offentlig skriver om Burn-out og depresjon.
Hva er en overlock? – Innlegget er et resultat av mange kundespørsmål. Hva er det, hva kan den, må man ha den til å sy klær. Alt det hadde jeg lyst å svare på et sted, så da er dette blitt stedet.
Mitt år 2022 i tall
Facebookside til Stoffdronning 24. desember: 10562 følgere (pluss 485 mot i fjor)
Instagram til Stoffdronning 24. desember: 3518 følgere (pluss 537 mot i fjor)
Snapchat til Stoffdronning 24. desember: 634 abonnenter (vet ikke hvor mange det var før, eller hva det i det hele tatt betyr. Det er jo kanalen hvor jeg er meg selv og sier hva jeg mener. Litt hvordan det er å være sjefen til Stoffdronning, litt søm og en del alminnelig liv med familie og katter).
Nettsiden til Stoffdronning 24.12.2022Stoffdronning Instagram 24.12.22
Det som skjedde ellers i 2022
Da det var et firma som satte opp ny rekkverk lenger nede i gata, fikk vi endelig kjøpt noen meter autovern, ferdig montert. dermed trenger vi ikke gjerde lenger og det er slutt på at naboer kjører den i stykker om vinteren, når det er glatt.
Nabokatten ville ikke bare hilse. Etter hvert ble vi betraktet som feriehus, der hen kunne komme og gå som det passet. Til slutt ga jeg opp og registrete henne i katteluka.
Til burdagen kom alle jeg hadde ønsket meg, i tillegg til bestevenninna fra studietiden. Vi har kjent hverandre i 27 år.
Til burdagen ønsket jeg meg penger – fordi jeg ville ha en ny løve-tatovering over den gamle fra 1992. Og det ble det. En evig takk til Ivan Kaska som er dritgod på både CoverUp og fotorealisme.
Til høst kom jeg endelig i gang med å sy igjen – jeg trengte vintergenser. Dessverre var dette oversize-unisex-mønster i XL vel så det oversize. Jeg orker ikke å tilpasse, så den sydde jeg ferdig og ga den bort med det samme.
I november fikk mannen og jeg besøk av en venn OG fikk tatt oss en tur til Dyreparken i Kristiansand i glemrende fin vær med sol og temperaturer som fikk mange dyr til å være aktive den dagen. som f.eks. den røde pandaen her.
Julaften sammen med familien i Tyskland. Min familie, for samboeren var hos sin.
I ca. 3 måneder var jeg lykkelig eier av en elektro-sparkesykkel. Til noen rusmisbruker knakk den store angivelig så safe sykkellåsen i garasjen over nyttårsaften. 2 dager før forsikringen startet.
Da jeg kom hjem etter jul, hadde veien forvandlet seg til blank is. Heldigvis så jeg det ikke da jeg kjørte opp om natten – ellers hadde jeg aldri turt å kjøre.
Jeg oppdaget det først idet jeg svingte inn på parkeringen, og bilen begynte å skli sakte mot murkanten. Heldigvis stoppet den akkurat tidsnok.
Mine mål og prosjekter for 2023
Helse: jeg skal avlaste kroppen og gå ned 15 kilo – da vil forhåpentligvis bli kvitt alle betennelsestilstander i kroppen også. Med bedre måltidrytmer og sunnere mat satser jeg på at også energinivået stiger igjen. Og jeg skal ta pauser. Og bli frisk mentalt igjen. Og holde plagene fra overgangsalderen i sjakk.
Jeg skal endelig begynne å løpe igjen og målet er å løpe 10 kilometer i ett i slutten av 2023.
I løpet av året vil jeg tilbringe mer tid med foreldrene mine, evtl. finne meg et rom i bofellesskap i byen dem bor i Tyskland og jobber en del fra ‘fjernkontor’.
Jeg skal jobbe videre med Stoffdronning og forbedre nettbutikken betraktelig med tanke på brukervennlighet og innhold.
2023 er året hvor jeg endelig skal holde onlinekurs og jeg skal finne meg hjelp til å sette i gang og komme over den forbanna dørstokkmila.
Jeg skal sy ferdig ALLE påbegynte prosjekter (jeg har nå sortert hele greia og nå ligger det KUN det som skal lages ferdig).
Starter måneden med restene av influensaen og avslutter med sykemelding også. Sjelden at en måned føltes så misslykket. Selv langt inn i januar klarer jeg ikke å finne noe særlig positivt uten å virke klagete, men en liten tilbakeblikk desember 2022 skal jeg klare, i allefall om jeg tar med litt av det som skjedde på jobb.
Rampenissen flyttet inn igjen
De siste årene har vi hatt rampenissen på besøk. Også desember 2022 flyttet han inn hos Stoffdronning og presenterte seg daglig med nye sprell i våre Facebook- & Instagram-stories. Heldigvis er vi mange nok som jobber i Stoffdronning, sånn at vi har nok av ideer, hva han kan gjøre. Men ikke usannsynlig at dette var siste år han var på besøk. Får se.
Nye bomullsstoffer
Det er fremdeles mange stoffer som er forsinket. Den her kom ikke i september/oktober, men i starten av desember. Stoffene kommer fra Art Gallery Fabrics i en nydelig vevd bomullskvalitet, nesten som poplin. Serien heter «Eclectic Intuition», designer er Katarina Roccella.
En ny stoffpakke i batikk har jeg satt sammen selv, «Norwegian Forest». 20 stoffbiter i både 30×55 cm og 50×55 cm. Jeg skal sy et enkelt ‘jakt-teppe’ ut av den sammen med en oransje Grunge – men det blir nok i slutten av januar eller i februar. Den må bare bli ferdig til Quilteforbundets årsmøte i mars..
Juleferie og julemarked
Før jul er alltid en god tid til å reise til foreldrene mine. Det er allerede litt stille i nettbutikken, vi begynner så smått med varetelling, og det er rolig på epost og telefon. Sjelden vi får varer direkte før jul heller. Så rundt den 18. desember pleier jeg å reise til Tyskland. Jeg får da både julemarked med meg og har noen dager hvor jeg kan slappe av. For i romjula må jeg hjem igjen, det er romjulssalg, varetelling og årsoppgjør på regnskap.
Men det ble noen fine dager. På veien ned stakk jeg innom en ukjent bekjent i Hamburg. Silke er sammen med meg på The Content Society, blogg-felleskap av Sympatexter. Vi liker hverandre online og nå også offline. En besøk hos bestevenninna i nabobyen sto også på planen. Ellers fikk jeg endelig lov å sove hos broren min i det ubrukte gjesterommet, og slapp dermed sofaen.
Årets første og eneste labbetur – det er SÅ mye mer gøy å jogge i flat terreng!
Fikk også endelig sett en gammel skolevenninne igjen, vi spiste frokost sammen på restaurant i sånn ca 4 timer, for å så treffes noen kvelder senere engang til.
Julemarked er masse boder med mat og drikke, pluss en del vræl og en del fine håndlaga saker. Mens pappa har julepunsj med alkohol, har mamma og jeg barnepunsj uten. En en blanding av eplejuice, solbær og diverse krydder. Varmt så klart.
Jeg hadde rimelig lite lyst til å reise hjem og kunne fint ha tenkt meg ei uke til. Eller to. Men sånn er det da.
Det som ellers skjedde i desember 2022:
Etter jul kom jeg hjem til dette – tykk is på parkeringsplassen. Ble veldig redd da bilen begynte å skli da jeg kom hjem etter etter midnatt. Jeg kunne jo ikke se noe. Brukte neste dag noen timer til å strø, jeg er ikke i god form (må hentes lengre ned fra kommunens sandkasse).Stortsett er det knurring fra Miss Rosali sin side (vår katt til venstre), men nabokatten Mjautcho har klart EN vennlig nærkontakt. Han kommer seg inn ved åpne katteluka fra utsiden.
En nokså intetsigende dag i livet av en sykemeldt med knapt noe arbeidskapasitet. Fikk først med meg at vi har den 12. etter å ha vært våken i noen timer.
Ble vekket kl 4.30 av Miss Rosali fordi det var tomt for tørrfôr. Fikk ikke sove etterpå og sto opp kl 7. i ytterst dårlig humør (ikke i bilde).Jeg gikk tomt for tøy og måtte vaske. Siden samboeren er på messe i Tyskland ble det stor-vaskdag inkl. nytt sengetøy. Og ja, vi har ikke lik sengetøy, fordi vi liker forskjellige ting. Min sort-hvite er selvsydd av Kaffe Fassett bakstykkestoff. Nydelig bomullssateng.‘Hurtigrydding’ på skrivebordet fordi vaskehjelp har meldt ankomst kl 11. Jeg gjør det ikke alltid, men akkurat for tiden har jeg lite energi og må velge hva jeg skal gjøre.Jeg går til syrommet og quilter et batikkteppe til butikken, mens vaskedama vaskebyrået vasker.(egentlig alle 2 uker, men hun har vært syk og det var jo jul. Hun er gull verdt og sparer samboeren og meg for mye krangel :-))Ble sånn ca kl 14 med lunsj fordi jeg ikke ville være i vei. Banan med kesam og solsikkefrø pluss et ulest quilteblad fra i fjor som jeg fant under rydding.Jeg må ta en titt på e-post og rydde og fordele mail i økonomi, må svares, vil leses – det er prioriteringen og jeg får en tom innboks hver kveld. Blitt flink til å slette også. Måtte også holde på med litt regnskap.Fordi jeg glemmer så fort for tiden må jeg lage plan for i morgen. Kiropraktor, kjøpte kattemat og regnskap er mest viktig – så får jeg se hva jeg rekker ellers.Uten særlig mer energi prøver jeg å skrive videre på tilbakeblikk desember…gir opp fort, hjernen er helt lamslått og jeg stirrer bare på skjermen.På jakt etter middagen i kjøleskap oppdager jeg at 3-kilo blokka med Gouda fra Tyskland enda ikke har kuttet seg selv – så det skal jeg få til. Hvitløk i bakgrunnen måtte også hakkes og fryses for å ikke bli dårlig.Mens ‘må-spises-asap’-grønnsaker steker i ovn, velger jeg en film. Fast & Furious 7. Kommer 38 minutter på vei før telefonen går og jeg prater i nesten 2 timer med en venn.Mens jeg prater i telefon klarer jeg endelig å tegne av Minikrea sin quiltet toalettmappe. tror jeg sa kanskje litt ofte ‘hm, ja’ i telefon uten egentlig å ha fått med meg noe. Kremt.Mens jeg holder på å ta pysjbuksa, kommer jeg på at det er min jobb denne uken å sette ut søppelbøttene. Samboeren er jo bortreist. godt at det er stille i gata og jeg kan faktisk gå ut i pysjbuksa :-D. Det ingen ser…god natt.
Om noen spør meg hvordan november var, så er ordet ‘overskygget’ det første jeg kommer på. Lenge siden jeg har følt meg så lite frisk som for tiden. Også lenge siden at jeg kan huske så lite av en måned som nå. Hjelper ikke at det knapt er tatt bilder. Men får se hva kalenderen og telefonen sier.
Alle er syke
Den første uka i november forsvant i sengen, mer eller mindre. Jeg klarte å levere bilen min til verkstedet (dekkskift, en feilmelding og oi, bruksforbud pga glemt EU-kontroll). Så gikk jeg til sengs med influensa og kom meg ikke ut for uken etter. Månedens egenmeldinger tyder på at alle på jobb har vært syk i noen dager, men vi holdt oss flytende på lavt nivå i starten av november.
Butikk-søm – Minikrea 117
Målet var å få sydd mer, og hovedmålet er da å sy påbegynte prosjekter ferdig. I dette tilfelle 2 vesker – en i Heavy Washed Kanvas og en i strikket Softshell. Jeg har sydd veske i softshell før, forgjengeren av den her som er Minikrea 117. Den ble veldig slapsete uten stabilisering. Denne gangen har jeg sydd med H250 på fôrstoffet. Strikket softshell er 2 lag og det ble gaaanske tykk. Men gikk fint. Er nokså fornøyd. Den i Heavy Washed Kanvas har ikke stabilisering og holder fint fassongen. Jeg vurderer å holde sykurs på den, men vil engang til sy den på ‘vanlig’ liten maskin for å se hvordan det går.
Mastermind nettbutikk
Thomas Moen fra Moen&Co og Marthe Kloumann fra Netthandelsskolen har slått seg sammen til å ha ett år med Mastermind for små og mellomstore nettbutikker. Vi er så heldig å få være med og lærer masse nytt. Også er det råflott å dele erfaringer med andre nettbutikker. Alltid skremmende mye jeg ikke kan og vet. Vi var bl.a. litt innom kampanjer og planlegging og mye annet nyttig. Som oftest tar jeg skjermbile eller bilde med telefon og skriver ned etterpå i boka mi med all klok info jeg aldri husker.
Det som ellers skjedde i november 2022:
Foreldrene mine booket ei uke med Cruisebåt og hadde en hel dag opphold i Kristiansand. Veldig hyggelig å se hverandre litt før jeg reiser ned i jula.
Besøk av en god venn, ut til middag med mange forskjellige mennesker
Black Week som har spise mye energi og mye tankekraft. Det som er klar til neste år: tilbake til røttene, betyr kun Black Friday til Cybermonday.
en formiddag med kunnskapspåfyll av Falk Media – snapchat markedsføring, linked in og hvordan man kommer i avisen uten å betale for det.
En lørdag og unntaksvis en fri en i tillegg. På tid med 12 bilder som dokumenterer en dag i livet mitt. Jeg er enda ikke helt frisk etter influensa, men vi fikk besøk av en god venn fra Tyskland som har hus i Norge.
Dagen starter med en søndagsfrokost på en lørdag.Det viste seg i samtalen at vennen aldri har vært i Dyreparken – det var meldt god vær, så sagt og gjort. Lenge siden vi selv var der også.Vi er heldig og det er sol, rødpandaen tar seg en tur gjennom hele innhegningen og markerer hver hjørne ved å riste litt på rumpa. Morsomt å se.Det er i hvertfall varmt nok for en is. Ikke bare oss som spiser, oteren er ute og blir matet med fisk. Dyreparken fikk oter-unger, men ingen spor å se av dem – enda.Gaupene fikk noe mat eller noe å leke med. Typisk katt vurderte den her lenge om posen skulle tas livet av. Så hoppet den med en sats og posen var borte.Ungene hos flodhesten var bare skjønne og den ene hang drikkende hos mora hele tiden vi var der.Lemurene hang og slang, men den her sitter midt i matfatet og peller ut godbitene.Også hos skiltpaddene var det maten som telte. Med tanke på hvor langsom de går spiser de rimelig kjapp.Vi var litt for sent for å se surikatene ute, det ble slett litt kaldt uten sol. Men det hindret dem ikke å stå og glo ut på oss besøkende.4 timer og over 10.000 skritt senere var i hjemme og det ble en kake- og lesepause for alle. Bemerk Miss Rosali i bakgrunn som gjerne kunne ha tenkt seg litt kake.Prøvde meg på laks med spinat innbakt i smørdeig for første gang. Sammen lot vi kvelden klinge ut med en god middag.