Kategori: Tilbakeblikk

Takket Silke husker jeg at 12. i denne måneden er nå på søndag. Dermed er den altså en kjedelig vinter-søndag i livet av en sliten selvstendig.

Jeg starter liksom dagen kl. 00.17 på søndag med å lage med en lapp til neste morgen. Mens jeg spiller en siste brain-dead juvel-spill som krever null innsats, men er litt koselig likevel. Jepp, jeg er tydeligvis over 50 🤣.

Kl. er 9.56 da jeg står opp og gjør litt frokost klar. Vi har ca. 8 kuldegrader, men blå himmel og sol funker alltid. Det er meldt varmegrader for hele kommende uke som betyr det vil bli is på bakken vår istedenfor på bilen.
Det er dog for kald til å gå ut og jeg har planer for i dag.

Kvelden før skulle jeg egentlig bare sjekke om hvordan jeg laster opp resultatet fra språkkurset til UDI. Min søknad om norsk statsborgerskap har ligget på vent pga. at den skriftlige testen ikke ble godkjent.
Men da lå det allerede beskjed at jeg hadde gått godkjent søknaden. Og dermed kan jeg søke pass. Det var fullstendig surreal og uventet, men jeg bestilte time på passkontor med engang.
Dermed måtte jeg allerede finne frem alt som trengs av papirer.

Søndag er ofte den store vaskedagen. Foreldrene mine har reist hjem forrige uke. Jeg har vært i leiligheten og hentet alt sengetøy og håndklær, pluss alt det andre som har hopet seg opp hjemme av fellesvask. Pluss mitt skittentøy. Samboeren vasker sitt (arbeids)tøy selv, det har jeg ikke noe med. Glad for at vi har en tørketrommel, selv om den er veldig opp i årene nå og sikkert ryker en vakker dag.

I lengre tid har samboeren og jeg fantasert om en sånn airfryer – velvitende at vi mest sannsynlig ikke kommer til å bruke den allverdens. For vi spiser lite frittert mat. Jeg kunne tenke meg en kjappere måte å oppvarme rundstykker og ovn-mat med varmluft enn i stekeovn som tar så lang tid til å bli varmt.
Så var tanken om hvor dette skal stå og så ble det storopprydding og ikke minst flytting på kjøkkenet også.

Samboeren skal sy 2 tepper, og fikk lov å plukke fra mitt forrad, heller enn å gå og kjøpe i butikken. Jeg får liksom litt vondt av at han skal bruke MINE fine stoffer, men de blir jo ikke finere av å ligge flere år i skapet. Han mangler mer turkis, men det får han fikse selv. Ikke sikker at han får lov til å bruke alt han har plukket. Har en grønn med frosk og en grønn med hodeskaller som jeg helst vil beholde i samlingen min.

Energi-nivået er for tiden såpass skjør at jeg trenger jevnlig pauser. Disse tilbringes som oftest med en bok i hånda. For tiden med Fan-Fiction fra Archive of our own – der kan man laste ned via epost til Kindle, noe som passer meg veldig bra. Favoritten er alt som henger sammen med Tamora Pierce sine fantasyverden – Emelan og Tortall. Om du jakter etter sterke jentefigurer med eller uten magi er du riktig her. (jaja, det er young adult fantasy, so what). Cola slår aldri feil.

Litt jobb må til underveis, jeg jobber med innhold til en del eposter i forbindelse med at min Stoffkurs snart settes i gang igjen. Har du lyst til å bli med? Du kan melde deg på her – men kun 3 dager til: https://kurs.stoffdronning.com/stoffkurs:

Jeg tar bilde av syrommet, for å være sikker på at jeg husker å rydde på syrommet. Ikke tro at det ble noe, nei.

Klokka er ikke er mer enn 16:34 da sola forsvinner i vest. Kjedelig. Men rundt lunsjtida har vi nå allerede igjen lys ved samboerens PC, et klart tegn for at sola har snudd.

Vrimlekatten må ut en tur – for å så sitte foran den andre balkongdøra og klage fordi den er lukket. Gah. Da får hun være litt ute. Føles iblant som å jage småunger ut i den friske luften, lol.

Klokka er 19, vi er ferdig med middag, og jeg er nødt til å hive meg på regnskap for november/ desember. Det må leveres. Og det er liksom det som avslutter dagen. I tillegg til flere eposter.

Om du vil sjekke ut andre som driver med 12 bilder på den 12. i en måned, da følger du «Draussen nur Kännchen», skroll helt ned og da er det mange andre.

Alt føltes kaos, men noe falt på plass.

Å sette seg ned for å skrive dette tilbakeblikket har vært tyngre enn forventet. Når jeg ser tilbake på året som gikk, føles det som om jeg har møtt motbakker overalt. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke har fått til det jeg ønsket, og hjernen hvisker stadig at det meste har vært en fiasko. Samtidig vet jeg, innerst inne, at det ikke er hele sannheten – men det krever innsats å grave frem det som faktisk gikk bra.

2024 var et år preget av store svingninger. Det startet med full energi og pågangsmot, men endte i utmattelse og frustrasjon. Mellom disse ytterpunktene har det likevel vært små seire og øyeblikk som har gitt glede og stolthet, selv om de kan være vanskelige å se i øyeblikkene der tvilen får overtaket.

Å skrive dette er min måte å sette ting i perspektiv på – å finne tilbake til det som var positivt, og lære av det som ikke gikk som planlagt. 2024 har gitt meg verdifulle erfaringer, selv om de ofte kom med en bismak. Og midt i alt det kaotiske har jeg lært en viktig ting: Det handler om å skape rom for glede, selv i de periodene der livet føles tyngst.

Dette tilbakeblikket er en ærlig oppsummering av året – på godt og vondt – og en påminnelse til meg selv om at fremgang ikke alltid handler om perfekte resultater, men om å fortsette, uansett hvor tungt det kan føles.

Mine høydepunkter i året 2024 som gikk

Mitt første onlinekurset blir til

I årevis har jeg pratet om onlinekurs og beundret andre som får det til.
Etter å ha brent mange tusen euro og kroner på den ene og den andre som skulle hjelpe meg å lykkes, måtte jeg til slutt innse at det ikke blir noe av dersom jeg ikke endelig tar tak selv.

Så, da Sigrun holdt sine årlige «12 Days of Masterclass» jula 2023, hoppet jeg på toget hennes og meldte meg på Somba Kickstart. Med full energi startet jeg året og var fast bestemt på at dette skulle bli noe.
Og noe ble det – endelig! Jeg ble overdrevent dedikert, og etter mye banning og jobbing fikk jeg nesten 1500 syglade mennesker til å delta på mitt første onlinekurs – fire uker om stoffer og forskjellige kvaliteter, hvordan de er laget osv..
I tillegg booket 90 mennesker etterpå en plass i mitt nye kurs om vatt og vlieseline. Min første omsetning på onlinekurs, og jeg var ganske stolt av det.

Kickstartvinner

Det mest overraskende var at jeg ble kåret til vinneren av programmet! Jeg fikk en MacBookPro som belønning – eller straff 😂. Jeg som hater Apple brukte uhorvelig mange timer på den for å bli kjent, for å finally gi opp og selge den.
I oktober fikk jeg til og med en pokal på Sigruns live-event i Zürich.

Pokalen i kofferten førte til en lengre pause i sikkerhetskontrollen på vei hjem. Den måtte selvfølgelig pakkes ut og vises frem – den kunne jo inneholde noe eksplosivt, haha. Og la meg si, det var VELDIG mye trafikk i kontrollen akkurat da. Så klart føltes det som om absolutt ALLE så på meg, mens jeg sto der og forklarte hvorfor jeg har en pokal i håndbagasjen og hva den var for…

Vi kjøper «ferie»leilighet

I flere år har jeg drevet samboeren til vanvidd med ønsket om å bo i byen eller ha en liten leilighet der. Noe mellom 20 og 40 kvm og til en pris mellom 1 og 2 millioner kroner (som det knapt finnes noe av lenger).

Tilbake i 2023 så jeg på alt av små leiligheter i Kristiansand sentrum. Jeg sjekket ut alle blokker, både sameier og borettslag, og leste møtepapirer for nesten alle.
Vi ga bud på en leilighet i et borettslag, 10 minutters gange fra butikken, men nådde ikke opp. En annen leilighet i samme blokk hadde jeg sett på tidligere, men jeg havnet i småkrangel med megleren av ymse, men uskyldige grunner. Vi var nok begge litt bitchy den dagen, haha. I tillegg syntes jeg prisen var for høy, spesielt siden andre leiligheter i blokka kostet det samme, men var i bedre stand. På grunn av megleren valgte vi å ikke gi bud.

Desember 2023, var leiligheten fortsatt usolgt og annonsen inaktiv. Megleren var fortsatt like bitchy og lite interessert, så i januar kontaktet jeg selgeren i Oslo via LinkedIn.
Det endte med at vi ble enige om en lavere kjøpspris, og vi overtok leiligheten 9. april 2024.

På overtakelses-tidspunktet var jeg opptatt med det nye kurset mitt, påsken og annet. Jeg hadde brukt opp det meste av energien på det første kurset, fikk ingen pauser, hadde mye hengende over meg fra første kvartal, og omsetningen var på vei nedover – noe som skapte hodebry.

Et oppussings- og kjøkkenmareritt

EGENTLIG skulle vi bare male soverommet, men så oppdaget vi at gulvet på soverom var styggere enn forventet og når vi bytter på soverom kan vi jo bytte i gangen. Og likegodt videre til stua. Og flisene på det åpne kjøkkenet.
Maling ville ikke holde, tapetene holdt på å ramle ned fra veggen, skapdørene var dårlig malt, og – hvor ofte får man 20 % på kjøkken? For IKEA hadde kjøkkenkampanje, 20 % rabatt på alt.
Dette var starten på selvforskyldt oppussingsmareritt.

Jeg avklarte med rørleggeren at noen rør kunne legges om – dette var mens det gamle kjøkkenet fortsatt var på plass. «Ingen problem,» sa han.

Det gamle kjøkkenet ble solgt for lommepenger mot demontering og henting. Samtidig bestilte jeg, i siste liten, et nytt kjøkken. 60 % av det skulle leveres 10. juni, resten i slutten av august. Greit nok. IKEA solgte tre ganger så mange kjøkken som planlagt og hadde leveringsvansker.
Jeg planla med litt slingringsmonn, droppet noen skap til videre avklaring, og gjenbrukte noe jeg allerede hadde.

Etter mye styr med gulv og vegger på kjøkkenet (mest samboeren, jeg hadde lavt energinivå og fokuserte på annet) var det blitt juli. Rørleggeren hadde bare tid til å konstatere at rørene ikke kunne legges om likevel, før både han og elektrikeren gikk ut i sommerferie. Jippi.

Jeg kastet meg rundt og planla kjøkkenet på nytt ut fra skapene jeg allerede hadde bestilt. Underveis ombestemte jeg meg angående fronter til benkeskap, og vi gikk fra L-kjøkken til U-kjøkken. Dette førte til at vi trengte flere og andre skap. Jeg ville ikke ha benkeplata høyere enn brystningshøyden på vinduet – 87,5 cm – noe som betydde en sokkel på kun 3 cm, laget av listverk.

Fra august til november var hele leiligheten en støvete byggeplass. Jeg var frustrert stort sett hele tiden fordi jeg ikke hadde energi til å gjøre noe. Til slutt ba jeg en nabo om hjelp – han monterer IKEA-kjøkken som hovedjobb.
Han fikk montert skrog til benkeskapene, kjøl-frys-kombien og oppvaskmaskinen for meg, inkludert den lave sokkelen. Etter det klarte jeg å montere veggskapene selv og kom meg sakte, men sikkert videre. Elektrikeren dukket også opp igjen for å legge kabler.

30. oktober var jeg klar til å bestille benkeplate hos IKEA. Kontrollmåling ble gjort 5. november.
8. november dro jeg til IKEA for å betale, bare for å få beskjed om at plata allerede var betalt, men at kontrollmålene manglet. Javel, det var sent på kvelden etter en lang arbeidsdag, jeg følte meg dum og dro hjem.
Men noe føltes ikke riktig. Noen dager senere fikk jeg en e-post om at kontrollmålene fortsatt manglet for at plata kunne settes i bestilling, men at de skulle kontakte meg igjen.

Dette forsvant litt ut av hodet mitt, siden jeg var opptatt, skulle til Sveits, og hadde generelt lite energi. Det jeg hadde, brukte jeg på å jobbe i leiligheten ved siden av alt annet – fordi leiligheten skulle være «klar til bruk» 22. desember, da foreldrene mine skulle bo der på julebesøk.

8. desember, på søndagsåpent, dro jeg til IKEA igjen for å si ifra at benkeplata IKKE var betalt – jeg fant ingen kvittering. (JA, jeg hadde rett, haha). Han stakkars ansatte var helt knust. Ny leveringsdato: 23. januar 2025.

Så nå improviserer vi med gamle benkeplater. Vaskehjelpen kom 20. desember, og en venninne og jeg fikk satt sammen seng og annet – samboeren hadde da allerede reist til Tyskland til mora si.

Natt til 23. desember kom foreldrene mine med midnattsferja, og leiligheten var ok å bruke, selv om den ikke var ferdig.

Hele prosjektet har kostet meg langt mer nerver, energi og sparepenger enn jeg kunne forutse. Og dette blir definitivt det aller siste kjøkkenet jeg rører noe som helst på selv i dette livet!

Omsetningsnedgang og likviditet – kampen om overlevelse

Det er aldri hyggelig å skrive om de tingene som er noe dritt, men en stordel av året ble negativ overskygget av stigende renter, fallende omsetning og dermed dårlig likviditet.
Bekledningsstoffer bestiller vi stort sett et halvt år i forveien – så om jeg bestiller vinterstoffer i mars har jeg jo en forventning om hvordan jeg tror høsten blir.
Det ble mye verre enn jeg kunne tenke meg. Siden oppstarten har det kun gått oppover – vi har aldri hatt allverdens overskudd, men vi har vokst. Også i 2023 hadde vi fortsatt vekst fordi vi jobbet hardt for det. Selv om vi merket lokalt i butikken en nedgang allerede i 2023. Jeg er litt lost når det gjelder å håndtere nedgang – vi har aldri hatt det før. Så er det mange ting vi ikke kan gjøre noe mer. Husleie f.eks. er blitt skyhøy. Vi eier halve lokalet, rentene har økt med 20k siden slutten av 2022, det tilsvarer en 60%-stilling i butikk som måtte kuttes. Dermed er vi skrapt på personal også, ingen flere besparelser der mulig heller. I tillegg har en student-ansatt ikke mulighet til å jobbe i uka lenger.
Markedsføring er det ikke mulig å kutte heller, tvert imot. En vi jobber sammen med er store deler av året syk, betyr den omsetningen kommer ikke heller.

At kollegaer ikke har det bedre trøster lite, mange ser prisdumping som eneste mulighet å selge noe. En butikk kjører agressiv salg hele året, mange kunder har mindre penger å bruke og mange av oss har nok mer enn nok stoffer hjemme. Vi velger å stenge en dag i uke fra august for å kunne jobbe mer med nettbutikken og drive med live-shopping.

Min fokus flyter og er alt unntatt fokussert. Energi-nivået synker fortere enn jeg klarer å fylle på. Også bruker jeg veldig mye tid på å bekymre meg over alle og enhver, og ikke minst er jeg redd å ikke kunne betjene mine forpliktelser og gå konkurs. Spesielt lokalt mister vi mange kunder, det betyr vi selge rmange færre symaskiner, noe som er utgangspunkt for at vi kan holde på lokalt.
Jeg holder ut til november og så blir jeg delvis sykemeldt fra desember. Uroen i kroppen vil ikke forsvinne og jeg har mange symptomer hvor jeg ikke vet om det er stress, overgangsalder eller noe annet.

Andre gode, morsomme, eller spesielle momenter i 2024

Fasitten min for 2024

Hva er jeg stolt på i 2024?

Her måtte jeg be ChatGPT om hjelp. Jeg matet inn hele teksten og ba den å fortelle meg hva jeg kan være stolt av. Dette klarer jeg ikke selv. Hjernen min skriker bare «INGENTING» og overdøver alle hjerneceller som prøver å komme til hjelp.

1. Gjennomføring av mitt første onlinekurs: Å få nesten 1500 deltakere og 90 videre til et nytt kurs er en prestasjon jeg tydeligvis kan være stolt av. (Hjernen hvisker: jaaa…men du har jo holdt på i 14 år og er ikke nybegynner)
2. Å bli kåret til vinner av Somba Kickstart: Jeg viste både meg selv og andre hva som er mulig med dedikasjon og hardt arbeid. (Jeg la dette stå, men det er lett å avfeie det og ikke tro på det. Fortsatt mystisk hvorfor dem valgte meg, men jeg aksepterer).
3. Å kjøpe og oppgradere leiligheten: Til tross for utfordringer og utmattelse fikk jeg ferdigstilt et stort prosjekt og gjort det klart til bruk. (Jajaja…men vi trodde jo at vi var klar til sommeren og kunne være der litt selv og leie allerede ut de 30 dager vi har lov til å leie ut. Huff. *himler med øynene*)
4. Å stå i motgang: Jeg holdt virksomheten i gang gjennom et år med omsetningsnedgang og personlig stress – det krever styrke og utholdenhet. (Ah, føkk you ChatGPT! Men ja, vi hr klart oss til nå og skal nok klare oss litt til, men endringer må til).
5. Å bevare humoren midt i kaoset: Min evne til å le av utfordringene, enten det er kjøkkenmareritt eller flyplasskaos, viser hvor viktig det er å finne glede selv i tøffe tider. (Takk farmor, du som alltid fant noe positiv i absolutt alt).

Hva var min beste avgjørelse i 2024?

Å endelig ta et skritt tilbake og gi meg selv tillatelse til ikke å være «overalt» hele tiden. Jeg valgte å fokusere på det som virkelig betyr noe for fremtiden min, og begynte prosessen med å si farvel til den gamle måten Stoffdronning var organisert på. Dette åpnet opp for å utforske nye løsninger både for lokalbutikken og bruken av lokalet. Det føltes som et viktig skritt mot å gjøre virksomheten mer tilpasset mine mål og verdier.

Hva har jeg lært om meg selv i 2024?

• Jeg har innsett at jeg fortsatt prøver å gjøre for mye på én gang og ofte ender opp med å brenne meg ut, noe som skjedde igjen i år høst.
• Jeg har også lært at jeg har en vei å gå når det kommer til å be om hjelp – noe som absolutt IKKE faller meg naturlig.
• Fortsatt har jeg evnen til å kaste meg rundt og gjennomføre nødvendige endringer når det virkelig gjelder. Selv om dette koster meg mye mer krefter enn det gjorde før.
• Også har jeg blitt veldig bevisst på at jeg er lei av min nåværende livssituasjon og ønsker å ta grep for å skape en forandring.

For første gang i 2024 – dette har jeg ikke gjort før.

Det er ikke mange første ganger når man har bikket 50. Om ikke man jobber for det. Men noe første gang ble det likevel.

I april – på vei hjem fra bloggertreffet i Stuttgart – ble jeg helt uforventet plassert i første klasse på flyet til KLM. Mens jeg skulle boarde pipet skanneren hennes og jeg fikk ny plassbillett. Jeg vet ikke hvorfor, vi var 4 stykker. Det var langt ifra fullt, så ingen grunn til å gi oss en bedre plass. Jeg ville aldri frivillig bruke penger på det, jeg synes ikke det er verdt det på de korte turene jeg tar. Kristiansand-Amsterdam og så videre flere steder i Tyskland. Først trodde jeg, jeg fikk en hel pakke med kjeks, i stedenfor den ene vi pleier å få. Men nei, det som så ut som en boks med praliner inneholdt en hel middagsmeny!

Jeg har søkt norsk statsborgerskap. Siden slutten av juni tillater Tyskland dobbel statsborgerskap. Betyr vi slipper å fylle ut 15 sider med skjema om hvorfor vi må beholde den tyske om vi skal ha en annen. Nå kan man ha 2 statsborgerskap om hverandre. Etter 20 år i Norge er jeg nok ikke bare tysk lenger, så jeg fylte ut masse norske digitale skjema, besto statsborgerprøven og leverte alt etter 3 måneder ventetid til politiet i Kristiansand. Så klart tok jeg først turen til det gamle politihuset, men rakk heldigvis likevel min avtalt time i det nye huset. Min norsktest høyere nivå ble ikke godkjent, fordi den var skriftlig, det fikk ikke hun ved politiet med seg. Så ingenting er ferdig behandlet, jeg venter fortsatt på brevet at jeg har bestått den muntlige B2-testen fra desember. (Den er bestått, men mangler skriftlig beskjed).

Havrafting – det har jeg ønsket meg i evigheter. Jeg fikk gavekort av samboeren, men måtte til slutt egentlig fikse det selv. Vi var dødsheldig med været, det var en sykt kul og spennende fin tur – så klart likte jeg best å kjøre med 100 km/t over havet. Det var verdt hver krone, jeg smilte fra øre til øre og det var den beste følelsen av absolutt frihet i år.

Konsert i utlandet. Og dette er en første gang. Mens Mannen og jeg var i Sveits var det konsert med Lindsey Stirling i Zürich. Jeg fikk oss en av de få billettene som var igjen. Jeg er ikke en stor fan, kjenner ikke til mye hun har gjort. Men hun er en selfmade-women uten like og jeg beundrer hun for at hun ikke lot seg hindre av noen som sa dans, sang og violinspill går ikke sammen. Hun viste at alt er mulig om du tror på det. Det var en helt magisk konsert som berørte på mange måter.

Hva har jeg lært i 2024? Hva var min viktigste leksjon?

Jeg har endelig og forhåpentligvis for alltid lært at det ikke nytter å delegere en jobb jeg ikke selv forstår. Når jeg mangler bestillingskompetanse, blir det umulig å følge med på hva som skjer, bidra aktivt, eller gi klare instrukser om hva som må gjøres.
Det har vært en dyr leksjon – jeg må sette meg inn i det grunnleggende selv før jeg søker hjelp – ellers ender jeg igjen opp som en forvirret tilskuer som heller ikke kan følge opp når noe går galt.

Hva er jeg ekstra takknemlig for i 2024??

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har blitt kjent med så innmari mange kule og flotte mennesker i 2024.
Blant de mest viktige er Silke – som nylig flyttet fra Hamburg til en Nordsjø-øy. Det gjør det litt mer vanskelig å treffes, men vi får det nok til uansett.

Og jeg er ekstra takknemlig for at vi har et badekar som jeg har virkelig brukt flittig. Jeg har vært mye kaldt inni meg, lav blodtrykk, overgangsalder, bekymringer. Da er ingenting så godt som å kunne bare gå og legge seg i det varme vannet.

Jeg er takknemlig for at jeg har råd til rommet i kollektivet i Tyskland (i naboskap til foreldrene mine). Dette gjør det mulig å reise og jobbe derfra.

Hva gikk kjempebra i 2024?

Det som gikk mest bra var faktisk mitt første og andre live online-kurs. Og at jeg klarte å holde på kurs på knapphull – til tross for at jeg ble syk og måtte forskyve den. Kurs på symaskinsnåler og applikasjon.

Og jeg er ganske så stolt over at samboeren og jeg har kjøpt den leiligheten.

Min 2024 i tall

• Min Instagram-side (som nylig ble fra privat side med katter, quilting og random stories til en bedriftsside):

• Facebook-følgere på Sybedre: siden er nokså splitterny, jeg laget den nå i desember. Det var bare SÅ forvirrende å fikse det på Facebook og jeg begynner å miste litt oversikt over alt som har med Stoffdronning, SyBedre og alle grupper jeg administrerer å gjøre.

• Besøkende på sybedre-nettsiden i 2024 (jeg opprettet en sporing i mai, så den er ikke alt uttømmende her): 4752 var innom og oppholdt seg i snitt 5 minutter og 4 sekunder.
• Antall nye bloggartikler: 15 (inkl. denne. Det er faktisk 10 mer enn i 2023. Selv om jeg tar med at 12 er de 12 av 12 – bildeartikler, men bedre enn ingenting).
• Min domain-authority: 14
• Antall nyhetsbrev-abonnenter: 0 (den er vanskelig. Stoffdronning har for tiden en kombinert plattform med SyBedre, så jeg kan ikke helt si, hvem som har hvor mange hvor. Bloggen har for tiden ingen egen nyhetsbrevliste, det skal jeg gjøre noe med i 2025).
• Antall gjennomførte onlinekurs: 5
• Antall skritt i 2024: 2.647.839 (er jo ikke 100% troverdig, men nokså okay)

• YouTube music – som jeg abonnerer siden mai eller noe – sier jeg har følgende 4 titler som favoritter i år. Hele mitt Recap 2024-liste deler jeg gjerne.

• Og ikke minst – det er sånn startsiden i bloggen ser ut nå om dagen. Klar for en remake, men det får bli med videre til 2025…

Mine mål & ønsker for 2025

Hva jeg skal gjøre bedre eller annerledes i 2025?

Jeg skal prioritere helse. Også skal jeg tenke mer på meg selv og stake ut veien videre på mine neste 15-20 år. Jeg skal bry meg mindre om hva kunder eller leverandører forventer.

Disse eventyr skal jeg oppleve i 2025

• Jeg gleder meg allerede voldsom til årets sytreff jeg er med på i starten av februar. Vi er en gjeng som tok kurslederutdanning i tyske Patchworkgilde og møtes en lang helg for å sy sammen. I gøkk i Nordtyskland 🥳
• I slutten av august skal jeg på en laaang biltur. Aleine. Som i gamle dager da jeg var halvparten så gammel som nå.
  Jeg skal besøke en bekjent-kanskje-en-dag-venninne i Nord-Italia i Ingenmansland. Og jeg har lyst til å nyte selve turen og kjøre landeveis. Betyr 3-4 dager underveis. Jeg håper det er varmt nok for å sove i bilen, skal se.

Store prosjekter jeg skal hive meg på i 2025

Stoffdronning tar neste steg – det skal skje endringer lokalt for å møte fremtiden med en tydeligere retning. Hvordan dette skal se ut vil tiden vise, men jeg jobber med flere muligheter bak kulissene. Dette vil frigjør tid jeg kan bruke på onlinekurs og i nettbutikken. Og på mer fritid – helt optimistisk tenkt.

Måter å jobbe sammen med meg i 2025:

Har du lyst til å bli bedre til å sy, så er du hjertelig velkommen i mine live onlinekurs.

Stoffdronning lever av nettbutikken sin – så har du lyst på nye stoffer stikk innom og se om ikke du finner noe. Har du lyst på en ny symaskin og vet ikke hva, ta kontakt, så finner vi den riktige til deg.

Mine 6 mål for 2025

• fullføre minst 3 egne kreative prosjekter i løpet av året – jeg har en del halvferdige eller påbegynte quilt liggende og vil gjøre dem ferdig. Det er en ting å lage ferdig plagg som er beregnet til butikken eller til meg selv, men den ekte sygleden får jeg av å drive med patchwork og quilting.
• lansere 2 nye kurs eller workshops innen utgangen av det første halvåret – jeg har en god del ideer, jeg må ‘bare’ prioritere dem og ejg har SÅ lyst til å ha en sommer syskole.
• sette av en stressfri kveld i uka til en aktivitet som gir glede – og dette helst sammen med samboeren. Vi gjør altfor få ting sammen.
• sende ut minst ett inspirerende nyhetsbrev i uka – det kan være fra Stoffdronning eller fra SyBedre. Det kan også være i forbindelse med nye blogginnlegg her.
• trene tre ganger i uke for 30 minutter for bedre helse og velvære – jeg synes synd på meg selv at jeg sluttet å løpe, så det vil jeg gjerne ta opp igjen. Jeg trener også en gang i uka med en personlig trener på styrke, det skal fortsettes med.
• lære meg ny programmvare for bedre live-sendinger – jeg har fortsatt et godt stykke vei å gå når det gjelder programmvaren jeg bruker på onlinekursene. Også avsluttet jeg jo StreamYard som slett ble for dyrt – dem mer enn doblet prisen. Så skal jeg sette meg inn i dens erstatning og lære å lage enda bedre Zoom-presentasjoner.

Min motto for 2025: 

Lev mer, le mer, skap mer

Desember. Jeg tror jeg går og spyr litt. Jeg vil ikke at året blir slutt, den har vært så tungt de siste 4 månedene at jeg ikke føler jeg vil avslutte året på den måten.
Men til i dag, 12 bilder av den 12.

Starter dagen kl. 9 på kontoret med Blog&Business-Talk i TCS plus – The content society fra Judith. Hadde ikke tid til frokost hjemme, så det blir en kakao i butikken.

Mens jeg lytter fikser jeg knapper som kom opp med feil i varetelling på onsdag. Heldigvis finnes alle, men flere har av en ukjent grunn samme strekkode.

Etterpå pakker jeg en privatpakke. Jeg fikk ENDELIG solgt den MacBookPro jeg gjorde meg fortjent for i Kickstart-programmet i april. Forresten, Sigrun har igjen gratis «12 days of masterclass» i romjula, definitiv verdt til å bli med på.

En siste levering med sytilbehør er kommet – julegaver for syere vi ventet på.
Jeg registrere dem inn via varetelling, sånn at jeg slipper å telle engang til.

Kl. 15 har jeg en ‘belønning’ på dagsorden. Virtuell julebord med musikk, dans og quiz med Sigrun og mine medstudenter.

Jeg skal zoome med en venninne, men skjerme blir sort. Mens vi zoomer via telefon plukker jeg frem pc ut av skapet kobler av alle kbaler og kobler alt på igjen. Rydder samtidig pulten og alt annet rundt.
Skjermen funker dessverre fortsatt ikke. Jeg gir opp.

Stempler ut. Glad for Tidsbanken som holder styr på våre arbeidstider. Og ferier. Og alt annet som har med ansatte å gjøre.

Sitter altså en halv time i den iskalde bilen, fordi vi fortsatt prater. Kan jo ikke ha zoom på og kjøre. Takk til Silke som sørger for at vi har et bilde å legge ut på hver vår blogg.

Jeg hadde gledet meg til å bli med på Masterclass til Felippe Nardi (som driver med hvordan utnytte Zoom bedre) og er overrasket over hvor mange menn han har med seg der. Det bekreftet for første gang for meg at menn kjøper av menn, mens kvinner kjøper av kvinner OG menn. som igjen sørger for en skeivfordeling av pengene.

I nærheten av midnatt kommer jeg på at jeg må sette ut resten av papiravfall – den tømmes jo kun 1x i måneden. Er jo meg som produserer mest av det i huset.

Jeg skal finne ut av noen statistikk i Zoom og har et møte med meg selv via telefon og PC. Hjernen er allerede i dvale og jeg kommer ikke på at jeg må ha Zoom på pc og ikke kun i skyen for å få det til.

Avslutter etter midnatt med å skrape på flax-julekalender. Per nå har jeg vunnet 50 kr, men har fortsatt sjanse på 1 million….sikkert….

En dag fra helvete…overraskende nok klarte jeg 12 bilder.
Telefonen ringer kl. 8.12. Enda en ansatt er syk. Betyr jeg er helt alene. Med ansvar for butikk og nettbutikk.
Det er også siste dag før jeg reiser bort for 12 dager, så det er ikke en kort to-do-liste jeg har fra før av. Da er det bare å hoppe ut av senga og kjøre omgående til butikken.

Min første tur i butikken går til naboen. Siden jeg er alene må jeg fikse meg mat som kan spises i butikken, jeg kan jo ikke gå til pauserommet og sitte der. Også do-besøk er kun mulig om jeg har en kunde som kan vokte butikken. Veldig optimistisk velger jeg både frokost og lunsj, intetanende at jeg trenger 5 timer for å spise jogurten min.

I hu og hast springer jeg etterpå til postkontoret, en kunde-retur skal hentes, før den sendes i retur. Det er jo blitt innmari korte hentetider 🙁

Kl. 10 åpner jeg punktlig. Kl. 13 er jeg så heldig at det kommer 2 kunder jeg kjenner godt til og som skal se litt på lappestoffer. Jeg ber dem å vokte butikken mens dem kikker og hente meg når det er andre kunder. Dermed rekker jeg å pakke dagens ordre pluss hovedsendingen (pakke til postkasse sendes som en samle-sending som blir splittet hos PostNord-terminalen på Alfaset). Litt tidlig, men bedre enn ingenting.

32 kunder senere er det kl. 16 og jeg stenger butikken. Få endelig sitte for første gang i dag. Har vondt i både ryggen, ben og føtter. Får også tid til å spise salaten som har stått på benken hele dagen. Det er en god del mer arbeid som venter.

En kunde har bedt om Happy Mini i lilla – stoffpakker med 8 stykk vevd bomull i 15*55 cm størrelse. I fix – og ser hvor lite lilla stoffer vi har, huff. Er bedre utvalg i batikk enn vanlig vevd, men jeg fikser 2 forskjellige pakker. Bestemmer meg å ikke bruke tid på bretting og pakking, men lager bare ‘provisoriske’ bilder.

Jeg er veldig sliten. Jeg er jo ikke 100% frisk jeg heller. Overtenking og min fortsatt like lang to-do-liste gjør får jeg en liten meltdown og må legge meg en halv time på sofaen på kontoret.

Egentlig var min plan å legge ut de lekre nye Jule-French Terry fra Swafing, men dette må dessverre vente. Juledekorasjon i butikken er nå viktigere.

Utstillingsvindu gjorde jeg allerede dagen før litt mindre ved å sette inn Billy-hylle og flytte symaskinsbager. Der de står trengs til et reparatur-hjørne, i tillegg er det mer naturlig å ha dem ved symaskiner. Det er overraskende hvor lang tid det tar og henge opp 3 stjerner, legge ut litt plastgrønt, klippe en rund duk (er mester på runde duker med hjelp av kulepen, målepinne og saks, haha). Ikke særlig avsnsert klær på dama heller, kun ribb som var på fra Halloween og julestoff som topp.

kl. 20 forlater endelig butikken. Julestoffene lå der fra før, men jeg måtte flytte alt ferdig oppklipp som var julete og lage litt utstilling her på toppen. Var ikke lett å se at det var jul.

Vel hjemme er det første jeg gjør å slå på pc-en og trekke stoffene jeg har brukt i utstillinge fra beholdning. Det er reklamekostnader.
Også legger jeg ut lilla Happy Mini til kunden.

Jeg springer mellom Pc, ferdig vasket tøy og diverse, for jeg må jo pakke bilen klar. Kjøleboks skal med pga evtl. mathandling. 2 plastbokser, posen med kjøle-elementer. Litt ‘posttjenester’ – en vennninne har en pakke til familien sin, samboeren en pose krimbøker til foreldrenes leietaker.
Ikke minst vanlige klær og løpeklær (håpet dør sist – sier vi på tysk). Og spå klart ferdig utklipte syprosjekter som jeg er sikker på at jeg skal klare å sy denne gangen. Kremt…

I siste sekund – og allerede etter midnatt – kommer jeg på at Black November-nyhetsbrev uke 2 må ut. Jeg er nesten ferdig da jeg krasjet alt ved opplastning av siste bilde. Gjett hvem som måtte skrive nyhetsbrev på nytt…..
Siden jeg er trøtt og sliten og lei er det nokså uten filter. Ærlig og rett fra levra…de som ikke liker det får bare melde seg av…

Klokka er ett da jeg faller i seng og prøver å søve…

Ikke alle dager er like gode. I dette tilfellet en lørsdag jeg er alene i butikken, det er ok nok. Men jeg har vært syk i hele uka og allerede 5 jobb-dager bak meg.

Starter dagen litt over kl. 9 på kontoret med å lese noen e-poster. Ser helt tilfeldig at det er 12. i måneden som betyr 12 bilder som skal tas. Tradisjonen finnes det mer om hos Caroline fra Draußen nur Kännchen.
Jeg er ikke våken, nokså forkjølet og 1. frokost består av en sånn sugepose til småbarn – innhold eplemus og frukt. JEG synes det er helt okay å spise det som voksen. Bedre enn sjokolade i alle fall og dugelig om man ikke gidder å skrelle og tygge på frukt innimellom.

Det er kun 7 ordre fra dagen før. I treg fart plukker jeg fra lager og klipper stoff i butikken. Bilder skiller kanskje 15 minutter, så like dårlig og lystløs som før.

Jeg har en halv time igjen. Nok tid for å springe i shit-vær til Coop-nabo for noe mat som skal vare i mange timer. Når jeg er alene i butikken kan jeg ikke gå og ta ordentlig pause underveis. Det pleier å gå fint, men likevel. Går for 1000 kalorier i form av Pizzabaguette og Cola.

Spiser på kjøkkenet mens jeg leser avisen. Får så vidt med meg at det blir 10 og at jeg må åpne butikken.

Velkommen altså. Den første timen blir uansett stille som alltid, så jeg trenger hverken å smile eller være hyggelig. Det er alltid nok å gjøre, selv uten kunder.

At jeg har litt hjernetåke vises da jeg lager en stoffrest klar til butikk. Dessverre skriver jeg ut på feil printer. A4-prislapp istedenfor fra etikettskriveren – jaja, skjer ikke ofte men av og til.

Timene går, jeg har både snille kunder og masete kunder. Kunder som kan hjelpe seg selv og de som ikke kan det. Kunder som kjøper stoff til å lage garderoben sin og de som kun skal ha en trådsnelle eller en knapp.
Siden vi på sikt ikke kan leve av knapper og reparaturlapper, tar jeg en prat med naboen. Også ringer en lokal kollege og tenker nye tanker.

Etter stengetid kl. 16 har jeg en del å gjøre med pengene (veksle, telle, gjør klar til bank, fikse nye skjema osv.
Dermed glemmer jeg også helt å ta flere bilder. Det kommer jeg på da jeg er hjemme kl. 18 og oppdager at det er tomt for kattemat.

Jeg har alltid vært ganske så glad i puslespill og det funker ypperlig på PC også. For tiden er det ‘mat’ jeg liker å pusle, men egentlig alt som har masse farger. Er dog ikke glad i landskap eller dyr, det synes er grusom kjedelig.
Jeg velger stortsett de største med over 400 opptil 600 deler.
Om du tror det er lite, det trodde jeg også i starten. Men det er definitiv nok for en mellomstor PC-skjerm.

Heldigvis lager mannen mat imens jeg henger og spiller. Jeg er likegyldig i hva han lager, bare at ikke JEG trenger å lage noe. Vi deler på matlaging, men jeg har vært syk hele uka og gidder ikke for tiden.

Klokka er ikke mer enn 8 på kvelden, men jeg bestemmer jeg for å hoppe i badekar med noe forkjølelses-skumbad. Også fordi jeg fryser fælt innvendig liksom.

Dessverre er det fortsatt for tidlig for å legge seg. Jeg får litt ‘sy-motivasjon’ av en bekjent og setter meg for å sprette opp 60 cm overlocksøm. Leste ikke helt riktig hva som sto i mønstret (–> sy fast den ene siden av ribben). Klarer ikke å konsentrere meg mer og tør ikke å sy noe.

Skal rydde litt, men Mini Charm Packa MÅ bare legges ut til mønster. Jeg er veldig sikker på at jeg kommer til å sy noe før jeg legger meg. Dessverre ikke. Hjernen minner meg i siste sekund at jeg IKKE skal begynne noe nytt nå. Det ligger altfor mange påbegynte og halvferdige saker rundt. Det er jo derfor det er så uordentlig. Så jeg ryddeer hele greia igjen da.

Etterpå er det heldigvis sent nok for å legge seg med en bok og varmeflaske.

Dette er en dag hvor jeg kunne ønske å være ansatt og ikke drive for meg selv. Når ingen kan jobbe er det sjefen som må. Og det er helt uinteressant om jeg føler meg helt elendig eller ei. En butikk midt i sentrum kan ikke stenges pga. sykdom – det går bare ikke. Men det går forbi som så ofte. Jeg er jo glad at det er en lørdag og ikke en vanlig dag. På en hverdag ville det bli nettbutikk-pakking i tillegg og ørten telefoner, pluss administrasjon.

Det er lett å tro at ingen er interessert i kjedelige hverdager og jeg synes ikke det er lett å lage disse 12 av 12 – innleggene.
For det første føler jeg at jeg glemmer hele dagen å ta bilder og på det andre skjer det jo ikke noe spennende. Kan tenke meg at de fleste synes det, så da kan jeg likegodt dele at jeg også har det sånn 😁.

Jeg hadde stilt vekkerklokka til kl. 9. Miss Rosali syntes det var for sent og kom som så ofte forbi for å sjekke om ikke jeg var klar for å spandere mat.

På vei til jobb ble det i alle fall litt sol. Frustrerende nok må jeg ta på meg sokker igjen etter 3 måneder uten. Kan ikke si at jeg gleder meg til høsten. Kunne hatt noen flere fine sommerdager nå…det var det jo ikke mange av 🙁

Fra klokka 10 er det møte – blogg & business-talk hos Judith Peters. Jeg kan ikke bli lenge, fordi telefonen går og så er det både det ene og det andre som må fikses. Regnskapsfører, banken, en kollega, en leverandør og vipps går tiden til jeg må inn på neste møte – coaching-call for neste onlinekurs 1 time. Neste time nødhjelp i form av lytting og råd fordi en blogg-kollege fikk helt uventet en oppsigelse.

2 Paller med stoffer er underveis fra Swafing. Jeg spanderer noen timer på å bruke leveringslisten til å lage en innkjøpsordre. Ikke på nyheter, men på det som er påfyll. Det hjelper å notere artikkelnummer, da blir det så mye enklere når varene kommer. Det kommer forresten også påfyll av både pinnsvin-French Terry fra Torsten Berger og bondegårdspanel for årets julekalender.

Når klokka nærmer seg halv 6 er jeg skikkelig lei i kropp og sjel. 😒 Drømmer noen minutter om å være ansatt og være ferdig for dagen…ikke alltid like lett å huske hvorfor man holder på med det man gjør…

Jeg stikker en tur forbi mønstrene, vi har nemlig dødsfine strikkestoffer som jeg gjerne vil ha noen modeller av. Og da er det enklest med noe som går fort og ser pen ut. Valget står mellom disse 2 – får se…

Vi har kabelstrikk og annet tykkere strikk i 100% bomull i flere duse farger, og det kommer enda litt mer – vi fikk en god pris som gjør at gjennomsnitts-innkjøpspris går ned og vi kan ha en kampanje på stoffene snart. Derfor vil jeg ha modeller. Både en cardigan og genser, pledd og noe småtteri.

På vei ut av døra kommer jeg forbi nye Happy Minis – en Halloween-serie, pastell-blomster og Shimmer fra Brigitte Heitland. Jeg har vanvittig lyst til å lage noe til meg selv med de Mini Charm, men har jo aldri tid, sniff…
Det er også egentlig mer viktig å finne ut hva man kan lage av Happy Minis – men noe spennende skjer her. Jeg har bare ikke lov å fortelle om det. 🤪

I går hadde jeg befaring med varmepumpe-mannen. Om vinteren blir det maks 18 varmegrader på lager/ pakkestasjon fordi vi ikke har oppvarming.🥶. Så jeg måtte søke sameie-årsmøte for å få tillatelse til en varmepumpe. Alle andre næringseiendommer har gulvvarme som er tilknyttet fjernvarme. Selv hadde vi slett ikke råd til det da vi kjøpte lokalet.
Utedelen til varmepumpe kommer direkte bak bilen min oppe på veggen.

Jeg er nå så gammel at det er lett å ta med undertøy fra matbutikken i lunsjpausen 🤣. Men akkurat den her kjøpte jeg fordi det er første gang jeg ser et vanlig menneske som modell på forsiden. Dama har både cellulite OG et stort arr på beinet. Jeg klarer ikke å bestemme meg om det er med vilje eller om noen har spart på redigering….gledelig å se i alle fall!

I kveld hadde jeg co-blogging på planen, og det var også anledning til å sy ferdig 4 spisebrikker til meg selv. Jeg elsker stein-stoffet, for fin for å klippe i biter.
Så jeg gikk for ett helt stykke, med vatt med lim imellom og vasket halvlin som bakstykke. Ingen komplisert lukkekant, men bare brettet backside frem. Men strengt tatt tok det like lang tid som å sy ordentlig lukkekant tror jeg. Neste gang da.

Middag ble det til slutt også – jeg tok en pause fra sømmen. Vi har besøk av vår bestevenn igjen. Han har vært hele uka i Norge, så han koser seg med samboeren i kveld, fordi jeg er opptatt.

Og igjen er en helt alminnelig dag gått uten noe stor drama.

August hilser, det er den 12. i måneden med 12 bilder av dagen. Om du orker noen tyske bloggere, så er Caroline ‘forvalter’ av hele 12 av 12 -aksjonen og du finner en liste med mange flere som viser 12 bilder av dagen.

Min starter overraskende tidlig (kl. 7.30 fikk jeg ikke lenger til å ligge, hodet gikk i høygir). Jeg MÅ sy 2 Onion-vesker som jeg skal vise frem på onsdagen på live-sendingen. Heldigvis har jeg kuttet ut alle deler på søndagen.

Veske 1 tar evigheter og jeg trenger en liten pause underveis. Boka er fanfiction, men en kjempegod fortsettelse av en av mine yndlingsserier fra Tamora Pierce.

Heldigvis tar veske nummer 2 langt mindre tid. Den har en grei størrelse og er sydd i vinrød kord-velour.

Jeg kjører til butikken kl.11.30, fordi jeg har et møte med vår markedsfører. Etterpå er det kjempe stress på jobb og det blir etter kl 15, når jeg husker at jeg må ikke bare opprette arrangement for live-sendingen på onsdag, men også dele den litt rundt omkring.

Utover sommeren har vi loddet ut gavekort og jeg husker at jeg må trekke vinneren av den bunken. Jeg får vår vaskehjelp til å trekke et random kort. Må bare huske å gi beskjed også, lol.

Klokke nærmer seg 17 da jeg endelig rekker å gjøre det jeg ville gjøre hele dagen – endelig rydde lageret. De siste ukene har vi bare dumpet alt mulig, men nå er sommersalg så å si avsluttet og ting må på palle-reolen igjen. Stort sett bare meg som tar stigen og setter ting opp.

Samboeren er i leiligheten i byen for å jobbe der, jeg skal komme også. Men først må jeg levere kontanter til innbetaling i matbutikken, fordi DnB ikke driver med penger lenger.

På veien opp gjennom det lille kjøpesenteret ser jeg disse trofeene hos Sprell barnebutikken. Jeg tror jeg vil ha en elefant. 😁

Jeg henter Sushi for mannen og meg, tar en E-sparkesykkel og vi får spist sammen på balkongen. Fin vær, lite vind, overraskende rolig (E39 er jo ikke langt unna). Faktisk en koselig middag kl. 18.

Jeg glor deprimert på rotet og klarer ikke å manne meg opp og gjøre noe. Det er for tiden slett ikke plass på gulvet og ikke rent nok for å sette sammen noen møbler. Så jeg lager bare planen klar for det kompliserte hjørnet. Og måler opp hvor mye listverk jeg trenger for sokkelen – som kun blir 3 cm høy. Vi – eller bedre sagt jeg – vil ikke ha benkeplata høyere enn brystningshøyden på vinduet. Jeg drøyer til helgen og vi reiser begge hjem, han før meg.

Jeg går nemlig til butikken for å kle meg om. Det er uke 6 dag 1 i min løpe-app. Husker i siste sekund på den gamle hengebrua til å ta et bilde. Det er sola som blender, ellers er jeg i god humør, det var nemlig slitsom men gøy. Dette er dog FØR, ikke etter. 😁

Jeg sier jeg ikke vil vente til midnatt, men legge meg før. Derfor får jeg et syngende bursdagskort 2 timer for tidlig. Når den åpnes synger den et forferdelig 70-talls slager om at du ikke alltid kan være 17. Mannen og jeg lo tårer og jeg fikk knapt lest hva han skrev. Jeg får unne meg noe godt når jeg reiser til Tyskland om 2 uker. 🙂

Gjett om det er nesten midnatt likevel…

Jeg liker å ta 12 bilder den 12. i en måned, fordi det er utfordrende for meg. Utfordrende på 2 måter. Jeg må huske dagen i sin helhet (derfor ligger den som møte i kalenderen). Og fordi jeg pleier ikke å ta bilder i løpet av en hverdag. Strengt tatt er jeg dårlig til å ta bilder i det hele tatt, om ikke for butikken.

Jeg kunne fint ha sovet videre. Men en utsultet Miss Rosali bestemte at jeg er den beste korttidsvennen av alle venner. Det varer til jeg ENDELIG står opp for å mate henne. Den siste tiden sover jeg tydeligvis ikke særlig bra. Stort sett IKKE er våken når klokka vibrerer eller telefonen vekker kl. 8. Så takk til katteprinsessa.

Og jeg ville stå opp, fordi det Dag 2 av Uke 2 i appen iForm står på min to-do-liste.
Jeg har valgt meg 5 km-programmet, som skal sørge for at jeg om 12 uker endelig klarer å løpe igjen. Selv om det sikkert blir 5 km i ett stykke i sneglefart. Det er sykt praktisk med lydfilen som forteller deg hva du skal gjøre. Appen er gratis i 2 måneder nå, men jeg skal nok beholde den etterpå. For om jeg først kommer meg ut, så funker den.

Tilbake på jobb etter en dag med hjemmekontor. Det venter 5 pakker med sytilbehør, et lass med patchworkstoffer, og nye paneler fra Swafing. Egentlig skulle jeg lage etiketter til sportsjerseyen, men venter med dette med fordel for sytilbehør som er mye.

Men jeg driver med sytilbehør er jeg logget inn til co-bloggingen, bare for gøy. Det gir en følelse av å jobbe i et felleskontor, selv om man kun ser andre på skjermene sine. I tilfelle du ser skiltet mitt, jeg har et mål og det er begrense den type matinntak til lørdager. Heller fråtse en dag, enn litt hver dag. Vingummi faller også i den kategorien. Jeg er på uke 2 og har kun bommet 1 gang, hvor jeg slett glemte det.

Så glad jeg er for at Prym jobber mye med plastfri forpakninger og endrer alt litt etter litt. Selv om det er kjedelig for oss. Det betyr at jeg må finne nytt hovedbilde til nettbutikken som her til strykejernet fra Prym. Og om det ikke finnes enda, så må jeg ta det selv. I tillegg har vi fått et nytt produkt: 50 cm tear away i ferdige pakker. Den må legges inn i nettbutikken. Og et målebånd har blitt erstattet av et annet, også der må jeg legge inn et nytt produkt.

Jeg har en stund irritert meg over at ferdige pakker med stabilisator er vanskelig å ha mellom all metervare stabilisator. En ‘varig quickfix’ med skilting: våre hvite dekokassene som er limt med speiltape på hylla for å ikke skli. Tror det funker bra.

Direkte før butikkens stengetid kommer det ‘hjemlevert’ pakke med kattemat. Jeg bestiller til butikken, men zooplus kjører automatisk hjemlevering på kveldene, noe jeg har oversett. Min omdirigering til pakkeboks (velvitende at pakka er for stor til den) førte til at sjåføren ringte og ville levere. Jeg bestiller for flere måneder om ganga på nett. Det er eneste stedet de har lagerført store pakker med våtfôr. Miss Rosi er alltid opptatt av å sjekke om det er en ‘beboelig eske’, lol.

Mens jeg jobber hjemme på Pc-en i påvente av mat – samboeren har satt den importerte kyllingen på – blir det kl. 20 før jeg forstår at dette ikke er ferdig mat for i kveld. Dette er kun en forberedelse for den kommende suppen til neste dagen. Stor skuffelse, men jeg har jo ikke spurt, bare antatt.

Helt skrubbsulten finner jeg en halv pakke med bacon i kjøleskap. Det er så ekkelt mye fett at den må ligge litt på kjøkkenpapir. I tillegg hiver jeg 2 rundstykker i ovnen. Tragisk kjedelig middagsmat, kl 20.30 på kvelden. Gjett om jeg fikk senere vondt i magen….

Jeg fortsetter å jobbe litt til, for jeg vil så gjerne legge ut de nye panelene fra Swafing. Hvert panel i kraftig bomull har et dyr som tema – enhørning, løve, elefant, hest. Og hver gir en gymbag/ barneryggsekk, en penal, en liten veske å henge rundt halen og en lomme-kosedyr. Det følger med en engelsk bildeveiledning om hvordan man syr det. Man trenger bare en bit med vatt, en håndful stappevatt og noen meter med snor. Jeg gleder meg til å sy hesten som jeg har tatt med hjem.

Klokka nærmer seg midnatt. Jeg innser at jeg er lei, har for lite bilder og at det faktisk er rimelig mørk ute.

Kvelden avsluttes som alltid med noen sider i en enkel bok. Min yndlingsautor Tamora Pierce som skriver om sterke jenter i fantasyverden.
Jeg har den boka på tysk og engelsk og som engelsk e-bok 🙂
Imens venter Vrimlekatten på at jeg legger med og åpner boka. Da kan hun ligge litt på den bare for oppmerksomhets skyld. Iblant får hun en egen bok å ligge på, bare for at vi kan lese litt.

30 dager gått, ny 12. i måneden. En spesiell dag for meg, men mer om det i løpet av dagen. Det er en tysk blogger som holder tradisjonen oppe med å dokumentere en dag i livet med 12 av 12 hver måned – 12 bilder den 12..

Jeg vet at jeg trenger næring i dag, så jeg tar meg tid til frokost med 2 speilegg.

Tar en liten kontorøkt hjemme. Jeg må fikse noen regninger, fylle ut skjema og hente ut attest for bestått statsborgerprøve. Reiser til butikken mot kl. 9.45.

Fremme i butikken plukker jeg ballongene fra loftet og legger klar til utlodning. I løpet av de neste 2 månedene blir det mulighet for å vinne gavekort lokalt hos oss.

Og det har en grunn. I dag for 10 år siden åpnet Stoffdronning dørene til butikken i Kristiansand.

Jeg har ikke nok kapasitet og energi til å feire dette stort. Da vi feiret 5-års-dagen ble vi straffet med veldig dårlig omsetning på Handelens Dag, som er om 3 uker. Så vi sparer kreftene og lokale tilbud til da.

Jeg tar meg tid til å melde til Sissel fra «Tepper som varmer» at vi har 10 tepper til prosjektet. Halvparten er tepper jeg har sydd til butikken og som vi ikke trenger lenger pga at stoffene er tomme. Resten er fra vår lille  lokalgruppe som møtes i butikken av og til.

Før jeg hiver meg på mer administrasjon må jeg ha litt Cola og en bruchetta. Det er bare 2 timer til trening.

Legger inn en kraftig arbeidsøkt. Swafing har gjort store endringer på ensfarget sortimentet av jersey, ribb, isoli og french terry. En del farger er gått ut. Noen farger har fått helt andre sjatteringer med samme fargenummer. Noen farger må komplett byttes ut og noen har fått nytt nummer på samme farge.

Det skaper masse ekstra arbeid, og det må legges nye etiketter og store endringer i nettbutikken.
Vi skal få nye sjatteringer etter hvert. Alle som har kjøpt fargekart må få en epost med mulighet for kjøp av oppdatering. Men da må vi lage noen nye prøver, oversikt og etiketter til endrete numre.

Onsdager har jeg trening midt på dagen med en PT. Vi har mer et vennskapsforhold, for han driver en av de få privateide frittstående mindre treningsstudio. Jeg har trent hos han i sikkert 6 år nå. Vi har delt gleder og utfordringer i like lang tid. Som det skal være når Gründer treffer på Gründer.

Etter treningen forsetter jeg med stoffene. Jeg har en time til zoom-møte og må i full fart hive inn en salat. Klokka er da 17.30.

Det er årsmøte til sameiet jeg har butikklokaler i. Det er sånn ca 150 leiligheter og 6 større næringsseksjoner.

Jeg har søkt om å montere en varmepumpe i varelevering over min parkeringsplass eller ved ytterdøra. Det er slett for kald på lageret om vinteren. Styret ville helst ikke. Men så stemmer næring for næring, mens leiligheter stemmer for leiligheter.

Jeg hentet inn fullmakt fra de andre næringsseksjonene for å så stemme gjennom min egen sak. Egenlig helt latterlig at det er nødvendig å bruke tid å det. En av leilighetene mente det var vel en selvfølge at det burde tilrettelegges for næring. Men vel,  det er da avgjort. Til vinteren skal vi ikke fryser lenger på jobben i pakkestasjon og på lageret.

Kom forrige uke over en dokumentasjon om de norske løperne og har derfor fulgt med på Europamesterskap i friidrett.

Det er så dritgøy å følge med og jeg identifiserer her først som norsk. Når ingen Nordmenn er med i konkurransen – så heier jeg på tyskerne.

Jeg merker at savnet etter å løpe selv igjen blir større og større. Får satse at det blir bedre når leiligheten er ferdig oppusset og jeg kan overnatte litt i byen.

Avslutter kvelden i seng med min aktuelle bok – drage-fantasy på tysk – og jordbær.  Nærmer seg midnatt.

En søndag. Jeg er alene fordi mannen er i Tyskland på ferie med mora si, som også hadde bursdag i går. Den perfekte dagen for å doklumentere dagen med 12 av 12 i mai 2024.

Jeg våkner på ordentlig med begge kattene sovende ved siden av meg. Sjelden det skjer, for det er jo også sjelden at det er tomt ved siden av meg, haha.

Mens jeg venter på at rundstykkene blir ferdig, rydder jeg ut oppvaskmaskin – noe jeg synes er rimelig kjedelig, men vel…ikke noe å gjøre med det, jeg er jo alene og kan ikke drøye det til mannen er tilbake…

På den endeløse to-do-liste står det å lage putetrekk, strandbag og stor stoffkurv av de nye 3 kanvasstoffene i veldig spreke farger. Strandbag ble ferdig i går kveld, før frokost rekker jeg også putetrekket.

Etter frokost er det en kjapp tur til Pc-en, jeg må markedsføre 17.mai-salg. Jeg har plukket over 200 stoffer og andre varer som er satt ned opptil 50%. Varer ut pinse og jeg håper vi får plass til de nye stoffene som nå ligger litt her og der i butikken.

Det er den fineste solskinnsdagen, men jeg har en del andre ting å gjøre. Jeg er veldig rar på hodet med 6 små fletter, men håret tørket ikke fort nok i går kveld og jeg måtte legge meg med litt blaut hår. Da er det praktisk å få de samlet. Og i dag er det jo ingen som ser meg.

Jeg må endelig rydde syrommet tilbake liksom. Jeg tømte hele greia for å kunne lage noe i det hele tatt, men er langt ifra ferdig med å rydde og sortere. Mye gamle prosjekter som nok aldri kommer til å bli noe. Jeg har jo knapt sydd i år – og i hvert fall ikke hjemme.

Men først må jeg rydde i gangen, der har jeg dumpet noen IKEA-saker. Og ryddingen innebærer at jeg lager enda mer rot først. Noen skuffer trenger en filtmatte for at ting ikke skurrer rundt der inne. F.eks. pasta, ris mm. – skuffen.

På syrommet er jeg veldig uheldig og dytter boksenmed gule knappernåler ned. Veldig glad for at jeg har en forskjellige magnet-nåleputer for å samle det opp igjen. Så klart ramlet ALLE på gulvet, da jeg skulle plukke opp boksen. Typisk!

Fikk sydd det planlagde stoffkurvet – skumplastvatt på utvendig stoff, H250 på innvendig stoff. Mønstret er fra HeatherHandmade.com – gratis mot at du melder deg på nyhetsbrevet. Jeg kuttet 2 bunn og fikk gjort den ene om til en liten glidelåspung. Så klart glemte jeg en liten stoffbit i enden for å gjøre det lettere å åpne den…

Fortsetter å rydde i gangen, som betyr å plukke ut det gamle ribbebunn og putte inn den nye. Vi har nye madrasser som er boxspring, betyr de er så høye at jeg trenger en flat ribbebunn. Så klart må det da støvsuges, når jeg først er i gang, pluss trekke om sengetøy. Fikk bare fikset Ralf sin side med det første. Tok lang nok tid.

Har en liten tur tilbake til fortiden – 1987 – jeg var 15 🙂
21 Jump Street med Johnny Depp ligger gratis remastered på YouTube. Kvaliteten er fortsatt ikke allverdens, men morsomt var det. Er nå på season 2 :-D. Ingen anelse hvor mange det var.

Ble ikke ferdig med rydding, men nyter at det er midlertidig så tomt. Må gå gjennom alle påbegynte prosjekter. Men først må jeg holde siste del av vatt&Innlegg-kurset, så det som ligger på senga hører til det allerede.

Og vipps var dagen gått. Jeg kunne fint ha hengt på en dag til – finner akkurat litt roen og føler jeg er klar til å angripe den haugen påbegynt. Men vel. Få bare være.