Kategori: Tilbakeblikk

12. april – og klart for 12 av 12!
En dag med mat, mail og søm (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen).
Du kjenner kanskje konseptet? 12 bilder tatt den 12. i måneden – en slags visuell dagbok, opprinnelig startet av Chad Darnell og holdt i live av bloggeren Caroline på Draußennurkännchen.

Her er mine glimt fra dagen – bli med da vel!

1. Vekket av snork og katt

Jeg våkner gretten i fluktsenga – samboeren hadde konsert i natt (snork deluxe), så jeg rømte til gjesterommet. Der ble jeg først vekket kl. 06 av katta som slo på døra som en sinna vekter. Slapp henne inn og prøvde å sove videre.
Neste gang jeg våkner er det mobilen som plinger: “12. april – vil du ta bilder i dag?”
Nei egentlig ikke, men joda, vi kjører på. 😅

2. Sol ute, støl inne

Kikker ut av vinduet og tenker: “Jaja, det ser jo fint ut.”
Men kroppen sier noe annet. Hadde første treningsøkt siden januar på fredag, og nå er jeg så støl at jeg må bruke armene for å reise meg fra sofaen.
Uka har også vært litt i overkant: digital avslutningsfest etter gratiskurset, masse inntrykk og mange fine meldinger. Nå trenger jeg pause. Og litt rolig datajobbing i pysj.

3. Genser i oppløsning

Tenker det kanskje er lurt å få på seg noe annet enn natt-t-skjorta før jeg gjør noe fornuftig.
Plukker opp en av yndlingsgenserne – og blir møtt av sjokk og forfall: hull foran som jeg visste om, men også bakre halskant i total oppløsning.
Men altså, det er søndag, jeg skal bare være hjemme, og vi har jo et visst forhold til hverandre, denne genseren og jeg. Den får én runde til i rampelyset.

4. Rester og Highlandere

Frokosttid! Har to porsjoner med gammel frokostblanding igjen – tar den ene, sammen med et eple som har sett bedre dager (men fortsatt klarer seg når det får bade litt i melk).
Setter meg ned med boka jeg holder på med – siste bok i Highlander-serien. Halvveis nå! Den står til og med på “Jeg vil”-lista mi for andre kvartal, så dette føles nesten som å være i rute. Nesten.

5. Buksepanikk og håndsøm

I akutt buksemangel må jeg ta meg sammen og fikse to av tre bukser som har ligget og ropt på hjelp.
Første ut: den med stoffkollaps over og under knappen. Jeg finner frem noen passende lapper, limer dem på og syr dem fast med maskin. Knapphullet klarer seg, men jeg forsterker det litt med en diskret rettsøm i siden.
Selve knappen sys for hånd, selvfølgelig. Med dobbel ekstra sterk tråd, gjennom seks lag bomullstwill. Fyrstikken får være med som avstandsholder – ellers er det umulig å kneppe igjen på den tykke motsiden.

6. Mellom-bein-redningsoperasjon

Bukse nummer to har den klassiske “slitasje mellom bena”-situasjonen. Jeg er jo liten og småfeit, så det subber jo litt – det er bare sånn det er.
Heldigvis sparer jeg alltid på avklippene når buksene må kortes ned. De stoffbitene? Gull verdt.
Jeg klipper til lapper, stryker på vliesofix, og syr dem fast – men ikke bare rundt kanten, som før. Nå legger jeg inn ekstra sømmer på tvers også. Det har vist seg å gjøre underverker for holdbarheten.

7. Vingummi og uavhengighetskrig

Tid for en liten pause. Jeg finner fram god tysk vingummi (den som faktisk smaker noe), og leser videre i boka.
Morsomt nok foregår handlingen nå midt under den amerikanske uavhengighetskrigen. Så der sitter jeg, med vingummi i hånda og får en ufrivillig dose amerikansk historie.
Litt pussig å lese om 1700-talls politikk mens dagens verden står i full fyr – men hei, alltid fint å ha litt kontekst.

8. Teknisk sammenbrudd og e-post-flukt

På tide å angripe dagens data-to do-liste. Øverst: A/B-test av pop-up-skjema til kundeklubben.
Jeg vet jo hva det innebærer, men hvordan i all verden setter jeg opp to forskjellige skjemaer med egne e-poster i etterkant? Jeg roter meg bort, blir irritert, og gir til slutt opp.
Går heller i gang med å forberede noen e-poster som skal ut senere – det er mer oversiktlig, og krever ikke like mange hjerneseller.

9. Ovnsost og brødkompromiss

Tid for en sen lunsj. Vi har én ovnsbakt ost igjen i kjøleskapet, og det er lørdag – så vi gidder ikke late som vi skal lage noe stort.
Mannen er ute og vasker huset (!), så jeg setter osten i ovnen og finner fram et rundstykke til meg selv. Han får sitt elskede grå og kjedelige brød.
Alle er fornøyde. Og oppvasken holdes på et minimum – akkurat slik vi liker det på en sløv søndag.

10. En uke på etterskudd

Tar fram One Line a Day – femårsboka hvor man skal skrive noen få linjer hver dag. Jeg ligger en hel uke etter.
Det høres jo så lett ut: bare 2–3 setninger. Men jeg glemmer det. Eller mister sansen. Spesielt søndager er vanskelig å huske – når jeg først kommer ut av rutinen, glipper det fort.
Jeg startet 1. desember 2024, så jeg er allerede i år to. Og det er gøy å se tilbake. Små drypp fra hverdagen – akkurat nok til at man husker hvordan ting egentlig var.

11. Appelsinpressetankene

Hver gang jeg står og skviser ut en appelsin for hånd, tenker jeg: “Nå hadde det vært deilig med en elektrisk saftpresse.”
Men så minner jeg meg selv på at dette bare er en fase – jeg får dilla i noen uker, og så rører jeg dem ikke på evigheter.
Dessuten må jo en elektrisk også vaskes. Og tar plass. Så jeg holder meg til den manuelle, som jeg har gjort i… tjue år. Hver gang med samme indre monolog.

12. Kake, katter og kompromiss

Mannen er ute og vasker huset, noe jeg overhodet ikke orker å hjelpe til med. Helt ærlig kunne jeg levd fint uten dette huset – hadde det ikke vært for kattene, litt plass å bruke til ting, og at vi kan sove på hvert vårt rom (lol).
Men jeg får alltid litt dårlig samvittighet når han tar de store takene alene, så jeg går inn i husmormodus. Han elsker kake. Jeg liker å bake. Veldig praktisk.
Det blir en fersken-strøsselkake. Og som vanlig er den ikke ferdig før rundt klokka ti – akkurat i tide før vi henger litt til ved hver vår PC og rekker å bli passe kalde… så vi kan smake på den før vi legger oss.

Avslutningsvis

Det fine med 12 av 12 er nettopp dette: en liten påminnelse om at dagen faktisk har skjedd. At det ble noe – selv om det kanskje ikke føles sånn.
Små øyeblikk, små oppgaver, litt kake, litt søm. Og plutselig har man dokumentert en hel dag – som er en fri lørdag der jeg hadde tenkt å gjøre masse, men trengte slett en rolig dag.
Anbefales, egentlig – som en slags hverdagslogg med ærlig lyssetting.

2022 – Året da jeg… prøvde, feilet og fikk til en hel del likevel!

Plutselig var året over! 2022 ble et år med store planer, noen solide gjennomføringer og en god dose virkelighetssjekker underveis. Butikken fikk et nytt hjem, vekten gikk både ned og opp igjen, og jeg lærte nok en gang at det alltid tar mer tid (og koster mer penger) enn man tror å gjøre store endringer.

Men kanskje viktigst av alt – jeg bestemte meg for å gå litt ut av komfortsonen. For jo eldre man blir, jo lettere er det å gjøre det man alltid har gjort. Og det ville jeg ikke!

Her kommer et tilbakeblikk på året som gikk – høydepunktene, utfordringene og de små (og store) seirene underveis.

Tilbakeblikk på mål og planer for 2022 – hvordan gikk det?

• Jeg skal bygge ny butikk – ✅ Et av årets store lyspunkter! Her fikk jeg børstet støv av gammel kunnskap som interiørarkitekt og planlagt innredningen i det nye lokalet til Stoffdronning. Sammen med mine fantastiske ansatte skapte vi Norges fineste symaskinbutikk – midt i hjertet av Kristiansand. 🤩
• Betennelse i foten – jeg skal gå ned 20 kilo i vekt – I november 2021 innså jeg at jeg måtte avlaste foten for å bli kvitt betennelsen, så jeg startet på Roede-kurs. Innen mai hadde jeg gått ned 15 kilo! Men så…livet, overgangsalder og mentale utfordringer kom i veien, og 8 kilo fant veien tilbake. Betennelsen forsvant en stund, men kroppen fant bare nye steder å krangle – fra foten til korsryggen.
• I 2022 ville jeg løpe igjen og trene 2 dager i uka på styrke – Det skjedde ikke helt som planlagt. Én økt i uka har jeg klart – men kun fordi jeg betaler en personlig trener for å plage meg. Løping? Vel… EN gang før jul, hos foreldrene mine i Tyskland. Teller det?
• Skal på ferie – ✅Jada, det fikk jeg til! En uke alene på fasteferie og en uke med foreldrene mine og samboeren på samme sted. Juleferien hos foreldrene teller strengt tatt ikke helt som ferie, men heller som et familiebesøk.

• Skal feire 50-års dagen – ✅Festen ble akkurat som jeg hadde sett for meg! Jeg inviterte alle jeg liker, holdt det alkoholfritt (hvorfor skulle de andre få, når jeg ikke drikker?), og stilte med et solid utvalg av gode alternativer. Feiringen var fra kl. 18 til 23 på selve bursdagen – som tilfeldigvis falt på en lørdag. Maten? Cateringen ordnet den biten.

• I 2022 skal jeg holde første kurs live på nett og vi skal ha minst 2 live-shopping på Facebook – Her sviktet jeg. Livekurset har nå vært prokrastinert i minst to år – jeg ville virkelig, men livet kom i veien. Igjen og igjen. Vi rakk riktignok én episk livesending i mai, hvor vi presenterte sommerstoffer og andre godbiter.
• Nettbutikken til Stoffdronning skal få en stor overhaling og bli lettere å bruke – Vel… den planen gikk i vasken. Tiden strakk ikke til, for vi brukte måneder på å komme ordentlig på plass i de nye lokalene. Men! Vi har fått skikkelig gode interne rutiner på ordrebehandling, og alle varer har nå en fast lokasjon. Det betyr at vi finner ting raskere, pakker fortere, og sender ut bestillinger mer effektivt.
• Motto for 2022: Jeg hadde egentlig ingen, men om jeg skulle valgt ett i etterkant, måtte det blitt: «Jeg skal klare ALT jeg vil!» Kremt… 😅

Et nytt butikklokale for Stoffdronning

Årets første kvartal ble preget av én ting: den store flyttingen.

Dette skulle bli siste gang Stoffdronning skiftet adresse. Det første lokalet vi åpnet i 2014 hadde egentlig utgått på dato allerede ved innflytting – vi ble tidlig varslet om at bygget en dag skulle rives. Tre år fikk vi der før den endelige beskjeden kom. Jeg hadde sett meg rundt etter nye lokaler i årevis, men ingenting passet. Enten var de for små (40 kvm) eller altfor store (700 kvm), og det fantes knapt noe midt imellom. Til slutt måtte jeg si ja til et lokale i Gyldenløves gate – to etasjer med 410 kvm bruttoareal. Det viste seg riktignok senere at nettoarealet kun var 370 kvm, men vel…

To etasjer var like upraktisk som det hørtes ut. Mye løping opp og ned, en heis som ikke var egnet til varetransport, tak og gulv i ulike høyder, og rom på rom som gjorde alt mer komplisert.

Til slutt endte jeg, i samarbeid med en venn som hadde gjort sånne ting før, opp med å kjøpe egne lokaler. Splitter nye! Prosessen tok nesten et år – fra de første samtalene med utbygger til vi endelig kunne flytte inn. I desember 2021 overtok vi et tomt, nytt lokale, tilpasset mine tegninger for butikk, lager og funksjonsrom (kontor, kjøkken, toaletter, garderobe). Så hadde vi to måneder til å innrede.

Budsjettsprekk og lærdommer på veien

Selvfølgelig brukte vi mye mer penger enn planlagt. Og selvfølgelig er det noen løsninger vi i dag ser kunne vært bedre. Kanskje vi må justere ting etter hvert. Men det meste fungerer akkurat som tenkt, og jo mer tid jeg brukte på planlegging i forkant, jo bedre flyt har vi i hverdagen nå.

Å flytte til et mindre lokale er en utfordring i seg selv. Varelageret måtte slankes, men uten at vi gikk tomme for varer i mellomtiden. Derfor startet vi flyttesalget tidlig, samtidig som vi måtte gjemme unna noen nyheter til vi var på plass i den nye butikken.

Ny butikkinnredning, oppussing, et stort flyttesalg og flere måneder med dobbel husleie gikk hardt utover inntjeningen. Det var måneder i 2022 der vi rett og slett gikk i minus.

Kampen om riktig adresse

Den største utfordringen? Å få adressen oppdatert overalt på nettet.

• Google Maps viser fortsatt det gamle kvartalet fra før riving (2018).
• Google Street View? Et byggeplassbilde fra september 2020.
• Microsoft Bing nekter å oppdatere adressen – og mener visst vi fortsatt er nedlagt. 😅
• Gule Sider har i det minste fått med seg at det er ett bygg, men flyfoto viser fremdeles det gamle kvartalet.

Og så dukker det plutselig opp kunder som på en eller annen måte har funnet vår aller første adresse…

Like krevende er det å få leverandører til å henge med. Vi får fortsatt pakker fra utlandet med den gamle adressen, til tross for at fakturaadressen har vært oppdatert lenge.

Butikkdrøm og virkelighet

Selve lokalet? Det er vakkert og gir masse arbeidsglede! Men det millionstore ansvaret kan være tungt å bære. Lokalet skal jo betales, og med renteøkningene er det ingen liten utgiftspost.

For sammenligningens skyld: Private boliglån har renter som ligger omtrent 3 % under næringslån. Og selv om kvm-prisen for næringslokaler er lavere enn for eneboliger, er det jo mange flere kvadratmeter man kjøper. Ikke mange eneboliger på 360 kvm, nei. 😄

Men jeg trøster meg med én ting: Husleien går ikke til en fremmed – den går til oss. Og vi har, objektivt sett, de peneste lokalene av alle. 😄

Corona? Nei, jeg har jo bare bihulebetennelse – eller ikke.

På vei hjem fra Europas største hobbymesse begynte nesa å renne. Jeg ble forkjølet. Eller… det trodde jeg. Sannheten var at jeg allerede var smittet av samboeren før jeg dro, men det visste jeg jo ikke da.

Jeg skulle egentlig bare bekrefte for meg selv at dette bare var en bihulebetennelse, så jeg tok en test. Og der lyste det mot meg: Corona.

Akkurat da følte jeg meg ikke så fryktelig dårlig – feber, hodepine og tette bihuler, men overkommelig. Sykdommen i seg selv gikk relativt raskt over.

Men etterpå? Jeg gikk i månedsvis på halv batteri.

Selv det å gå opp tre trappetrinn eller bøye meg ned føltes som en anstrengelse. Jeg peste og slet med pusten, og et øyeblikk fikk jeg litt panikk: Hva om dette aldri blir bedre? Hvordan skal jeg jobbe fullt hvis jeg er helt utmattet etter bare noen timer?

Heldigvis ga det seg etter sommeren. Men den opplevelsen ga meg en helt ny forståelse for de som sliter med utmattelse, ME og andre langvarige sykdommer. Jeg har virkelig fått respekt for hvor mye energi ikke er en selvfølge.

Stoffdronning blir Juki-forhandler

Jeg trengte en ny rettsømmaskin. Janome var utsolgt for HD9, og min egen Janome 1600 måtte jeg selge i all hast til en systue som trengte en maskin asap.

Janome skulle ikke få inn nye før om flere måneder, og i tillegg følte jeg meg – av en eller annen grunn – litt urettferdig behandlet. Så da jeg var på innkjøpsmesse, tok jeg en prat med Juki. Og vipps – Stoffdronning ble Juki-forhandler, med et nøye utvalgt sortiment.

Og min nye bestevenn? Juki 2200QVP. Den kom med masse tilbehør, og jeg er utrolig glad for at jeg byttet! Maskinen er helt ypperlig egnet til quiltere. Sybord er en selvfølge, i tillegg til at overtransportør og hele 3 frihåndsquilteføtter er med. Trådklipp i pedal vil jeg heller ikke være uten lenger.

Fasteferie i Tyskland

Fra min bucketliste: En uke uten mat:

Jeg har alltid sagt at en dag vil jeg vite hvordan det er å faste i en hel uke. Covid forsinket den planlagte reisen flere ganger, men endelig ble det noe av.

Vi var heldige med været – strålende sol ved Østersjøen i starten av mai. Gruppen var topp, men kurslederne? Litt for esoteriske for min smak. De likte dårlig at jeg stilte spørsmål ved homøopatiske piller og andre alternative greier. I tillegg var det kun mulig å betale med kontanter, noe som i seg selv gjorde meg skeptisk.

Jeg har hatt bedre ideer. Da jeg var ferdig, sa jeg til meg selv: Dette gjør jeg ikke igjen. Men… med de rette omgivelsene og en mer helsebasert tilnærming, kunne jeg kanskje vurdert en ny runde. Bare uten all den spirituelle pakka.

Fagprøve i salgsfaget – endelig ferdig

Av ren nysgjerrighet (og litt stahet) bestemte jeg meg for å ta fagprøven i salg og service. Eller… ikke helt bare for gøy.

Stoffdronning er godkjent lærebedrift, siden jeg har mer enn nok utdanning til å kvalifisere meg. Men jeg tenkte at det kunne være fint å ha selve fagbrevet også – en slags fullføring av familiearven. Pappa er snekkermester – det er jeg også. Mamma har fagbrev i salg – nå har jeg det også. Og så er jeg ingeniør i tillegg. En fin sirkel, ikke sant?

Teoriprøven tok jeg for en stund siden, men den praktiske delen ble utsatt igjen og igjen – først på grunn av Covid, deretter på grunn av butikkflyttingen. Men i juni var det endelig tid! Jeg tok for meg den nye sytilbehørsavdelingen, leverte oppgaven – og fikk beste karakter!

Boom Boom Blog – blogg-eventyret starter

I april dukket Judith fra Sympatexter opp i min Facebook-feed fordi jeg følger hennes venninne som driver med søm. Å sette opp en blogg i løpet av en måned – endelig noe som fikk jeg i sving. Jeg skulle blogge om søm og meg og generere mer traffikk for Stoffdronning. Og så klart ble jeg med videre ettterpå.

Ut av komfortsonen

Jobbe som frivillig på en festival

For 2022 hadde jeg satt på ønskelisten at jeg skulle gjøre noe nytt. Når du bikker 50, skjer jo ikke det av seg selv – du må aktivt ut og lete etter nye utfordringer.

Så jeg fikk med meg samboeren på å bli frivillig på Palmesus – Sørlandets største sommerfestival. Vi meldte oss til transportteamet, men det tok en evighet før de skjønte at vi begge hadde stort førerkort C1. Så vi satt der og ventet. Lenge.

Da vi endelig kom i gang, ble det litt kjøring av folk og utstyr fra A til B – og på et tidspunkt kjøpte jeg til og med en yogamatte for en av artistene – den MÅTTE være sort.. Men mesteparten av tiden gikk med til… venting. Litt kjedeligere enn forventet, men definitivt en ny opplevelse!

Selvutvikling og en zipline

Jeg burde ha skjønt på forhånd at jeg egentlig var utbrent. Men i min evige optimisme over alt jeg rekker, meldte jeg meg likevel på en helg med selvutvikling.

To netter før avreise fikk jeg matforgiftning, så i stedet for å komme dagen i forveien, ankom jeg med noen timers forsinkelse på selve startdagen. Det var mye god input og mange refleksjoner, men hjernen min gikk fortsatt på halv kraft, så jeg fikk ikke utbytte av det helt slik jeg hadde håpet.

Men én ting fikk jeg med meg: en tur opp i den nye Holmenkollen – og en zipline nedover! Det kostet meg veldig mye å faktisk «hoppe» utfor, men for en opplevelse. Så gøy – og altfor kort!

En overnatting i bilen

Det er veldig mange år siden jeg sist sov i bilen. Men da jeg spontant bestemte meg for å bli med på 90-talls-festen i Telenor Arena sammen med en venninne fra Oslo, dukket muligheten opp.

Jeg dro rett etter jobb, kom litt forsinket, men fikk en helt fantastisk kveld med masse dansing til EDM fra ungdomstiden – med Scooter som en episk avslutning.

Siden jeg visste at det ikke var noe poeng i å prøve å komme meg hjem den natten, stoppet jeg på en parkeringsplass ved Torp, krøllet meg sammen og sov syv timer i bilen.

Det var litt kaldere enn forventet, men jeg var uthvilt nok til å sette kursen hjem grytidlig neste morgen – og likevel henge med resten av dagen.

Søm og quilting – alltid for lite av det

I og med at vi flyttet ble det veldig lite tid til søm. I bildedatabasen finner jeg kun 4 tepper og tre er sydd til butikken. To etter et mønster vi selger og en bare for å vise frem en charmpack med 45 stoffer som sveiset i plast. Den siste laget jeg av mine egne rester og den er til «Tepper som varmer».

Mine 3 blogginnlegg jeg liker best

2022 er første året jeg blogger og jeg startet ikke før i slutten av mai. Dermed er det oversiktlige 24 innlegg som ble til i år. Jeg liker best følgende:

• Glidelås – en jungel av muligheter – den episke oversikten over alt mulig av typer glidelås. Jeg husker første gang jeg sto hos Stoff&Stil foran veggen med glidelås – uten å ha snøring av hva alle disse kunne brukes til og hva som er forskjell. Jeg håper den er til hjelp for mange.
• Søm og meg – 15 stasjoner i livet mitt – mitt første innlegg om hvordan Stoffdronning ble til og et innblikk i livet mitt. Skrevet rett fra levra. Også første gang jeg offentlig skriver om Burn-out og depresjon.
• Hva er en overlock? – Innlegget er et resultat av mange kundespørsmål. Hva er det, hva kan den, må man ha den til å sy klær. Alt det hadde jeg lyst å svare på et sted, så da er dette blitt stedet.

Mitt år 2022 i tall

• Facebookside til Stoffdronning 24. desember: 10562 følgere (pluss 485 mot i fjor)
• Instagram til Stoffdronning 24. desember: 3518 følgere (pluss 537 mot i fjor)
• Snapchat til Stoffdronning 24. desember: 634 abonnenter (vet ikke hvor mange det var før, eller hva det i det hele tatt betyr. Det er jo kanalen hvor jeg er meg selv og sier hva jeg mener. Litt hvordan det er å være sjefen til Stoffdronning, litt søm og en del alminnelig liv med familie og katter).

Det som skjedde ellers i 2022

Da det var et firma som satte opp ny rekkverk lenger nede i gata, fikk vi endelig kjøpt noen meter autovern, ferdig montert.
dermed trenger vi ikke gjerde lenger og det er slutt på at naboer kjører den i stykker om vinteren, når det er glatt.

Nabokatten ville ikke bare hilse. Etter hvert ble vi betraktet som feriehus, der hen kunne komme og gå som det passet. Til slutt ga jeg opp og registrete henne i katteluka.

Til burdagen kom alle jeg hadde ønsket meg, i tillegg til bestevenninna fra studietiden. Vi har kjent hverandre i 27 år.

Til burdagen ønsket jeg meg penger – fordi jeg ville ha en ny løve-tatovering over den gamle fra 1992. Og det ble det. En evig takk til Ivan Kaska som er dritgod på både CoverUp og fotorealisme.

Til høst kom jeg endelig i gang med å sy igjen – jeg trengte vintergenser. Dessverre var dette oversize-unisex-mønster i XL vel så det oversize. Jeg orker ikke å tilpasse, så den sydde jeg ferdig og ga den bort med det samme.

I november fikk mannen og jeg besøk av en venn OG fikk tatt oss en tur til Dyreparken i Kristiansand i glemrende fin vær med sol og temperaturer som fikk mange dyr til å være aktive den dagen.
som f.eks. den røde pandaen her.

Julaften sammen med familien i Tyskland. Min familie, for samboeren var hos sin.

I ca. 3 måneder var jeg lykkelig eier av en elektro-sparkesykkel. Til noen rusmisbruker knakk den store angivelig så safe sykkellåsen i garasjen over nyttårsaften. 2 dager før forsikringen startet.

Da jeg kom hjem etter jul, hadde veien forvandlet seg til blank is. Heldigvis så jeg det ikke da jeg kjørte opp om natten – ellers hadde jeg aldri turt å kjøre.

Jeg oppdaget det først idet jeg svingte inn på parkeringen, og bilen begynte å skli sakte mot murkanten. Heldigvis stoppet den akkurat tidsnok.

Mine mål og prosjekter for 2023

• Helse: jeg skal avlaste kroppen og gå ned 15 kilo – da vil forhåpentligvis bli kvitt alle betennelsestilstander i kroppen også.
  Med bedre måltidrytmer og sunnere mat satser jeg på at også energinivået stiger igjen. Og jeg skal ta pauser. Og bli frisk mentalt igjen. Og holde plagene fra overgangsalderen i sjakk.
• Jeg skal endelig begynne å løpe igjen og målet er å løpe 10 kilometer i ett i slutten av 2023.
• I løpet av året vil jeg tilbringe mer tid med foreldrene mine, evtl. finne meg et rom i bofellesskap i byen dem bor i Tyskland og jobber en del fra ‘fjernkontor’.
• Jeg skal jobbe videre med Stoffdronning og forbedre nettbutikken betraktelig med tanke på brukervennlighet og innhold.
• 2023 er året hvor jeg endelig skal holde onlinekurs og jeg skal finne meg hjelp til å sette i gang og komme over den forbanna dørstokkmila.
• Jeg skal sy ferdig ALLE påbegynte prosjekter (jeg har nå sortert hele greia og nå ligger det KUN det som skal lages ferdig).
• Min motto for 2023: Godt begynt er halv fullført!

Starter dagen veldig motvillig, er forkjølet. Men katten vil ha oppmerksomhet, så jeg må.

Det allerførste er å sette opp vann til varmeflaske. Jeg fryser fra innsiden. I tillegg avlyser jeg timen på verksted, for syk for å dra å snufse og hoste mot dem.

En blikk ut av vinduet viser fersk snø – som heldigvis vil tine utover dagen.

Kvelden før hadde jeg kurs på saks & rullekniver, så jeg rydder – har jo planer i dag om filming.

Innser at jeg må kle meg på før jeg gjør noe mer, går for ‘sykdomsoutfit’ – joggebukse, genser, hettejakke og de varmeste sokkene jeg finner.

Setter meg foran Pc, ved siden av sitter vrimlekatten og henger i den stygge hulen sin.

Mens Miss Rosali ikke har gitt opp håpet om en snakk og fortsetter å stirre på meg.

På tiden med frokost. En for meg nokså overdådig frokost, men jeg er veldig sulten fordi jeg orket ikke mye mat kvelden før.
Jeg gjenleser Diana Gabaldon fordi jeg har ikke lest den siste boken enda. Dette er nr. 4 i serien.

Annenhver onsdag kommer vår vaskehjelp, jeg pleier ikke være hjemme når hun er her. Mest fordi jeg da føler jeg må rydde enda mer før hun kan vaske. Hun kommer via et vaskebyrå, vi får faktura.
Dette er mitt store stykke hverdagslykke og jeg kutter budsjettet heller andre steder.

Endelig får jeg somlet meg til å bestille påfyll av sytilbehør. Jeg får dagli meldinger fra nettbutikken hva som er tomt og det er minst en uke siden jeg bestilte sist.

Jeg skal bare skrive nyhetsbrev, men må ‘bare’ sy den lille kurven for å vise bruksmuligheter for påskestoff med rader av motiver. Både multipose og spisebrikker funker utmerket.

Klokka er ikke mer enn kl. 17 når jeg sitter i min mastermind. Jeg må le fordi Susanne også er blogger og må ta bilde av møtet til sin 12 av 12.

Jeg har fortsatt hodepine, dårlig stemme og snufser. Blir ikke filming den dagen. Og jeg må tenke litt over hvordan jeg får det til på torsdag. Dette er til min gående kurs ‘Bli venn med symaskin’ og jeg må bare lide meg gjennom.

30 dager gått, ny 12. i måneden. En spesiell dag for meg, men mer om det i løpet av dagen. Det er en tysk blogger som holder tradisjonen oppe med å dokumentere en dag i livet med 12 av 12 hver måned – 12 bilder den 12..

Jeg vet at jeg trenger næring i dag, så jeg tar meg tid til frokost med 2 speilegg.

Tar en liten kontorøkt hjemme. Jeg må fikse noen regninger, fylle ut skjema og hente ut attest for bestått statsborgerprøve. Reiser til butikken mot kl. 9.45.

Fremme i butikken plukker jeg ballongene fra loftet og legger klar til utlodning. I løpet av de neste 2 månedene blir det mulighet for å vinne gavekort lokalt hos oss.

Og det har en grunn. I dag for 10 år siden åpnet Stoffdronning dørene til butikken i Kristiansand.

Jeg har ikke nok kapasitet og energi til å feire dette stort. Da vi feiret 5-års-dagen ble vi straffet med veldig dårlig omsetning på Handelens Dag, som er om 3 uker. Så vi sparer kreftene og lokale tilbud til da.

Jeg tar meg tid til å melde til Sissel fra «Tepper som varmer» at vi har 10 tepper til prosjektet. Halvparten er tepper jeg har sydd til butikken og som vi ikke trenger lenger pga at stoffene er tomme. Resten er fra vår lille  lokalgruppe som møtes i butikken av og til.

Før jeg hiver meg på mer administrasjon må jeg ha litt Cola og en bruchetta. Det er bare 2 timer til trening.

Legger inn en kraftig arbeidsøkt. Swafing har gjort store endringer på ensfarget sortimentet av jersey, ribb, isoli og french terry. En del farger er gått ut. Noen farger har fått helt andre sjatteringer med samme fargenummer. Noen farger må komplett byttes ut og noen har fått nytt nummer på samme farge.

Det skaper masse ekstra arbeid, og det må legges nye etiketter og store endringer i nettbutikken.
Vi skal få nye sjatteringer etter hvert. Alle som har kjøpt fargekart må få en epost med mulighet for kjøp av oppdatering. Men da må vi lage noen nye prøver, oversikt og etiketter til endrete numre.

Onsdager har jeg trening midt på dagen med en PT. Vi har mer et vennskapsforhold, for han driver en av de få privateide frittstående mindre treningsstudio. Jeg har trent hos han i sikkert 6 år nå. Vi har delt gleder og utfordringer i like lang tid. Som det skal være når Gründer treffer på Gründer.

Etter treningen forsetter jeg med stoffene. Jeg har en time til zoom-møte og må i full fart hive inn en salat. Klokka er da 17.30.

Det er årsmøte til sameiet jeg har butikklokaler i. Det er sånn ca 150 leiligheter og 6 større næringsseksjoner.

Jeg har søkt om å montere en varmepumpe i varelevering over min parkeringsplass eller ved ytterdøra. Det er slett for kald på lageret om vinteren. Styret ville helst ikke. Men så stemmer næring for næring, mens leiligheter stemmer for leiligheter.

Jeg hentet inn fullmakt fra de andre næringsseksjonene for å så stemme gjennom min egen sak. Egenlig helt latterlig at det er nødvendig å bruke tid å det. En av leilighetene mente det var vel en selvfølge at det burde tilrettelegges for næring. Men vel,  det er da avgjort. Til vinteren skal vi ikke fryser lenger på jobben i pakkestasjon og på lageret.

Kom forrige uke over en dokumentasjon om de norske løperne og har derfor fulgt med på Europamesterskap i friidrett.

Det er så dritgøy å følge med og jeg identifiserer her først som norsk. Når ingen Nordmenn er med i konkurransen – så heier jeg på tyskerne.

Jeg merker at savnet etter å løpe selv igjen blir større og større. Får satse at det blir bedre når leiligheten er ferdig oppusset og jeg kan overnatte litt i byen.

Avslutter kvelden i seng med min aktuelle bok – drage-fantasy på tysk – og jordbær.  Nærmer seg midnatt.

Desember. Jeg tror jeg går og spyr litt. Jeg vil ikke at året blir slutt, den har vært så tungt de siste 4 månedene at jeg ikke føler jeg vil avslutte året på den måten.
Men til i dag, 12 bilder av den 12.

Starter dagen kl. 9 på kontoret med Blog&Business-Talk i TCS plus – The content society fra Judith. Hadde ikke tid til frokost hjemme, så det blir en kakao i butikken.

Mens jeg lytter fikser jeg knapper som kom opp med feil i varetelling på onsdag. Heldigvis finnes alle, men flere har av en ukjent grunn samme strekkode.

Etterpå pakker jeg en privatpakke. Jeg fikk ENDELIG solgt den MacBookPro jeg gjorde meg fortjent for i Kickstart-programmet i april. Forresten, Sigrun har igjen gratis «12 days of masterclass» i romjula, definitiv verdt til å bli med på.

En siste levering med sytilbehør er kommet – julegaver for syere vi ventet på.
Jeg registrere dem inn via varetelling, sånn at jeg slipper å telle engang til.

Kl. 15 har jeg en ‘belønning’ på dagsorden. Virtuell julebord med musikk, dans og quiz med Sigrun og mine medstudenter.

Jeg skal zoome med en venninne, men skjerme blir sort. Mens vi zoomer via telefon plukker jeg frem pc ut av skapet kobler av alle kbaler og kobler alt på igjen. Rydder samtidig pulten og alt annet rundt.
Skjermen funker dessverre fortsatt ikke. Jeg gir opp.

Stempler ut. Glad for Tidsbanken som holder styr på våre arbeidstider. Og ferier. Og alt annet som har med ansatte å gjøre.

Sitter altså en halv time i den iskalde bilen, fordi vi fortsatt prater. Kan jo ikke ha zoom på og kjøre. Takk til Silke som sørger for at vi har et bilde å legge ut på hver vår blogg.

Jeg hadde gledet meg til å bli med på Masterclass til Felippe Nardi (som driver med hvordan utnytte Zoom bedre) og er overrasket over hvor mange menn han har med seg der. Det bekreftet for første gang for meg at menn kjøper av menn, mens kvinner kjøper av kvinner OG menn. som igjen sørger for en skeivfordeling av pengene.

I nærheten av midnatt kommer jeg på at jeg må sette ut resten av papiravfall – den tømmes jo kun 1x i måneden. Er jo meg som produserer mest av det i huset.

Jeg skal finne ut av noen statistikk i Zoom og har et møte med meg selv via telefon og PC. Hjernen er allerede i dvale og jeg kommer ikke på at jeg må ha Zoom på pc og ikke kun i skyen for å få det til.

Avslutter etter midnatt med å skrape på flax-julekalender. Per nå har jeg vunnet 50 kr, men har fortsatt sjanse på 1 million….sikkert….

En veldig uvanlig 12 av 12 – jeg skal nemlig hjem til Norge. Betyr en hel reisedag. Men… strekningen Tyskland til Hirtshals i Danmark har jeg reist mye de siste 20 årene. Så, egentlig er dette en reise preget av rutiner. Om jeg altså viser frem dagen i dag, vet du noenlunde hvordan alle reiser Tyskland-Norge med bil er hos meg. Nesten litt skremmende, haha.

1. Denne gangen har jeg pakket det meste kvelden før. Jeg kommer dessverre ikke ut av senga før kl. 8.45. Dermed må jeg bare skynde meg å quilte ferdig noe som har blitt liggende siden sytreffet jeg var på i starten av februar. Ja, det hastet – for dette skal bli med til medlemsutstilling på norsk quiltetreff. Lukkekant og oppheng ligger klar, men det må vente til jeg er hjemme.

2. Jeg har avtalt med foreldrene mine at jeg tar med min frokost over til dem, det er rett over gata. Mitt rom i kollektivet er i det røde huset, tredje etasje, vindu til venstre. Dessverre for meg er det nesten umulig å se inn i vinterhagen fra utsiden – vinduene speiler ekstra mye. Frokost er 3 spiseskje grovt havregryn, ½ eple og resten av melk (som jeg ikke ville ta med).

3. Tilbake på rommet må jeg vaske før jeg reiser. Det er i seg selv innmari kjedelig, men jeg kommer heller til et litt støvet, men ellers rent rom, enn å vaske første dagen etter ankomst.
   Rommet er ikke så tomt, men jeg har det meste på hjul – Norden foldebord har fått hjul og dermed den perfekte høyden til skjærematta, stol til skrivebord, pluss arbeidsstol v/ symaskin. En Nissafors tralle, pluss et lite arkivskap på hjul som jeg trenger når jeg holder kurs herfra. Alt det settes utenfor rommet, så kan jeg vaske over resten og støvsuge. Har aldri hatt tid til å vaske gulvet, men til nå har det ikke vært nødvendig heller. Jeg er for lite der for å søle noe særlig, og om så vasker jeg det bort med en gang.

4. Til vanlig pleide jeg å handle litt mat i Oldenburg, men de siste 2 gangene har jeg flyttet det til Flensburg. Da er jeg allerede halvveis og har bedre kontroll over hvor mye tid jeg har igjen til å sløse bort. Når man kjører ned Autobanen til B200 mot Flensburg-sentrum, så har man flere matbutikker samlet, bensinstasjon, pluss at det er ingen omvei. Jeg stikker innom både Rewe for å handle fersk brød til samboeren, så over gata er det Lidl. Jeg må tilstå at jeg blir alltid overveldet å handle i Tyskland. Utvalget er altfor stort for meg, jeg kjenner ikke til halvparten av alt prosessert mat lenger og har en tendens å stirre forbauset på alt dette mens jeg lurer, hvem i all verden kjøper alt dette. Hurra for råvarer!

5. Jeg har de siste 20 årene reist 3-4 ganger per år med bil og har i 95% av turene pause i Flensburg. Jeg stopper ALLTID hos McDonalds, samme hvor lite tid jeg har. Både for do-pause og for å spise prosessert mat, haha. Jeg trenger 3,5-4 timer fra Oldenburg til Flensburg, avhengig av trafikkbildet. Flensburg er min første og stort sett eneste pause. I gamle dager MÅTTE jeg fylle bilen underveis og beliggenheten av den bensinstasjonen er ypperlig egnet til pause. I dag ble det Take Away, tiden er knapt. I tillegg jeg beskjed til pappa at jeg er kommet til grensa.

6. Noen få minutter senere krysser jeg fysisk den danske grensen. Etter mange år uten noen som helst kontroll, pluss så en del år med en høyrevridd danske regjering med mye kontroll, er det nå stort sett «pynte-mennesker» som sitter i bua ved siden av teltet. Så snart dem får følelse at du kjører langsommere vinkes det at du skal skynde deg videre.

7. Dekningen på mobilen forsvinner en kort stund, men når den kommer tilbake logger jeg meg inn til min Mini Mastermindgruppe hos Sigrun. Den er alltid onsdager kl. 16 – og jeg har vært veldig ofte på tur på onsdager. Jeg logger inn i Zoom, slå på min lyd, slå av bilde og legger bort telefon. Trenger ikke se på skjermen engang når jeg gjør dette.
   For ordens skyld så er det Susanne som har tatt bildet (hun driver med tysk Ayurveda og er også blogger), skjermbilde er tatt mens jeg tydeligvis pratet, haha. Bevisbilde at jeg var med liksom. Det prates om hver sine suksess og utfordringer, planer og spørsmål. En for meg viktig støttegruppe på vei til flere onlinekurs.

8. Jeg rekker havna kl. 19.50 – ferja går kl. 20.45. Sjelden at jeg er så seint. Ser ikke ut at jeg har hentet inn den timen jeg sto opp senere. Det er for lite tid til å gå ut av bilen, toalettet er altfor lang unna. Båten er allerede kommet, men ingen biler er kjørt ut enda.

9. Nå gjelder det å vente omtrent en halv time til vi kjører om bord, og jeg husker å ta et bilde av meg selv. Mens jeg venter, ringer jeg til pappa for å melde at jeg er i Hirtshals. Jeg sender en WhatsApp-melding til kollektivjentene mine om at jeg nesten er fremme, og ringer til samboeren for å si det samme.
   
   Så ringer jeg entusiastisk til Annette for å fortelle at hennes bi-setning om opptak av ideer på turer med hundene fikk meg til å teste språkassistenten til ChatGPT. Jeg har hatt en samtale om hvordan jeg kan strukturere kategoriene i bloggen bedre, fått forslag til navn og vurdert hvordan en endret startside kan se ut.
   
   Hun dama jeg prater med følger til og med oppfordringen min om å sjekke bloggen og fortelle meg hva kategoriene heter i dag. Både creepy og spennende på samme tid. Og igjen åpner det seg en helt ny verden.
   
   (Også her for ordens skyld – dette innlegget har jeg skrevet helt alene, uten hensyn til grammatikk, så klart.)

10. Vi kjører om bord, ikke mange biler. Jeg ser bevisst på det røde skiltet med B5 på når jeg går gjennom slusen inn, ellers glemmer jeg på hvilken side bilen står. Rutinen her er alltid det samme. Grafse til seg ting, sjekker om bilen har både gang inne og bremsen på. Passer på til vanlig på at jeg ikke slår døra mot noen andre (Ingen fare i dag, men på travle turer som er fullt av biler og folk….).

11. Egentlig er det jo helt latterlig, men det føles nesten litt for intimt å fortelle, haha. Når jeg kommer opp, tar jeg alltid samme bord (om det er ledig), nemlig nærmest selvbetjeningsrestauranten. Når båten forlater havnen og restauranten åpner, bruker jeg de siste sekundene i dansk farvann til å dille med telefonen – i dette tilfellet for å laste opp bildene til Dropbox og lage et mobilt nettverk for å overføre dem til PC-en. Kunne sikkert ha gjort et direkte-dropp, men det har jeg aldri prøvd.
    
    Så sjekker jeg transkripten av mine to samtaler med ChatGPT, men ved første øyekast ser det ikke bra ut, huff. Får håpe jeg husker alt jeg sa, lol. Uansett, nå setter jeg mobilen i flymodus – én gang glemte jeg det, og la meg si, det ble en dyr regning på grunn av satellittforbindelsen den gangen.
    
    Etterpå kjøper jeg en rekebaguette og en cola. Leser mens jeg spiser. Fikser samboerens sigaretter, handler litt mat og godteri bare for gøy. Så finner jeg et rolig hjørne, tar med quilten og hodeputa og legger meg i en trappeoppgang. Sover til rett før vi kommer til Norge.
    
    I kveld dropper jeg alle rutiner og vil gjøre noe annerledes. Jeg vil nemlig ikke sove, men heller bruke energien til å forhåndsskrive dette innlegget. Kjøper altså en wrap med laks og cola 😊 … og en kakebit (som smaker støvete – lurer på hvor lenge den har ligget der…).

12. Jeg mangler ett bilde og det blir feil å ta bilde av innsiden av bilen for jeg kommer ikke hjem i dag, men etter midnatt. Jeg hater å ta selfie med folk rundt, men ler samtidig av meg selv. Også ler jeg fordi jeg har musikk i ørene som gjør meg glad, fordi jeg er fornøyd med meg selv helt uten noe grunn, og fordi jeg har lært noe nytt. Og så klart, fordi jeg klarer å forberede 12 av 12.

Ja, jeg vet at jeg kunne kjøpe meg tilgang til nettet her om bord på Colorline. Men jeg synes ikke det er verdt det. Jeg klarer meg faktisk ganske fint i 3 timer uten internett. Hmmm….kanskje jeg burde ta en dagstur til Danmark uten bil, neste gang jeg trenger uforstyrrete 6 arbeidstimer…

Alt føltes kaos, men noe falt på plass.

Å sette seg ned for å skrive dette tilbakeblikket har vært tyngre enn forventet. Når jeg ser tilbake på året som gikk, føles det som om jeg har møtt motbakker overalt. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke har fått til det jeg ønsket, og hjernen hvisker stadig at det meste har vært en fiasko. Samtidig vet jeg, innerst inne, at det ikke er hele sannheten – men det krever innsats å grave frem det som faktisk gikk bra.

2024 var et år preget av store svingninger. Det startet med full energi og pågangsmot, men endte i utmattelse og frustrasjon. Mellom disse ytterpunktene har det likevel vært små seire og øyeblikk som har gitt glede og stolthet, selv om de kan være vanskelige å se i øyeblikkene der tvilen får overtaket.

Å skrive dette er min måte å sette ting i perspektiv på – å finne tilbake til det som var positivt, og lære av det som ikke gikk som planlagt. 2024 har gitt meg verdifulle erfaringer, selv om de ofte kom med en bismak. Og midt i alt det kaotiske har jeg lært en viktig ting: Det handler om å skape rom for glede, selv i de periodene der livet føles tyngst.

Dette tilbakeblikket er en ærlig oppsummering av året – på godt og vondt – og en påminnelse til meg selv om at fremgang ikke alltid handler om perfekte resultater, men om å fortsette, uansett hvor tungt det kan føles.

Mine høydepunkter i året 2024 som gikk

Mitt første onlinekurset blir til

I årevis har jeg pratet om onlinekurs og beundret andre som får det til.
Etter å ha brent mange tusen euro og kroner på den ene og den andre som skulle hjelpe meg å lykkes, måtte jeg til slutt innse at det ikke blir noe av dersom jeg ikke endelig tar tak selv.

Så, da Sigrun holdt sine årlige «12 Days of Masterclass» jula 2023, hoppet jeg på toget hennes og meldte meg på Somba Kickstart. Med full energi startet jeg året og var fast bestemt på at dette skulle bli noe.
Og noe ble det – endelig! Jeg ble overdrevent dedikert, og etter mye banning og jobbing fikk jeg nesten 1500 syglade mennesker til å delta på mitt første onlinekurs – fire uker om stoffer og forskjellige kvaliteter, hvordan de er laget osv..
I tillegg booket 90 mennesker etterpå en plass i mitt nye kurs om vatt og vlieseline. Min første omsetning på onlinekurs, og jeg var ganske stolt av det.

Kickstartvinner

Det mest overraskende var at jeg ble kåret til vinneren av programmet! Jeg fikk en MacBookPro som belønning – eller straff 😂. Jeg som hater Apple brukte uhorvelig mange timer på den for å bli kjent, for å finally gi opp og selge den.
I oktober fikk jeg til og med en pokal på Sigruns live-event i Zürich.

Pokalen i kofferten førte til en lengre pause i sikkerhetskontrollen på vei hjem. Den måtte selvfølgelig pakkes ut og vises frem – den kunne jo inneholde noe eksplosivt, haha. Og la meg si, det var VELDIG mye trafikk i kontrollen akkurat da. Så klart føltes det som om absolutt ALLE så på meg, mens jeg sto der og forklarte hvorfor jeg har en pokal i håndbagasjen og hva den var for…

Vi kjøper «ferie»leilighet

I flere år har jeg drevet samboeren til vanvidd med ønsket om å bo i byen eller ha en liten leilighet der. Noe mellom 20 og 40 kvm og til en pris mellom 1 og 2 millioner kroner (som det knapt finnes noe av lenger).

Tilbake i 2023 så jeg på alt av små leiligheter i Kristiansand sentrum. Jeg sjekket ut alle blokker, både sameier og borettslag, og leste møtepapirer for nesten alle.
Vi ga bud på en leilighet i et borettslag, 10 minutters gange fra butikken, men nådde ikke opp. En annen leilighet i samme blokk hadde jeg sett på tidligere, men jeg havnet i småkrangel med megleren av ymse, men uskyldige grunner. Vi var nok begge litt bitchy den dagen, haha. I tillegg syntes jeg prisen var for høy, spesielt siden andre leiligheter i blokka kostet det samme, men var i bedre stand. På grunn av megleren valgte vi å ikke gi bud.

Desember 2023, var leiligheten fortsatt usolgt og annonsen inaktiv. Megleren var fortsatt like bitchy og lite interessert, så i januar kontaktet jeg selgeren i Oslo via LinkedIn.
Det endte med at vi ble enige om en lavere kjøpspris, og vi overtok leiligheten 9. april 2024.

På overtakelses-tidspunktet var jeg opptatt med det nye kurset mitt, påsken og annet. Jeg hadde brukt opp det meste av energien på det første kurset, fikk ingen pauser, hadde mye hengende over meg fra første kvartal, og omsetningen var på vei nedover – noe som skapte hodebry.

Et oppussings- og kjøkkenmareritt

EGENTLIG skulle vi bare male soverommet, men så oppdaget vi at gulvet på soverom var styggere enn forventet og når vi bytter på soverom kan vi jo bytte i gangen. Og likegodt videre til stua. Og flisene på det åpne kjøkkenet.
Maling ville ikke holde, tapetene holdt på å ramle ned fra veggen, skapdørene var dårlig malt, og – hvor ofte får man 20 % på kjøkken? For IKEA hadde kjøkkenkampanje, 20 % rabatt på alt.
Dette var starten på selvforskyldt oppussingsmareritt.

Jeg avklarte med rørleggeren at noen rør kunne legges om – dette var mens det gamle kjøkkenet fortsatt var på plass. «Ingen problem,» sa han.

Det gamle kjøkkenet ble solgt for lommepenger mot demontering og henting. Samtidig bestilte jeg, i siste liten, et nytt kjøkken. 60 % av det skulle leveres 10. juni, resten i slutten av august. Greit nok. IKEA solgte tre ganger så mange kjøkken som planlagt og hadde leveringsvansker.
Jeg planla med litt slingringsmonn, droppet noen skap til videre avklaring, og gjenbrukte noe jeg allerede hadde.

Etter mye styr med gulv og vegger på kjøkkenet (mest samboeren, jeg hadde lavt energinivå og fokuserte på annet) var det blitt juli. Rørleggeren hadde bare tid til å konstatere at rørene ikke kunne legges om likevel, før både han og elektrikeren gikk ut i sommerferie. Jippi.

Jeg kastet meg rundt og planla kjøkkenet på nytt ut fra skapene jeg allerede hadde bestilt. Underveis ombestemte jeg meg angående fronter til benkeskap, og vi gikk fra L-kjøkken til U-kjøkken. Dette førte til at vi trengte flere og andre skap. Jeg ville ikke ha benkeplata høyere enn brystningshøyden på vinduet – 87,5 cm – noe som betydde en sokkel på kun 3 cm, laget av listverk.

Fra august til november var hele leiligheten en støvete byggeplass. Jeg var frustrert stort sett hele tiden fordi jeg ikke hadde energi til å gjøre noe. Til slutt ba jeg en nabo om hjelp – han monterer IKEA-kjøkken som hovedjobb.
Han fikk montert skrog til benkeskapene, kjøl-frys-kombien og oppvaskmaskinen for meg, inkludert den lave sokkelen. Etter det klarte jeg å montere veggskapene selv og kom meg sakte, men sikkert videre. Elektrikeren dukket også opp igjen for å legge kabler.

30. oktober var jeg klar til å bestille benkeplate hos IKEA. Kontrollmåling ble gjort 5. november.
8. november dro jeg til IKEA for å betale, bare for å få beskjed om at plata allerede var betalt, men at kontrollmålene manglet. Javel, det var sent på kvelden etter en lang arbeidsdag, jeg følte meg dum og dro hjem.
Men noe føltes ikke riktig. Noen dager senere fikk jeg en e-post om at kontrollmålene fortsatt manglet for at plata kunne settes i bestilling, men at de skulle kontakte meg igjen.

Dette forsvant litt ut av hodet mitt, siden jeg var opptatt, skulle til Sveits, og hadde generelt lite energi. Det jeg hadde, brukte jeg på å jobbe i leiligheten ved siden av alt annet – fordi leiligheten skulle være «klar til bruk» 22. desember, da foreldrene mine skulle bo der på julebesøk.

8. desember, på søndagsåpent, dro jeg til IKEA igjen for å si ifra at benkeplata IKKE var betalt – jeg fant ingen kvittering. (JA, jeg hadde rett, haha). Han stakkars ansatte var helt knust. Ny leveringsdato: 23. januar 2025.

Så nå improviserer vi med gamle benkeplater. Vaskehjelpen kom 20. desember, og en venninne og jeg fikk satt sammen seng og annet – samboeren hadde da allerede reist til Tyskland til mora si.

Natt til 23. desember kom foreldrene mine med midnattsferja, og leiligheten var ok å bruke, selv om den ikke var ferdig.

Hele prosjektet har kostet meg langt mer nerver, energi og sparepenger enn jeg kunne forutse. Og dette blir definitivt det aller siste kjøkkenet jeg rører noe som helst på selv i dette livet!

Omsetningsnedgang og likviditet – kampen om overlevelse

Det er aldri hyggelig å skrive om de tingene som er noe dritt, men en stordel av året ble negativ overskygget av stigende renter, fallende omsetning og dermed dårlig likviditet.
Bekledningsstoffer bestiller vi stort sett et halvt år i forveien – så om jeg bestiller vinterstoffer i mars har jeg jo en forventning om hvordan jeg tror høsten blir.
Det ble mye verre enn jeg kunne tenke meg. Siden oppstarten har det kun gått oppover – vi har aldri hatt allverdens overskudd, men vi har vokst. Også i 2023 hadde vi fortsatt vekst fordi vi jobbet hardt for det. Selv om vi merket lokalt i butikken en nedgang allerede i 2023. Jeg er litt lost når det gjelder å håndtere nedgang – vi har aldri hatt det før. Så er det mange ting vi ikke kan gjøre noe mer. Husleie f.eks. er blitt skyhøy. Vi eier halve lokalet, rentene har økt med 20k siden slutten av 2022, det tilsvarer en 60%-stilling i butikk som måtte kuttes. Dermed er vi skrapt på personal også, ingen flere besparelser der mulig heller. I tillegg har en student-ansatt ikke mulighet til å jobbe i uka lenger.
Markedsføring er det ikke mulig å kutte heller, tvert imot. En vi jobber sammen med er store deler av året syk, betyr den omsetningen kommer ikke heller.

At kollegaer ikke har det bedre trøster lite, mange ser prisdumping som eneste mulighet å selge noe. En butikk kjører agressiv salg hele året, mange kunder har mindre penger å bruke og mange av oss har nok mer enn nok stoffer hjemme. Vi velger å stenge en dag i uke fra august for å kunne jobbe mer med nettbutikken og drive med live-shopping.

Min fokus flyter og er alt unntatt fokussert. Energi-nivået synker fortere enn jeg klarer å fylle på. Også bruker jeg veldig mye tid på å bekymre meg over alle og enhver, og ikke minst er jeg redd å ikke kunne betjene mine forpliktelser og gå konkurs. Spesielt lokalt mister vi mange kunder, det betyr vi selge rmange færre symaskiner, noe som er utgangspunkt for at vi kan holde på lokalt.
Jeg holder ut til november og så blir jeg delvis sykemeldt fra desember. Uroen i kroppen vil ikke forsvinne og jeg har mange symptomer hvor jeg ikke vet om det er stress, overgangsalder eller noe annet.

Andre gode, morsomme, eller spesielle momenter i 2024

Fasitten min for 2024

Hva er jeg stolt på i 2024?

Her måtte jeg be ChatGPT om hjelp. Jeg matet inn hele teksten og ba den å fortelle meg hva jeg kan være stolt av. Dette klarer jeg ikke selv. Hjernen min skriker bare «INGENTING» og overdøver alle hjerneceller som prøver å komme til hjelp.

1. Gjennomføring av mitt første onlinekurs: Å få nesten 1500 deltakere og 90 videre til et nytt kurs er en prestasjon jeg tydeligvis kan være stolt av. (Hjernen hvisker: jaaa…men du har jo holdt på i 14 år og er ikke nybegynner)
2. Å bli kåret til vinner av Somba Kickstart: Jeg viste både meg selv og andre hva som er mulig med dedikasjon og hardt arbeid. (Jeg la dette stå, men det er lett å avfeie det og ikke tro på det. Fortsatt mystisk hvorfor dem valgte meg, men jeg aksepterer).
3. Å kjøpe og oppgradere leiligheten: Til tross for utfordringer og utmattelse fikk jeg ferdigstilt et stort prosjekt og gjort det klart til bruk. (Jajaja…men vi trodde jo at vi var klar til sommeren og kunne være der litt selv og leie allerede ut de 30 dager vi har lov til å leie ut. Huff. *himler med øynene*)
4. Å stå i motgang: Jeg holdt virksomheten i gang gjennom et år med omsetningsnedgang og personlig stress – det krever styrke og utholdenhet. (Ah, føkk you ChatGPT! Men ja, vi hr klart oss til nå og skal nok klare oss litt til, men endringer må til).
5. Å bevare humoren midt i kaoset: Min evne til å le av utfordringene, enten det er kjøkkenmareritt eller flyplasskaos, viser hvor viktig det er å finne glede selv i tøffe tider. (Takk farmor, du som alltid fant noe positiv i absolutt alt).

Hva var min beste avgjørelse i 2024?

Å endelig ta et skritt tilbake og gi meg selv tillatelse til ikke å være «overalt» hele tiden. Jeg valgte å fokusere på det som virkelig betyr noe for fremtiden min, og begynte prosessen med å si farvel til den gamle måten Stoffdronning var organisert på. Dette åpnet opp for å utforske nye løsninger både for lokalbutikken og bruken av lokalet. Det føltes som et viktig skritt mot å gjøre virksomheten mer tilpasset mine mål og verdier.

Hva har jeg lært om meg selv i 2024?

• Jeg har innsett at jeg fortsatt prøver å gjøre for mye på én gang og ofte ender opp med å brenne meg ut, noe som skjedde igjen i år høst.
• Jeg har også lært at jeg har en vei å gå når det kommer til å be om hjelp – noe som absolutt IKKE faller meg naturlig.
• Fortsatt har jeg evnen til å kaste meg rundt og gjennomføre nødvendige endringer når det virkelig gjelder. Selv om dette koster meg mye mer krefter enn det gjorde før.
• Også har jeg blitt veldig bevisst på at jeg er lei av min nåværende livssituasjon og ønsker å ta grep for å skape en forandring.

For første gang i 2024 – dette har jeg ikke gjort før.

Det er ikke mange første ganger når man har bikket 50. Om ikke man jobber for det. Men noe første gang ble det likevel.

I april – på vei hjem fra bloggertreffet i Stuttgart – ble jeg helt uforventet plassert i første klasse på flyet til KLM. Mens jeg skulle boarde pipet skanneren hennes og jeg fikk ny plassbillett. Jeg vet ikke hvorfor, vi var 4 stykker. Det var langt ifra fullt, så ingen grunn til å gi oss en bedre plass. Jeg ville aldri frivillig bruke penger på det, jeg synes ikke det er verdt det på de korte turene jeg tar. Kristiansand-Amsterdam og så videre flere steder i Tyskland. Først trodde jeg, jeg fikk en hel pakke med kjeks, i stedenfor den ene vi pleier å få. Men nei, det som så ut som en boks med praliner inneholdt en hel middagsmeny!

Jeg har søkt norsk statsborgerskap. Siden slutten av juni tillater Tyskland dobbel statsborgerskap. Betyr vi slipper å fylle ut 15 sider med skjema om hvorfor vi må beholde den tyske om vi skal ha en annen. Nå kan man ha 2 statsborgerskap om hverandre. Etter 20 år i Norge er jeg nok ikke bare tysk lenger, så jeg fylte ut masse norske digitale skjema, besto statsborgerprøven og leverte alt etter 3 måneder ventetid til politiet i Kristiansand. Så klart tok jeg først turen til det gamle politihuset, men rakk heldigvis likevel min avtalt time i det nye huset. Min norsktest høyere nivå ble ikke godkjent, fordi den var skriftlig, det fikk ikke hun ved politiet med seg. Så ingenting er ferdig behandlet, jeg venter fortsatt på brevet at jeg har bestått den muntlige B2-testen fra desember. (Den er bestått, men mangler skriftlig beskjed).

Havrafting – det har jeg ønsket meg i evigheter. Jeg fikk gavekort av samboeren, men måtte til slutt egentlig fikse det selv. Vi var dødsheldig med været, det var en sykt kul og spennende fin tur – så klart likte jeg best å kjøre med 100 km/t over havet. Det var verdt hver krone, jeg smilte fra øre til øre og det var den beste følelsen av absolutt frihet i år.

Konsert i utlandet. Og dette er en første gang. Mens Mannen og jeg var i Sveits var det konsert med Lindsey Stirling i Zürich. Jeg fikk oss en av de få billettene som var igjen. Jeg er ikke en stor fan, kjenner ikke til mye hun har gjort. Men hun er en selfmade-women uten like og jeg beundrer hun for at hun ikke lot seg hindre av noen som sa dans, sang og violinspill går ikke sammen. Hun viste at alt er mulig om du tror på det. Det var en helt magisk konsert som berørte på mange måter.

Hva har jeg lært i 2024? Hva var min viktigste leksjon?

Jeg har endelig og forhåpentligvis for alltid lært at det ikke nytter å delegere en jobb jeg ikke selv forstår. Når jeg mangler bestillingskompetanse, blir det umulig å følge med på hva som skjer, bidra aktivt, eller gi klare instrukser om hva som må gjøres.
Det har vært en dyr leksjon – jeg må sette meg inn i det grunnleggende selv før jeg søker hjelp – ellers ender jeg igjen opp som en forvirret tilskuer som heller ikke kan følge opp når noe går galt.

Hva er jeg ekstra takknemlig for i 2024??

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har blitt kjent med så innmari mange kule og flotte mennesker i 2024.
Blant de mest viktige er Silke – som nylig flyttet fra Hamburg til en Nordsjø-øy. Det gjør det litt mer vanskelig å treffes, men vi får det nok til uansett.

Og jeg er ekstra takknemlig for at vi har et badekar som jeg har virkelig brukt flittig. Jeg har vært mye kaldt inni meg, lav blodtrykk, overgangsalder, bekymringer. Da er ingenting så godt som å kunne bare gå og legge seg i det varme vannet.

Jeg er takknemlig for at jeg har råd til rommet i kollektivet i Tyskland (i naboskap til foreldrene mine). Dette gjør det mulig å reise og jobbe derfra.

Hva gikk kjempebra i 2024?

Det som gikk mest bra var faktisk mitt første og andre live online-kurs. Og at jeg klarte å holde på kurs på knapphull – til tross for at jeg ble syk og måtte forskyve den. Kurs på symaskinsnåler og applikasjon.

Og jeg er ganske så stolt over at samboeren og jeg har kjøpt den leiligheten.

Min 2024 i tall

• Min Instagram-side (som nylig ble fra privat side med katter, quilting og random stories til en bedriftsside):

• Facebook-følgere på Sybedre: siden er nokså splitterny, jeg laget den nå i desember. Det var bare SÅ forvirrende å fikse det på Facebook og jeg begynner å miste litt oversikt over alt som har med Stoffdronning, SyBedre og alle grupper jeg administrerer å gjøre.

• Besøkende på sybedre-nettsiden i 2024 (jeg opprettet en sporing i mai, så den er ikke alt uttømmende her): 4752 var innom og oppholdt seg i snitt 5 minutter og 4 sekunder.
• Antall nye bloggartikler: 15 (inkl. denne. Det er faktisk 10 mer enn i 2023. Selv om jeg tar med at 12 er de 12 av 12 – bildeartikler, men bedre enn ingenting).
• Min domain-authority: 14
• Antall nyhetsbrev-abonnenter: 0 (den er vanskelig. Stoffdronning har for tiden en kombinert plattform med SyBedre, så jeg kan ikke helt si, hvem som har hvor mange hvor. Bloggen har for tiden ingen egen nyhetsbrevliste, det skal jeg gjøre noe med i 2025).
• Antall gjennomførte onlinekurs: 5
• Antall skritt i 2024: 2.647.839 (er jo ikke 100% troverdig, men nokså okay)

• YouTube music – som jeg abonnerer siden mai eller noe – sier jeg har følgende 4 titler som favoritter i år. Hele mitt Recap 2024-liste deler jeg gjerne.

• Og ikke minst – det er sånn startsiden i bloggen ser ut nå om dagen. Klar for en remake, men det får bli med videre til 2025…

Mine mål & ønsker for 2025

Hva jeg skal gjøre bedre eller annerledes i 2025?

Jeg skal prioritere helse. Også skal jeg tenke mer på meg selv og stake ut veien videre på mine neste 15-20 år. Jeg skal bry meg mindre om hva kunder eller leverandører forventer.

Disse eventyr skal jeg oppleve i 2025

• Jeg gleder meg allerede voldsom til årets sytreff jeg er med på i starten av februar. Vi er en gjeng som tok kurslederutdanning i tyske Patchworkgilde og møtes en lang helg for å sy sammen. I gøkk i Nordtyskland 🥳
• I slutten av august skal jeg på en laaang biltur. Aleine. Som i gamle dager da jeg var halvparten så gammel som nå.
  Jeg skal besøke en bekjent-kanskje-en-dag-venninne i Nord-Italia i Ingenmansland. Og jeg har lyst til å nyte selve turen og kjøre landeveis. Betyr 3-4 dager underveis. Jeg håper det er varmt nok for å sove i bilen, skal se.

Store prosjekter jeg skal hive meg på i 2025

Stoffdronning tar neste steg – det skal skje endringer lokalt for å møte fremtiden med en tydeligere retning. Hvordan dette skal se ut vil tiden vise, men jeg jobber med flere muligheter bak kulissene. Dette vil frigjør tid jeg kan bruke på onlinekurs og i nettbutikken. Og på mer fritid – helt optimistisk tenkt.

Måter å jobbe sammen med meg i 2025:

Har du lyst til å bli bedre til å sy, så er du hjertelig velkommen i mine live onlinekurs.

Stoffdronning lever av nettbutikken sin – så har du lyst på nye stoffer stikk innom og se om ikke du finner noe. Har du lyst på en ny symaskin og vet ikke hva, ta kontakt, så finner vi den riktige til deg.

Mine 6 mål for 2025

• fullføre minst 3 egne kreative prosjekter i løpet av året – jeg har en del halvferdige eller påbegynte quilt liggende og vil gjøre dem ferdig. Det er en ting å lage ferdig plagg som er beregnet til butikken eller til meg selv, men den ekte sygleden får jeg av å drive med patchwork og quilting.
• lansere 2 nye kurs eller workshops innen utgangen av det første halvåret – jeg har en god del ideer, jeg må ‘bare’ prioritere dem og ejg har SÅ lyst til å ha en sommer syskole.
• sette av en stressfri kveld i uka til en aktivitet som gir glede – og dette helst sammen med samboeren. Vi gjør altfor få ting sammen.
• sende ut minst ett inspirerende nyhetsbrev i uka – det kan være fra Stoffdronning eller fra SyBedre. Det kan også være i forbindelse med nye blogginnlegg her.
• trene tre ganger i uke for 30 minutter for bedre helse og velvære – jeg synes synd på meg selv at jeg sluttet å løpe, så det vil jeg gjerne ta opp igjen. Jeg trener også en gang i uka med en personlig trener på styrke, det skal fortsettes med.
• lære meg ny programmvare for bedre live-sendinger – jeg har fortsatt et godt stykke vei å gå når det gjelder programmvaren jeg bruker på onlinekursene. Også avsluttet jeg jo StreamYard som slett ble for dyrt – dem mer enn doblet prisen. Så skal jeg sette meg inn i dens erstatning og lære å lage enda bedre Zoom-presentasjoner.

Min motto for 2025: 

Lev mer, le mer, skap mer

Takket Silke husker jeg at 12. i denne måneden er nå på søndag. Dermed er den altså en kjedelig vinter-søndag i livet av en sliten selvstendig.

Jeg starter liksom dagen kl. 00.17 på søndag med å lage med en lapp til neste morgen. Mens jeg spiller en siste brain-dead juvel-spill som krever null innsats, men er litt koselig likevel. Jepp, jeg er tydeligvis over 50 🤣.

Kl. er 9.56 da jeg står opp og gjør litt frokost klar. Vi har ca. 8 kuldegrader, men blå himmel og sol funker alltid. Det er meldt varmegrader for hele kommende uke som betyr det vil bli is på bakken vår istedenfor på bilen.
Det er dog for kald til å gå ut og jeg har planer for i dag.

Kvelden før skulle jeg egentlig bare sjekke om hvordan jeg laster opp resultatet fra språkkurset til UDI. Min søknad om norsk statsborgerskap har ligget på vent pga. at den skriftlige testen ikke ble godkjent.
Men da lå det allerede beskjed at jeg hadde gått godkjent søknaden. Og dermed kan jeg søke pass. Det var fullstendig surreal og uventet, men jeg bestilte time på passkontor med engang.
Dermed måtte jeg allerede finne frem alt som trengs av papirer.

Søndag er ofte den store vaskedagen. Foreldrene mine har reist hjem forrige uke. Jeg har vært i leiligheten og hentet alt sengetøy og håndklær, pluss alt det andre som har hopet seg opp hjemme av fellesvask. Pluss mitt skittentøy. Samboeren vasker sitt (arbeids)tøy selv, det har jeg ikke noe med. Glad for at vi har en tørketrommel, selv om den er veldig opp i årene nå og sikkert ryker en vakker dag.

I lengre tid har samboeren og jeg fantasert om en sånn airfryer – velvitende at vi mest sannsynlig ikke kommer til å bruke den allverdens. For vi spiser lite frittert mat. Jeg kunne tenke meg en kjappere måte å oppvarme rundstykker og ovn-mat med varmluft enn i stekeovn som tar så lang tid til å bli varmt.
Så var tanken om hvor dette skal stå og så ble det storopprydding og ikke minst flytting på kjøkkenet også.

Samboeren skal sy 2 tepper, og fikk lov å plukke fra mitt forrad, heller enn å gå og kjøpe i butikken. Jeg får liksom litt vondt av at han skal bruke MINE fine stoffer, men de blir jo ikke finere av å ligge flere år i skapet. Han mangler mer turkis, men det får han fikse selv. Ikke sikker at han får lov til å bruke alt han har plukket. Har en grønn med frosk og en grønn med hodeskaller som jeg helst vil beholde i samlingen min.

Energi-nivået er for tiden såpass skjør at jeg trenger jevnlig pauser. Disse tilbringes som oftest med en bok i hånda. For tiden med Fan-Fiction fra Archive of our own – der kan man laste ned via epost til Kindle, noe som passer meg veldig bra. Favoritten er alt som henger sammen med Tamora Pierce sine fantasyverden – Emelan og Tortall. Om du jakter etter sterke jentefigurer med eller uten magi er du riktig her. (jaja, det er young adult fantasy, so what). Cola slår aldri feil.

Litt jobb må til underveis, jeg jobber med innhold til en del eposter i forbindelse med at min Stoffkurs snart settes i gang igjen. Har du lyst til å bli med? Du kan melde deg på her – men kun 3 dager til: https://kurs.stoffdronning.com/stoffkurs:

Jeg tar bilde av syrommet, for å være sikker på at jeg husker å rydde på syrommet. Ikke tro at det ble noe, nei.

Klokka er ikke er mer enn 16:34 da sola forsvinner i vest. Kjedelig. Men rundt lunsjtida har vi nå allerede igjen lys ved samboerens PC, et klart tegn for at sola har snudd.

Vrimlekatten må ut en tur – for å så sitte foran den andre balkongdøra og klage fordi den er lukket. Gah. Da får hun være litt ute. Føles iblant som å jage småunger ut i den friske luften, lol.

Klokka er 19, vi er ferdig med middag, og jeg er nødt til å hive meg på regnskap for november/ desember. Det må leveres. Og det er liksom det som avslutter dagen. I tillegg til flere eposter.

Om du vil sjekke ut andre som driver med 12 bilder på den 12. i en måned, da følger du «Draussen nur Kännchen», skroll helt ned og da er det mange andre.

En dag fra helvete…overraskende nok klarte jeg 12 bilder.
Telefonen ringer kl. 8.12. Enda en ansatt er syk. Betyr jeg er helt alene. Med ansvar for butikk og nettbutikk.
Det er også siste dag før jeg reiser bort for 12 dager, så det er ikke en kort to-do-liste jeg har fra før av. Da er det bare å hoppe ut av senga og kjøre omgående til butikken.

Min første tur i butikken går til naboen. Siden jeg er alene må jeg fikse meg mat som kan spises i butikken, jeg kan jo ikke gå til pauserommet og sitte der. Også do-besøk er kun mulig om jeg har en kunde som kan vokte butikken. Veldig optimistisk velger jeg både frokost og lunsj, intetanende at jeg trenger 5 timer for å spise jogurten min.

I hu og hast springer jeg etterpå til postkontoret, en kunde-retur skal hentes, før den sendes i retur. Det er jo blitt innmari korte hentetider 🙁

Kl. 10 åpner jeg punktlig. Kl. 13 er jeg så heldig at det kommer 2 kunder jeg kjenner godt til og som skal se litt på lappestoffer. Jeg ber dem å vokte butikken mens dem kikker og hente meg når det er andre kunder. Dermed rekker jeg å pakke dagens ordre pluss hovedsendingen (pakke til postkasse sendes som en samle-sending som blir splittet hos PostNord-terminalen på Alfaset). Litt tidlig, men bedre enn ingenting.

32 kunder senere er det kl. 16 og jeg stenger butikken. Få endelig sitte for første gang i dag. Har vondt i både ryggen, ben og føtter. Får også tid til å spise salaten som har stått på benken hele dagen. Det er en god del mer arbeid som venter.

En kunde har bedt om Happy Mini i lilla – stoffpakker med 8 stykk vevd bomull i 15*55 cm størrelse. I fix – og ser hvor lite lilla stoffer vi har, huff. Er bedre utvalg i batikk enn vanlig vevd, men jeg fikser 2 forskjellige pakker. Bestemmer meg å ikke bruke tid på bretting og pakking, men lager bare ‘provisoriske’ bilder.

Jeg er veldig sliten. Jeg er jo ikke 100% frisk jeg heller. Overtenking og min fortsatt like lang to-do-liste gjør får jeg en liten meltdown og må legge meg en halv time på sofaen på kontoret.

Egentlig var min plan å legge ut de lekre nye Jule-French Terry fra Swafing, men dette må dessverre vente. Juledekorasjon i butikken er nå viktigere.

Utstillingsvindu gjorde jeg allerede dagen før litt mindre ved å sette inn Billy-hylle og flytte symaskinsbager. Der de står trengs til et reparatur-hjørne, i tillegg er det mer naturlig å ha dem ved symaskiner. Det er overraskende hvor lang tid det tar og henge opp 3 stjerner, legge ut litt plastgrønt, klippe en rund duk (er mester på runde duker med hjelp av kulepen, målepinne og saks, haha). Ikke særlig avsnsert klær på dama heller, kun ribb som var på fra Halloween og julestoff som topp.

kl. 20 forlater endelig butikken. Julestoffene lå der fra før, men jeg måtte flytte alt ferdig oppklipp som var julete og lage litt utstilling her på toppen. Var ikke lett å se at det var jul.

Vel hjemme er det første jeg gjør å slå på pc-en og trekke stoffene jeg har brukt i utstillinge fra beholdning. Det er reklamekostnader.
Også legger jeg ut lilla Happy Mini til kunden.

Jeg springer mellom Pc, ferdig vasket tøy og diverse, for jeg må jo pakke bilen klar. Kjøleboks skal med pga evtl. mathandling. 2 plastbokser, posen med kjøle-elementer. Litt ‘posttjenester’ – en vennninne har en pakke til familien sin, samboeren en pose krimbøker til foreldrenes leietaker.
Ikke minst vanlige klær og løpeklær (håpet dør sist – sier vi på tysk). Og spå klart ferdig utklipte syprosjekter som jeg er sikker på at jeg skal klare å sy denne gangen. Kremt…

I siste sekund – og allerede etter midnatt – kommer jeg på at Black November-nyhetsbrev uke 2 må ut. Jeg er nesten ferdig da jeg krasjet alt ved opplastning av siste bilde. Gjett hvem som måtte skrive nyhetsbrev på nytt…..
Siden jeg er trøtt og sliten og lei er det nokså uten filter. Ærlig og rett fra levra…de som ikke liker det får bare melde seg av…

Klokka er ett da jeg faller i seng og prøver å søve…

Ikke alle dager er like gode. I dette tilfellet en lørsdag jeg er alene i butikken, det er ok nok. Men jeg har vært syk i hele uka og allerede 5 jobb-dager bak meg.

Starter dagen litt over kl. 9 på kontoret med å lese noen e-poster. Ser helt tilfeldig at det er 12. i måneden som betyr 12 bilder som skal tas. Tradisjonen finnes det mer om hos Caroline fra Draußen nur Kännchen.
Jeg er ikke våken, nokså forkjølet og 1. frokost består av en sånn sugepose til småbarn – innhold eplemus og frukt. JEG synes det er helt okay å spise det som voksen. Bedre enn sjokolade i alle fall og dugelig om man ikke gidder å skrelle og tygge på frukt innimellom.

Det er kun 7 ordre fra dagen før. I treg fart plukker jeg fra lager og klipper stoff i butikken. Bilder skiller kanskje 15 minutter, så like dårlig og lystløs som før.

Jeg har en halv time igjen. Nok tid for å springe i shit-vær til Coop-nabo for noe mat som skal vare i mange timer. Når jeg er alene i butikken kan jeg ikke gå og ta ordentlig pause underveis. Det pleier å gå fint, men likevel. Går for 1000 kalorier i form av Pizzabaguette og Cola.

Spiser på kjøkkenet mens jeg leser avisen. Får så vidt med meg at det blir 10 og at jeg må åpne butikken.

Velkommen altså. Den første timen blir uansett stille som alltid, så jeg trenger hverken å smile eller være hyggelig. Det er alltid nok å gjøre, selv uten kunder.

At jeg har litt hjernetåke vises da jeg lager en stoffrest klar til butikk. Dessverre skriver jeg ut på feil printer. A4-prislapp istedenfor fra etikettskriveren – jaja, skjer ikke ofte men av og til.

Timene går, jeg har både snille kunder og masete kunder. Kunder som kan hjelpe seg selv og de som ikke kan det. Kunder som kjøper stoff til å lage garderoben sin og de som kun skal ha en trådsnelle eller en knapp.
Siden vi på sikt ikke kan leve av knapper og reparaturlapper, tar jeg en prat med naboen. Også ringer en lokal kollege og tenker nye tanker.

Etter stengetid kl. 16 har jeg en del å gjøre med pengene (veksle, telle, gjør klar til bank, fikse nye skjema osv.
Dermed glemmer jeg også helt å ta flere bilder. Det kommer jeg på da jeg er hjemme kl. 18 og oppdager at det er tomt for kattemat.

Jeg har alltid vært ganske så glad i puslespill og det funker ypperlig på PC også. For tiden er det ‘mat’ jeg liker å pusle, men egentlig alt som har masse farger. Er dog ikke glad i landskap eller dyr, det synes er grusom kjedelig.
Jeg velger stortsett de største med over 400 opptil 600 deler.
Om du tror det er lite, det trodde jeg også i starten. Men det er definitiv nok for en mellomstor PC-skjerm.

Heldigvis lager mannen mat imens jeg henger og spiller. Jeg er likegyldig i hva han lager, bare at ikke JEG trenger å lage noe. Vi deler på matlaging, men jeg har vært syk hele uka og gidder ikke for tiden.

Klokka er ikke mer enn 8 på kvelden, men jeg bestemmer jeg for å hoppe i badekar med noe forkjølelses-skumbad. Også fordi jeg fryser fælt innvendig liksom.

Dessverre er det fortsatt for tidlig for å legge seg. Jeg får litt ‘sy-motivasjon’ av en bekjent og setter meg for å sprette opp 60 cm overlocksøm. Leste ikke helt riktig hva som sto i mønstret (–> sy fast den ene siden av ribben). Klarer ikke å konsentrere meg mer og tør ikke å sy noe.

Skal rydde litt, men Mini Charm Packa MÅ bare legges ut til mønster. Jeg er veldig sikker på at jeg kommer til å sy noe før jeg legger meg. Dessverre ikke. Hjernen minner meg i siste sekund at jeg IKKE skal begynne noe nytt nå. Det ligger altfor mange påbegynte og halvferdige saker rundt. Det er jo derfor det er så uordentlig. Så jeg ryddeer hele greia igjen da.

Etterpå er det heldigvis sent nok for å legge seg med en bok og varmeflaske.

Dette er en dag hvor jeg kunne ønske å være ansatt og ikke drive for meg selv. Når ingen kan jobbe er det sjefen som må. Og det er helt uinteressant om jeg føler meg helt elendig eller ei. En butikk midt i sentrum kan ikke stenges pga. sykdom – det går bare ikke. Men det går forbi som så ofte. Jeg er jo glad at det er en lørdag og ikke en vanlig dag. På en hverdag ville det bli nettbutikk-pakking i tillegg og ørten telefoner, pluss administrasjon.