Kategori: Tilbakeblikk

Det er den 12. igjen – dokumentasjonsplikten slår inn.
Tida flyr, og jeg kan ikke fatte at det har gått en hel måned siden sist.

Men 12. er hellig – mitt personlige minimumskrav til dokumentasjon av hverdagen. Om ikke for ettertiden, så i alle fall for meg selv.

🕕 Dagen starter tidlig – før åpningstid får jeg klemt inn influensavaksinen. En luksus jeg unner både meg selv og de ansatte. Og bank i bordet, vi har vært influensafrie i flere år nå. Små seire, stor verdi.

📸 Så går hjernen i svart. Altså ikke helt, men jeg husker faktisk nesten ingenting før lunsj. Når jeg endelig kommer på at jeg burde tatt flere bilder, er jeg allerede oppgitt og småstressa – og det synes nok i ansiktet mitt også.

🍝 Lunsj? Joda… En litt for billig mikromatrett med pasta som smakte akkurat som den så ut: trist. Men det gikk fort, og det var det eneste jeg orket. Som vanlig ble jeg stappmett, og som alltid angrer jeg litt.

📦 Resten av dagen flyr i en evig runddans av ordre, pakking og butikkdrift, og plutselig var det tid for dagens tekstjobb – nyhetsbrev for Stoffdronning. Jeg begynte i alle fall. Teksten må jo være mer enn bare “kjøp dette stoffet” – den skal jo fortelle noe, inspirere litt. Men så ble jeg avbrutt. Typisk.

🧠 Klokka 16 er det mastermind-møte med onlinebusiness-gjengen, og der løsner det faktisk litt! Alltid godt å kunne bidra og kjenne på framgang. Mens vi prater, bretter jeg også alle stoffbitene til neste “Happy Mini”. Effektiv multitasking med hendene i stoff og hodet i strategi.

🌘 Nå er vi inne i den tida igjen – når det er så vidt lyst når jeg drar hjemmefra, og mørkt allerede kl. 17 når jeg skal hjem. Helt ærlig er det nesten triveligere å bare bli i butikken.
Men i dag hadde jeg mer på planen for kvelden, så jeg kunne ikke drøye.

🐾 Hjemme venter to sultne katter. Samboeren som egentlig skulle vært hjemme før meg var forsinket, og selv om det ikke ble klaging fra firbeinte da jeg kom inn døra, kan man ikke gå tre skritt uten å snuble over noen som plutselig er VELDIG glad i deg….

🍲 Middagen? En slags kreativ redningsaksjon: utgått-dato-laks og -reker ble til posesuppe med ekstra innhold. Ikke gourmet, men faktisk helt greit. Vi pleier egentlig å lage alt fra bunnen hjemme, så denne posen var unntaket som bekreftet regelen – men noen ganger må det bare gå fort.

🧺 Så måtte jeg manne meg opp til det jeg har utsatt i to uker: tømme de sekkene med mine ferdigvaskede klær. Hater å grave etter sokker i tøyposen. Null truser, null sokker i skapet – det er tydeligvis min grense.
Om jeg vinner i Eurojackpot? Jeg fortsetter gladelig å jobbe, men ansetter noen som rydder, vasker og lager mat. Drømmer må man ha.

🪡 Først ut: to spisebrikker i julestoff. Julenisser på rekke og rad – søte nok, men det ble litt banning under vrenginga. Hullet var, som vanlig, akkurat for lite. Hvorfor lærer jeg aldri?
Men endelig fikk jeg sydd dem! De trengs både til nyhetsbrevet og som juledekorasjon i butikken – og det begynner å haste litt.

🧵 Neste prosjekt: en pute i Gobelin. Når det gjelder butikkeksemplarer, klarer jeg bare ikke å slurve. Jeg vil at folk skal se stoffet og tenke «den puta vil jeg også lage!» – og da må det se ordentlig ut.
Det trengs mer jul hos oss, og nå fikk jeg endelig gjort noe med det.

😴 Ved midnatt har jeg egentlig bare lyst til å gjøre som katten – krølle meg sammen og sove. Så jeg gjør nettopp det. Gir meg. Litt frustrert, litt sliten. Det kommer bedre dager. Det gjør det alltid.

12. oktober – og tradisjonens tro…

Det er noe med den 12. i hver måned. Uansett om det er hverdag eller helg, travel eller stille – så griper jeg kameraet (ok da, mobilen) og dokumenterer dagen med 12 små glimt.

I dag er det søndag. Rolig, grå og ganske stille. Jeg er alene hjemme – samboeren har tatt turen til Tyskland for ei uke, og jeg har huset for meg selv. Litt tomt, litt fint. Så her kommer den, oktoberutgaven av 12 av 12: en dag i eget selskap, med det som måtte dukke opp.

Da jeg våkner er det sol. Himmelen er mer blå enn bildet tilsier. Jeg har egentlig en full plan, så jeg står opp.

På vei til å dra opp gardinene i stua ser jeg Miss Rosali sovende i den halve kurven. Fristende å gjøre som henne, men nei.

Da jeg kommer forbi fluktrommet (syrom + reserve-soverom), tenker jeg at det er en god idé å begynne her med alle de påbegynte prosjektene. Jeg skal jo filme noe her senere. (Spoiler: ingen filming skjedde på denne dagen.)

Jeg spretter videre på sømmen i halsen på en t-skjorte. Det var min første med Maraflex og rettsøm på Jukien, og jeg strøk på høy varme med damp, kremt… Den smeltet litt og klør på meg. Så nå har den fått en ny pen søm som jeg ikke har strøket noe mer.

Videre angriper jeg en ny langermet t-skjorte. Den mangler virkelig bare opplegg på ermene. Jeg vet ikke hvorfor jeg har drøyd det så lenge – den er fra starten av året.

Entusiastisk river jeg flere jerseystoffer ut av stoffhylla mi. Men jeg blir avledet, så den ble bare forlatt. (Og gjett om den fortsatt står åpen, med stoff strødd utover senga under… huff.)

Jeg er nemlig sulten, og lager en ordentlig lunsj av råvarer som må brukes. En brokkoli som begynner å bli gul, og en myk rød bete – det ble til suppe. Lysgrønn er den, fordi jeg måtte putte i ganske så mye matfløte og crème fraîche for å tynne ut smaken av en veldig kraftig Dovre-ost over datoen.

Mens jeg spiser må jeg sprette opp for å åpne døra – stakkars katten satt utenfor vinduet og ventet på at noen ville slippe henne inn. Og nei, så klart har vi ingen katteluke i den døra – en helautomatisk med chip, som en hotellsvingdør…

Senere får jeg besøk av en venn, litt uventet. Mens vi skravler i den nedgående sola på terrassen, kommer jeg på at han ikke har sett tv-studio-uthuset siden jeg begynte å rydde der inne. Jeg er fortsatt ikke ferdig, men ny radiator er satt opp, og robotstøvsugeren holder kontroll. Nå mangler jeg bare internettdekning der nede.

Etter at han har gått skal jeg endelig pakke ut Mesh-nettverks-dingsene. Men jeg blir avledet av tøyvasken jeg har ignorert tidligere, så da tar jeg en tur i vaskekjelleren. I den gule bagen er det en madrassbeskytter som jeg hadde i bilen, så den må inn i uthuset.

I uthuset stuer jeg bort madrassbeskytteren. Og så tenker jeg i full fart at jeg like gjerne kan pakke ut den pappesken med stativet til skjermen også. Jeg pakker ut og monterer det – så nå henger PC-skjermen, og det ser faktisk ut som om jeg har kommet massevis videre.

Da jeg kommer inn jobber jeg litt på PC-en med e-poster og annet, før jeg ser på Vrimlekatt ved siden av meg – krøllet sammen i sin hule. Jeg bestemmer meg for å gi opp for kvelden og klarer til og med å legge meg ca. ved midnatt!

Så, nei – fortsatt er ikke kaoset ryddet i syrommet. Tvert imot, jeg har klart å produsere mer.
Men tøyvasken er ferdig, PC-skjermen henger oppe, og det er kun den esken med mesh-nettverket som står der og glor.
Jeg fikk åpnet den i jakten på bruksanvisningen, som starter med «Last ned programvaren som vil guide deg…» … En annen dag.

Hei, det var jo egentlig 12. september i går. Altså: tid for 12 bilder fra dagen. Men… jeg glemte det halvveis. Igjen. Så her kommer 8 av 12, rett fra hverdagen – og feiringen.

15 år med Stoffdronning – og et lite tilbakeblikk

11. og 12. september: Jubel og jubileum!
Vi markerer 15 år med Stoffdronning (og forgjengeren Quiltekunst!). Jeg har allerede lånt varmepresse fra Renate i Creative Art – hun driver med sublimering og har det meste.
Brother-distributøren er på besøk, så jeg må parkere ved leiligheten og gå tilbake til butikken – ni minutter i frisk septemberluft.

Møter, ordre og multitasking

Zoom kl. 10, ordre kl. 11, neste møte kl. 12.
Dagen starter tett, men jeg får plukket stoffene til en god del ordrer før jeg møter Børge fra Ehandelsnettverk. Han skal gå gjennom forberedelsene for nettverks-arrangement som blir hos oss neste uke. Etterpå klipper jeg ordre og gjør klart til pakking.

Lutterloh – frustrasjon og forsendelser

Det nye månedsheftet er endelig kommet – pluss flere grunnpakker og samlepermer! Hurra for våre ca. 50 trofaste abonnenter.
Men ærlig talt… jeg er så lei av å måtte følge opp dette manuelt hver eneste gang. De sier aldri ifra når sesongheftene er klare, og vi må mase for å få dem sendt. Og svar? Nei, det kommer sjelden.
Vi er nok nesten de eneste som forhandler Lutterloh i Europa – de gjør jo alt selv vanligvis, også salget. Så samarbeid med forhandlere? Det virker ikke akkurat som deres greie.

Lunsj og printmagi

På vei ut for å hente lunsj ser jeg at Mandy og Helle fra Brother er i full sving – de tester både ScanNCut og sublimeringsprinteren fra Brother, og jammen kombinerer de begge deler også! Skikkelig gøy å se mulighetene i praksis.
Det er satt frem kaffe og kake – og jeg tenker i forbifarten at jeg må fylle opp Twist-skåla. Det ble med tanken, som vanlig.

Lunsj på farten

Pizzabaguett med samvittighet.
Coop har dem overstekte for tiden – heldigvis, for da spiser jeg bare halve og mange færre også. 600 kalorier rett i hånda, men jeg er så sulten at det får bare være.
(Jeg liker ikke kake uansett.)

Blomster på disken

En av sjefene til samboeren min kom innom med blomster – vi har hatt god kontakt i over ti år nå og forstår hverandre veldig godt, selv om vi jobber i helt ulike bransjer.
Plakaten for butikkarrangementet har hengt oppe i flere uker allerede for å informere og invitere – og blomstene? De pynter så fint opp ved kassa.

Middag og total kortslutning

Resten av bildene? Vel… hjernen min logget ut, jeg var for opptatt med alt mulig, så et avslutningsmøte med Brother, en intern evaluering, også måtte jeg levere den 60 kilo- varmepressa tilbake. Jeg tok ett bilde av samboerens ostefjell på pastaen før vi spiste middag. Så ble det PC med kortspill og “Norges Tøffeste” på NRK.
Og det var den dagen.

Konklusjon?
Nei. Bare en ærlig, hektisk 12. september. Kan jo ikke huske alt hele tiden, huff.
Vi tar det som det kommer – og det er også helt greit ❤️
Blir det 15 nye år? Tja… jeg tviler på at jeg har krefter og energi til det. Men akkurat nå er vi her. Og det får være nok.

Tradisjonen tro: 12 bilder den 12.
Det har blitt et lite rituale, dette her. En slags visuell dagbok, midt i hverdagen. Ikke nødvendigvis de mest spektakulære øyeblikkene – men det som faktisk skjer. Mellom kaffekoppen og e-postene, sømplaner og rot.

For meg er det en god unnskyldning til å faktisk øve å ta bilder underveis. Til å stoppe opp et øyeblikk og se: “Hva holder jeg egentlig på med?” Svaret er ofte litt av hvert. Og det er akkurat det jeg liker.

Dette er dagen før avreise – «Den store Workcation-reisen av Britta».

1/12 – Morgenpåminnelse i koffertform

Dagen starter med et lite, stumt blikk fra kofferten som sier: «Skal du kanskje begynne å pakke snart, eller…?»
Jepp. Jeg skal være borte i 3,5 uker – og nei, jeg har ikke begynt. I tillegg står verktøyet fremdeles fremme og roper «ferdigstilling!» før jeg reiser. Litt sånn småkaotisk start, men sånn er det jo ofte før man skal avgårde.

2/12 – Før noe annet: label på!

Før frokost og før pakking. Før alt annet: på med label på et teppe.
Selvfølgelig hadde jeg ikke klart å bestemme meg på forhånd (før quiltingen)(klassiker), så nå må den strykes på med Vliesofix og håndsys fast. Og la oss bare si det som det er: jeg hater håndsøm. Men det må til – og da er det bare å bite tenna sammen og sy i vei. (Med jevne mellomrom og god trådspenning, sukk.)

3/12 – Frokost à la kakao og kvitteringskaos

Morgensmoothie? Neida. Kakao i kattekopp. Det er min slags frokost i dag.

Og mens koppen holder varmen, dykker jeg ned i regnskapets vidunderlige verden – nærmere bestemt: kvitteringer fra firmakortet. Ikke fakturaer. Ikke ryddig og pent. Bare kvitteringskjøp som jeg nå må lære meg å føre selv.

Før har regnskapsføreren tryllet med dette. Nå må jeg spare penger – og dermed: flere hatter, mer selvinnsikt, og et lite håp om at jeg ikke trykker på noe feil. (akkurat den her ga jeg opp på, en 4-delt Meta-kvittering med flere bookinger).

4/12 – Når tid og rom går i kluss

Legetime kl. 11 – eller… det trodde jeg. Var faktisk skikkelig fornøyd med meg selv som sto her 10 minutter før tiden. Men så viser det seg at timen egentlig er 11.20. Og legen? Allerede en halvtime forsinket.

Oppdager det hele mens jeg står og stirrer på branndøra fra parkeringskjelleren, på vei inn til helsehuset. Så da er det bare å tusle opp til venterommet og gjøre det beste ut av det.

Begynner å forhåndsskrive et blogginnlegg på mobilen – og altså, hvordan overlever folk uten datamaskin hjemme? Helt oppriktig spørsmål. Fingrene kramper, skjermen er for liten, og inspirasjonen forsvinner rett inn i autokorrekt.

5/12 – Kontanter i sommersol

Første punkt på jobb-lista etter legetimen: gå til Meny med kontanter. Jepp, du leste riktig. Ikke til banken, men til Meny.

DnB driver jo ikke med penger lenger – altså, ikke fysiske penger. Så hver tredje måned tusler jeg bort til matbutikken og setter inn kontantene fra kassa. I det peneste sommerværet, heldigvis, så det føles nesten litt hyggelig.

Men ikke for mye! Maksgrensa er 20 000 per dag – så dette må times med klokkeklar presisjon og litt fingerspissfølelse.

6/12 – CoBlogging og konsentrert kaos

Fra kl. 14 til 17 er det CoBlogging – altså, vi sitter flere sammen (hver for oss) foran skjermen og jobber. Det høres kanskje litt rart ut, men det funker.

Jeg har selvfølgelig alltid noen tusen andre ting jeg også burde gjort, men disse tre timene har blitt en skikkelig god vane. Da får jeg faktisk skrevet blogginnlegg jeg planla på mandag, og laget nyhetsbrev til både SyBedre og Stoffdronning.

Og ja – lunsjen i dag? Cola, rosinboller og håndkrem. Den siste skal jeg ikke spise altså, men hendene mine er så tørre at de knitrer når jeg skriver.

7/12 – Selfietime med rullekniv

I dag blogger jeg om rullekniv, og da må det selvfølgelig noen bilder til. Og som alltid – jeg glemmer å ta av hodesettet før jeg tar selfies.

Jeg har blitt ganske dreven på dette nå: tar rundt ti bilder, prøver å smile uten å se ut som jeg skal hoste, og håper at minst ett av dem kan brukes. Resten havner i “arkivet for bilder ingen får se”.

8/12 – Nyhetsbrevhjerne på høygir

Når blogginnlegget endelig er ferdig, må jeg skru hodet over på Stoffdronning-modus og finne ut hva som skal i nyhetsbrevet.

Kommer på at jeg skrev om Gobelin forrige uke – men helt glemte å vise frem de lekre kanvasene som også har kommet inn. Så da er det bare å dra rullene ut av hylla i full fart, stable dem pent, og knipse et bilde som både er fint og fornuftig.

9/12 – Siste blikk før døra lukkes

Etter et siste overleveringsmøte med Vanja rydder jeg kontoret så godt det lar seg gjøre. Legger ting på plass, sjekker at alt ser nogenlunde ryddig ut – i alle fall etter mine standarder.

Så et siste, kritisk blikk rundt før jeg trekker pusten og forlater butikken for 3,5 uker. Huff… surrealistisk følelse. Litt som å gå fra ungene på leir – man vet det går bra, men det sitter litt i magen likevel.

10/12 – Siste søm før avreise

Vel hjemme venter en siste liten “sømjobb”: teppet mannen min har sydd til moren sin.

Det trengte egentlig ikke en label, men det måtte jo stå på baksiden hva det heter og hvem som har laget det. Så da ble det pen håndskrift rett på stoffet – en liten signatur på et arbeid som skal vare lenge.

Teppet blir med meg i bilen i 2,5 uker, for i første septemberuka møtes mannen og jeg ved Chiemsee på vei hjem til Norge – og tar en liten svipptur innom svigermor.

11/12 – Rydder før pakking

Etter teppejobben går jeg løs på en kraftig opprydding – både på syrommet og i resten av leiligheten.

Klessakene mine? De får vente. Jeg pakker dem helt til slutt, når alt annet er klart. Det er jo tross alt viktigere at sybordet er ryddig enn at jeg vet hvilke sko jeg skal ha med.

Og ja – jeg har selvfølgelig en hette til min elskede rettsømmaskin. Jeg bare… kan ikke huske hvor den er. Og jeg har ikke tid til å lete heller.

12/12 – Siste middag før avreise

En siste middag hjemme – sent, som alltid. Squash-plantasjen vår har begynt å levere mer enn vi egentlig ønsker, fordi samboeren “glemte” å ta ut en av plantene.

Du vet den klassiske: først skjer det ingenting, og så kommer alt – pluss litt til. Resultatet i dag ble squash-suppe (med strimmelskinke), med en litt… spygrønn farge, takket være noen overivrige tomater. Smakte bedre enn den så ut, heldigvis.

Avslutning – Klar for tur

Etter middagen går jeg løs på klærne og pakkingen. Først sommertøyet som allerede er skittent, men må bli med for vask i kollektivet mitt. Jeg har jo ikke nok til å la det ligge igjen.

Så må det pakkes for septemberkulde også: lang bukse, jakke, noen langermede topper og riktige sko. Løpeklær får også plass – håpet dør sist. Alt som ikke trengs nå, stues i bilen, og kofferten får resten av sommertøyet, to forhatte BH-er og nok undertøy til å klare meg med én vask underveis.

Til slutt gjenstår bare PC-en, noe å lese og en liten haug småting. Ferdig før midnatt – kan ikke huske sist det skjedde. God natt!

12. i måneden igjen – og som vanlig betyr det 12 bilder fra dagen. En tradisjon som kalles 12 av 12, og som startet i den tyske bloggverdenen for mange år siden. Du kan lese mer her: draussennurkaennchen.blogspot.com

12. juli faller i år på en lørdag – min lørdag. Det betyr butikkjobb sammen med Vanja.
Vi er et godt team og ganske samkjørte på hvem som gjør hva.
Mens hun har rydding i stoffhyllene på to-do-lista, har jeg et lite prosjekt på lageret: broderitrådene må få ny plass.
Jeg trenger nemlig tilbake to høye IVAR-sidestykker og de smale 50 cm-hyllene, så her må det flyttes, byttes og organiseres.

Det tok faktisk ikke så lang tid som jeg hadde sett for meg – jeg ryddet jo og flyttet litt allerede forrige uke.
Og siden jeg nå hadde to ekstra hylleplater, kunne jeg plassere dem tettere. Ikke bare fikk jeg plass til alt, jeg fikk til og med litt ekstra plass til overs på andre siden. Det liker vi!

Orden i rekkene! Alt er på plass, og jeg har fått frigjort de delene jeg trengte.
Lageret ser kanskje ikke dramatisk annerledes ut, men jeg ser forskjellen – og det er det viktigste.
Og siden jeg først var i gang: en 1×4-Kallax-hylle fra kursrommet fikk også bli med inn hit, perfekt for små symaskinvesker og overlockbager.

Vi har hatt temapakker med maskinbroderitråd en stund – 10 sneller i hver, satt sammen etter fargetoner og stemning.
Denne uka plukket jeg ut 50 nye farger, og så har Helle i butikken, sammen med Yuliia, satt sammen fem nye, nydelige pakker.

Yuliia er faktisk utdannet trådkunstner og jobbet profesjonelt med frihåndsbroderi på symaskin i Ukraina – så hun vet virkelig hva hun driver med.
De nye pakkene ligger nå klare i Stoffdronning sin nettbutikk.

Jeg har også merket alle fargenumrene som er brukt i pakkene, så vi unngår dobbelt opp.
Og joda… jeg klarte ikke å stoppe helt der: én siste liten plukkerunde ble det – og den ble til en ny pakke som nå heter Krystall.

Mens Vanja får en liten pause fra butikkgulvet, passer jeg disken.
Egentlig skulle jeg bare finne plastposer til trådene, men så fant jeg salgsstriper til gulvet – sånne du limer ned for å vise hvor det er salg.

Vi er dessverre ikke så gode på skilting i butikken – det er bare tiden som ikke strekker til. Men nå fikk jeg i hvert fall gjort litt!

Jeg benyttet roen etter lunsj til å legge ut de siste fem “Ny Neon”-trådpakkene.
Plukket og pakket ferdig – og i tillegg laget jeg en ny pakke som fikk navnet Krystall. Den ligger nå klar til kjøp i nettbutikken.

Jeg må si det gjør godt å se at det minker i det store trådlageret. Vi trenger jo ikke 20 sneller av nesten 300 farger! 5 av hver holder i massevis.

Maskinbroderitråd selger vi dessverre ikke så mye av – selv om vi holder prisen på 49 kr for 1000 meter.
Mye skyldes nok at mange broderimaskiner bruker liggende spole – helt bakvendt, spør du meg.
De trådene vi fører er minikoner, laget for stående bruk – og det gir faktisk bedre flyt og mindre trøbbel.

Etter lunsj koblet hjernen fullstendig ut – og jeg glemte helt å ta bilder.
Vel hjemme ble det en velfortjent pause med “redningsjordbær” fra Coop til 25 kr, og en ny type chips foran PC-en.
Og ja, jeg står for det: jeg er ganske glad i kortspill og “gamle folk”-spill på PC – sånne som krever null hjernekapasitet. Perfekt etter butikkdag!

Fordelen med 12 av 12? Det får meg faktisk opp av stolen og i gang – i stedet for å bli sittende tiltaksløs foran skjermen i timevis.
Så jeg mannet meg opp og sydde videre på noen påbegynte T-skjorter.
Målet? Øve på halskanter – for en eller annen dag skal jeg jo faktisk holde T-skjorte-sykurs.

Til vanlig er jeg ganske lat på dette punktet og dropper opplegg – det blir rullesøm hele veien.
Men akkurat på disse gjør jeg et unntak og prøver meg på en litt mer “ordentlig” hals.

Jepp… jeg skulle bare sjekke noe på telefonen – og vips, der forsvant tiden.
I bakgrunnen, ved siden av beina mine, ligger musselinblusen som nå offisielt har blitt croptop – etter mange vask og en mage med litt velstand. Den må skjøtes. Blusen, altså – ikke magen. Men ikke i dag.

Jeg klipte med meg en bit stoff i butikken, uten å tenke på trådretningen (klassiker!) – så nå lurer jeg litt på hvordan jeg skal løse det.
Kanskje jeg bare må leve med at “krøllemønsteret” går den andre veien. Det er jo mest sannsynlig ingen andre enn meg som legger merke til det uansett.
Vi får se. Kanskje i morgen. Kanskje om en uke.

Oppdaget akkurat “portrett”-funksjonen på kameraet – og vips, uskarp bakgrunn!
Dette er den kjedeligste delen: å dra inn trådene. Jeg bruker bare en butt nål med stort øye – det går raskest for meg.
Særlig med rullesøm, som jo blir en ganske tykk trådpølse.

YESS! Fikk dem ferdig!
Jeg måtte grave dypt etter konsentrasjon på slutten – det var så fristende å bare legge det fra meg og late som trådene ikke eksisterte.
Men jeg holdt ut! Nå har jeg sydd ferdig fem T-skjorter denne uka. Det betyr at jeg med god samvittighet kan kvitte meg med noen gamle, utvaska og slitte.

Det er både lyst og fortsatt altfor varmt. Jeg vet det skal komme litt regn i natt, men denne varmen tar rett og slett knekken på meg.
Jeg sover lite, sover dårlig – og er grinete halve dagen.
Og som om ikke det var nok: bronkitten river fortsatt i luftveiene.

Jeg gir opp for i dag og går og legger meg. Så får vi se hvor mange timers søvn det blir denne gangen…
(PS: Den gule veggen? Den er på kjøkkenet vårt.)

Sånn ble altså 12. juli – med lageromrokering, trådplukking, T-skjortesøm og et snev av bronkitt og chips. Ikke akkurat spektakulært, men veldig meg.
Det fine med 12 av 12 er nettopp det: å se verdien i det helt hverdagslige. Å dokumentere de små tingene som faktisk er livet.

Nå satser jeg på noen timers søvn og et par grader lavere temperatur i morgen. Krysser fingrene – og syr videre. 💛

Tolvte i måneden igjen – og tradisjonen tro betyr det 12 bilder fra dagen, slik som mange andre også gjør det. Fenomenet kalles ’12 von 12′ og startet i den tyske bloggverdenen for mange år siden. Du kan lese mer om det her: draussennurkaennchen.blogspot.com.

Veldig passende – også denne gangen er det en reisedag.
Åtte fri- og feriedager fløy forbi – seks av dem som ekte familieferie sammen med foreldrene mine og broren min. Og fordi det ER avreisedagen, bestemmer jeg meg for en gangs skyld for å faktisk dra meg opp av senga klokka åtte og ta en siste løpetur langs Timmendorfer Strand i Nord-Tyskland.

Været har vært varierende – helt greit, egentlig – men det er jo noe eget med strålende sol og blå himmel.
Eneste minus på løpeturen: Headsettet koblet seg ut på grunn av lavt batteri.

Pappa feiret 80-årsdagen sin sammen med mamma, broren min og meg på Maritim Seehotel. Det hotellet er helt perfekt for folk godt over femti – lol. Det ligger så nærme stranda som det går an, er superhandikapvennlig og har den hyggeligste servicen noen gang. Svømmebasseng både inne og ute, begge med deilige 26 grader. Og en wellnessavdeling med alt mulig: behandlinger, badstue, dampbad og mer.

Man blir fort kjent med folk her – enten man vil eller ei. Heisene er steingamle og innmari trege, og kanskje litt for få for et hotell med 440 sengeplasser og ti etasjer.

Broren min og jeg bodde i fjerde etasje, og én siste gang tok jeg turen via de gamle, slitne betongtrappene – som nok egentlig ikke er laget for at folk faktisk skal bruke dem.

Et siste besøk på balkongen. Og den fine utsikten min. Broa der nede er både for fotgjengere og rullestolvennlig. Hotellet har omtrent halvparten av rommene med havutsikt, resten vender mot skogen og byen. Den utsikten er også fin – og mye rimeligere. Men pappa nektet å la meg booke noe annet enn havutsikt for både meg og broren min, lol.

Og jeg må si: Nå i etterkant er jeg veldig glad for det. Vi hadde nok gått glipp av noe. Utsikten er den samme enten jeg ligger i senga eller står ute på balkongen – og det føles skikkelig luksus.

Klokka er litt over ni da jeg går ned for å spise en siste frokost med mamma og pappa. Broren min hadde hatt en fuktig kveld i baren og droppet å komme. Det er nok derfor pappa ser litt grinete ut.

Det var nesten slitsomt mange valg på morgenkvisten – frokostbuffeten var helt vidunderlig, med noe for enhver smak og veldig hyggelige servitører. På selve bursdagen fikk vi til og med bord ved vinduet, med stearinlys, blomster og ekstra god service.

Klokka 11.30 er vi utsjekket og klare for hjemreise. Resten av familien kjører sammen og har snaue tre og en halv time hjem. Jeg, derimot, har femti mil og nesten seks timer foran meg til Hirtshals havn – i teorien, i hvert fall. Det ble en del kø og omkjøringer underveis.
Heldigvis er været fint – for hva er vel mer kjedelig enn å kjøre i striregn?

Første stopp er et byggvarehus – jeg må nemlig ha noen små balkongmøbler til leiligheten, og det litt kjapt. Første Airbnb-booking er allerede i starten av juli.
Man får jo det man betaler for, men jeg trenger bare noe billig som fungerer noen år – det er jo ikke ofte jeg selv kommer til å bruke det.

Bilen ser fullere ut enn den er, for jeg hadde jo en liten tur til Amrum før familieferien. Der sov jeg i bilen på Silkes campingplass.
Innkjøpet ble et lite loungesett med en stålsofa, to lenestoler og et glassbord – alt sammen flatpakket og garantert et mareritt å sette sammen. Vi krysser fingrene for at alle skruene er med.
Jeg kjøpte også et lite spisebord, 70×70 cm, som kan brettes sammen, og to rottingstoler. Pluss to utelamper til ytterdøra hjemme.

Neste stopp – som alltid – ble Flensburg. Jeg brukte altfor god tid på Lidl, selv om jeg egentlig ikke kjøpte så mye. Men det er så mye å se på, og jeg har helt mistet oversikten over hva som finnes. Og plan? Null.
Jeg tror ærlig talt jeg har studert hvert eneste produkt de hadde i hyllene, lol.
Klokka ble 16.20 før jeg kom meg videre – men ikke uten å hente et obligatorisk Happy Meal fra McDonald’s på andre siden av gata.

Til tross for at Danmark ser ut til å ha byggeplasser på halve motorveien opp til Hirtshals, kom jeg punktlig til ferja.
De siste 70 kilometerne er alltid de mest krevende – både fordi man er nesten fremme, men ikke helt, og på grunn av slitasjen i kropp og sjel etter å ha sittet i evigheter i bil.
Ferja ligger allerede til kai når jeg ankommer, og jeg kjenner stresset komme snikende.

Med min Berlingo – en liten, men lang varebil – har jeg varierende hell når det gjelder plassering om bord. Denne gangen havner jeg i ventesporene sammen med personbilene som skal opp på mellomdekket. Og det betyr én ting: Jeg er blant de siste som får kjøre av ferja – og må regne med tilsvarende lang ventetid i køen til tollerne.

Lykken snur – og skinner som sola, haha! Jeg er dødsheldig og havner under mellomdekket i stedet. Det betyr at jeg er blant de første 20–30 bilene som får kjøre av når vi kommer fram.
Og det igjen betyr: Gode sjanser for å suse forbi tollstasjonen rundt ti over midnatt. Små gleder på slutten av en lang kjøredag!

Jeg reiser sjelden til Tyskland på sommeren – 15. juni starter hovedsesongen, og da blir billettene rett og slett vanvittig dyre.
Nettopp derfor setter jeg ekstra stor pris på at jeg fikk med meg kveldssol og noen minutter ute på dekk før jeg gikk inn.
Jeg synes Hirtshals er en fin havn, og kjøreturen ut derfra i kveldssola er alltid en liten opplevelse i seg selv.

Klokka 22.13 tar jeg mitt siste bilde for denne 12. juni. Jeg sier ha det bra, kontinentet, og vender blikket mot Norge. Der venter en haug med jobb: rundt 190 ubesvarte e-poster (ti dager uten PC straffer seg, huff), purringer, kundesaker og ikke minst høstplanlegging av nye sykurs.
Og så er det jo ferieavvikling i butikken i Kristiansand – så jeg vet allerede nå at jeg blir mer på jobb enn jeg egentlig skulle ønske.

Dette skriver jeg mens jeg fortsatt er om bord og prøver å slå i hjel litt tid. Vanligvis legger jeg meg for å sove, men det var så fint ute at jeg ble ute litt for lenge.
I tillegg er det ungdom overalt her nå, og det bråker ganske mye. Så nå teller jeg bare minuttene til vi er framme. Jeg trenger virkelig søvn snart.

Men før jeg logger helt av for natta: Takk for at du fulgte med på denne 12. juni. Hvis du vil ta en kikk på de forrige månedene, finner du dem her:

• 12 av 12 mai 2025
• 12 av 12 april 2025
• 12 av 12 mars 2025

Vi sees igjen neste måned!

Man tar 12 bilder av hverdagen sin den 12. i måneden, og flere slike innlegg finner du hos Caro på bloggen Draußen nur Kännchen.

Og som vanlig sniker det seg inn litt “å nei, jeg har glemt å ta bilder!”-panikk. Hverdagen ruller jo på, og det er ikke alltid det skjer noe nevneverdig. Men jeg fikk presset inn litt søm (mest for bildenes skyld, ærlig talt), og ellers ble det en blanding av rot, rutiner og rare vinkler. Helt ekte, med andre ord.

Kl. 09.00 – katteprioritering på høyt nivå
Skulle egentlig reise på jobb, men Miss Rosali hadde lagt beslag på vesken min. Og hun så jo så fredelig ut da hun lå der og sov. Eller latet hun bare som? Uansett – jeg fant en annen veske og listet meg ut. Man forstyrrer ikke en diva på formiddagslading.

Fortsatt kl. 09.00 – fargeprøvedebatt ved inngangsdøra
Tre små firkanter maling på veggen: Nordic blue, en lys beige og noe grått vi egentlig vet at vi ikke vil ha. PVC-vinduer i rødt og hvitt setter rammene, bokstavelig talt. Samboeren sier nei til alt som er grått eller mørkt. Jeg sier nei til gult. Så… det blir vel blått, da. Men ikke den blå. Letingen fortsetter.

Mellom kl. 10 og 12.30 – dagens bevisbilde
Jeg glemte helt å ta bilde mens jeg klipte og ordnet nettbutikkordre (klassiker), så her er i stedet et glimt etter at Vanja har pakket mesteparten. Ikke alt er sendt ennå – men alt jeg skulle klippe og gjøre klart er i mål. Så da teller det, ikke sant?

Kl. 13.15 – papir før digital tidsbank
Jeg lager utkast til ny arbeidsplan, og starter alltid på papir før jeg roter meg inn i tidsbanken. Det er ekstra mye å holde styr på nå: Oddetallsuker og partallsuker må skilles, siden lørdagsjobbing går i turnus. Yuliia skal ha sommerjobb i full stilling – en kombinasjon av språkpraksis og ordinær jobb i samarbeid med NAV. Jeg stiller 50 %, NAV resten. Så nå skal butikk og nettbutikk balanseres, fridager fordeles – og så kan jeg begynne på ferieplanen.

Kl. 15.19 – påfyll og etikettbonanza
Midt i opplasting av nyheter og påfyll fra Swafing – her er serien “Shadow”, en marmorert vevd bomull som funker til det meste: interiør, vesker og quilting. Ikke helt ideelt til klær, men super som basis. Jeg husket bilde akkurat da jeg var halvveis. Nye farger krever nye etiketter, og jeg har endret artikkelnumre – så nå skal alt i nettbutikken før det får plass ute i butikken.

Kl. 17.25 – mellom jobb og Zoom: chips & kortspill
Jeg kom meg halvveis punktlig hjem – og siden det er sømprat på Zoom kl. 19 med gjengen fra “Søm som sitter”, gjelder det å lade litt før det. Middagen skal samboeren lage (hurra!), så jeg unner meg en aldri så liten sofa-kollaps med Sørlandschips, Cola og hjernedødt kortspill på PC-en. Jepp, jeg er over 50 – og helt ok med det.

Kl. 18.14 – helårshøner og en strykejernsseanse
Jeg har egentlig ingenting jeg må gjøre før Zoom kl. 19, så jeg griper sjansen til å stryke fire spisebrikker med hønemotiv. Hver panel fra serien Boho Chick har fire ulike digitale høner – skikkelig fine, og absolutt ikke bare for påske. Synd de kom 10 dager før påske, da rakk vi ikke å selge stort. Men altså: dette er helårshøner. De duger året rundt!

Kl. 18.24 – nei til hønsesøm, ja til bukselivets realiteter
Hønsene er ferdig strøket, men jeg har ikke ro til å sy dem ferdig nå. I stedet tar jeg tak i bukse nummer tre som har revnet mellom beina. Jeg vil helst fikse den før den pakkes bort for sommeren. Som kortvokst må jeg alltid kappe 10–15 cm på buksene mine – og de bitene sparer jeg. Perfekte å bruke når det trengs en forsterkning der bukser alltid ryker til slutt. (jo, jeg VET at jeg gjorde akkurat det samme forrige måned 🙃)

Kl. 21.34 – sømprat gjennomført, opplasting pågår
Selvfølgelig glemte jeg å ta bilde under selve Zoom-sømpraten med “Søm som sitter”-gjengen. Men her er beviset: Opptaket som nå skal lastes opp til kursplattformen. Det tar en liten evighet, så mens den durer og går i bakgrunnen, kan jeg i hvert fall dokumentere at kveldens kurs er gjennomført!

Kl. 21.40 – spileveggdrømmer og selvbedrag
Mens kursopptaket laster opp, stirrer jeg – igjen – på bilder av spilevegger. Jeg må få laget studio i uthuset snart. Jeg skal spille inn nytt kurs, og er lei av å rigge opp og ned hver gang jeg skal ha live. Først ville jeg ha fototapet med tremotiv, men spilevegger frister mer. Kjappere, tror jeg. (Jeg er nesten sikker på at det egentlig tar evigheter. Men jeg liker å lure meg selv.)

Kl. 22.11 – kveldslys og bildepanikk
Jeg lover – jeg lyver ikke – lyset ute er fortsatt så fint at jeg kunne satt meg ut og lest. Hvis det ikke var for at det er litt kaldt. Og at hagemøblene fortsatt sover vintersøvn i uthuset (jo da, det samme uthuset som snart skal bli studio). Dette bildet er et klassisk “jeg mangler flere bilder”-innslag – utsikt fra terrassen mot nord og Vennesla, med både bilbro og jernbanebro i synsfeltet. Ja, der går toget til Oslo.
Og ja – det gir null mening at det går nordover først før det svinger øst mot Oslo. Men sånn er det bare.

Kl. 22.12 – den stive katten som ikke vet det selv
Avslutter dagens bildeserie med et nærbilde av Vrimlekatt – 14 år, stiv i knær og hofter, og med pigmentflekker på pupillene ifølge dyrlegen. Det har hun helt klart glemt, for rett etter dette bildet sprang hun som en galning opp le-veggen og nesten til taket. Aldri undervurder en senior med spring i potene.

Og det var 12 av 12 for mai.
Ingen dramatikk, bare hverdag med litt hønestryking, sømpåfyll (jepp, laget buksen ferdig etter mitt Zoom-møte), arbeidsplanakrobatikk og en Vrimlekatt med superkrefter. Akkurat slik det ofte er – litt system, litt improvisasjon og mye tekstil mellom linjene.

12. april – og klart for 12 av 12!
En dag med mat, mail og søm (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen).
Du kjenner kanskje konseptet? 12 bilder tatt den 12. i måneden – en slags visuell dagbok, opprinnelig startet av Chad Darnell og holdt i live av bloggeren Caroline på Draußennurkännchen.

Her er mine glimt fra dagen – bli med da vel!

1. Vekket av snork og katt

Jeg våkner gretten i fluktsenga – samboeren hadde konsert i natt (snork deluxe), så jeg rømte til gjesterommet. Der ble jeg først vekket kl. 06 av katta som slo på døra som en sinna vekter. Slapp henne inn og prøvde å sove videre.
Neste gang jeg våkner er det mobilen som plinger: “12. april – vil du ta bilder i dag?”
Nei egentlig ikke, men joda, vi kjører på. 😅

2. Sol ute, støl inne

Kikker ut av vinduet og tenker: “Jaja, det ser jo fint ut.”
Men kroppen sier noe annet. Hadde første treningsøkt siden januar på fredag, og nå er jeg så støl at jeg må bruke armene for å reise meg fra sofaen.
Uka har også vært litt i overkant: digital avslutningsfest etter gratiskurset, masse inntrykk og mange fine meldinger. Nå trenger jeg pause. Og litt rolig datajobbing i pysj.

3. Genser i oppløsning

Tenker det kanskje er lurt å få på seg noe annet enn natt-t-skjorta før jeg gjør noe fornuftig.
Plukker opp en av yndlingsgenserne – og blir møtt av sjokk og forfall: hull foran som jeg visste om, men også bakre halskant i total oppløsning.
Men altså, det er søndag, jeg skal bare være hjemme, og vi har jo et visst forhold til hverandre, denne genseren og jeg. Den får én runde til i rampelyset.

4. Rester og Highlandere

Frokosttid! Har to porsjoner med gammel frokostblanding igjen – tar den ene, sammen med et eple som har sett bedre dager (men fortsatt klarer seg når det får bade litt i melk).
Setter meg ned med boka jeg holder på med – siste bok i Highlander-serien. Halvveis nå! Den står til og med på “Jeg vil”-lista mi for andre kvartal, så dette føles nesten som å være i rute. Nesten.

5. Buksepanikk og håndsøm

I akutt buksemangel må jeg ta meg sammen og fikse to av tre bukser som har ligget og ropt på hjelp.
Første ut: den med stoffkollaps over og under knappen. Jeg finner frem noen passende lapper, limer dem på og syr dem fast med maskin. Knapphullet klarer seg, men jeg forsterker det litt med en diskret rettsøm i siden.
Selve knappen sys for hånd, selvfølgelig. Med dobbel ekstra sterk tråd, gjennom seks lag bomullstwill. Fyrstikken får være med som avstandsholder – ellers er det umulig å kneppe igjen på den tykke motsiden.

6. Mellom-bein-redningsoperasjon

Bukse nummer to har den klassiske “slitasje mellom bena”-situasjonen. Jeg er jo liten og småfeit, så det subber jo litt – det er bare sånn det er.
Heldigvis sparer jeg alltid på avklippene når buksene må kortes ned. De stoffbitene? Gull verdt.
Jeg klipper til lapper, stryker på vliesofix, og syr dem fast – men ikke bare rundt kanten, som før. Nå legger jeg inn ekstra sømmer på tvers også. Det har vist seg å gjøre underverker for holdbarheten.

7. Vingummi og uavhengighetskrig

Tid for en liten pause. Jeg finner fram god tysk vingummi (den som faktisk smaker noe), og leser videre i boka.
Morsomt nok foregår handlingen nå midt under den amerikanske uavhengighetskrigen. Så der sitter jeg, med vingummi i hånda og får en ufrivillig dose amerikansk historie.
Litt pussig å lese om 1700-talls politikk mens dagens verden står i full fyr – men hei, alltid fint å ha litt kontekst.

8. Teknisk sammenbrudd og e-post-flukt

På tide å angripe dagens data-to do-liste. Øverst: A/B-test av pop-up-skjema til kundeklubben.
Jeg vet jo hva det innebærer, men hvordan i all verden setter jeg opp to forskjellige skjemaer med egne e-poster i etterkant? Jeg roter meg bort, blir irritert, og gir til slutt opp.
Går heller i gang med å forberede noen e-poster som skal ut senere – det er mer oversiktlig, og krever ikke like mange hjerneseller.

9. Ovnsost og brødkompromiss

Tid for en sen lunsj. Vi har én ovnsbakt ost igjen i kjøleskapet, og det er lørdag – så vi gidder ikke late som vi skal lage noe stort.
Mannen er ute og vasker huset (!), så jeg setter osten i ovnen og finner fram et rundstykke til meg selv. Han får sitt elskede grå og kjedelige brød.
Alle er fornøyde. Og oppvasken holdes på et minimum – akkurat slik vi liker det på en sløv søndag.

10. En uke på etterskudd

Tar fram One Line a Day – femårsboka hvor man skal skrive noen få linjer hver dag. Jeg ligger en hel uke etter.
Det høres jo så lett ut: bare 2–3 setninger. Men jeg glemmer det. Eller mister sansen. Spesielt søndager er vanskelig å huske – når jeg først kommer ut av rutinen, glipper det fort.
Jeg startet 1. desember 2024, så jeg er allerede i år to. Og det er gøy å se tilbake. Små drypp fra hverdagen – akkurat nok til at man husker hvordan ting egentlig var.

11. Appelsinpressetankene

Hver gang jeg står og skviser ut en appelsin for hånd, tenker jeg: “Nå hadde det vært deilig med en elektrisk saftpresse.”
Men så minner jeg meg selv på at dette bare er en fase – jeg får dilla i noen uker, og så rører jeg dem ikke på evigheter.
Dessuten må jo en elektrisk også vaskes. Og tar plass. Så jeg holder meg til den manuelle, som jeg har gjort i… tjue år. Hver gang med samme indre monolog.

12. Kake, katter og kompromiss

Mannen er ute og vasker huset, noe jeg overhodet ikke orker å hjelpe til med. Helt ærlig kunne jeg levd fint uten dette huset – hadde det ikke vært for kattene, litt plass å bruke til ting, og at vi kan sove på hvert vårt rom (lol).
Men jeg får alltid litt dårlig samvittighet når han tar de store takene alene, så jeg går inn i husmormodus. Han elsker kake. Jeg liker å bake. Veldig praktisk.
Det blir en fersken-strøsselkake. Og som vanlig er den ikke ferdig før rundt klokka ti – akkurat i tide før vi henger litt til ved hver vår PC og rekker å bli passe kalde… så vi kan smake på den før vi legger oss.

Avslutningsvis

Det fine med 12 av 12 er nettopp dette: en liten påminnelse om at dagen faktisk har skjedd. At det ble noe – selv om det kanskje ikke føles sånn.
Små øyeblikk, små oppgaver, litt kake, litt søm. Og plutselig har man dokumentert en hel dag – som er en fri lørdag der jeg hadde tenkt å gjøre masse, men trengte slett en rolig dag.
Anbefales, egentlig – som en slags hverdagslogg med ærlig lyssetting.

Starter dagen veldig motvillig, er forkjølet. Men katten vil ha oppmerksomhet, så jeg må.

Det allerførste er å sette opp vann til varmeflaske. Jeg fryser fra innsiden. I tillegg avlyser jeg timen på verksted, for syk for å dra å snufse og hoste mot dem.

En blikk ut av vinduet viser fersk snø – som heldigvis vil tine utover dagen.

Kvelden før hadde jeg kurs på saks & rullekniver, så jeg rydder – har jo planer i dag om filming.

Innser at jeg må kle meg på før jeg gjør noe mer, går for ‘sykdomsoutfit’ – joggebukse, genser, hettejakke og de varmeste sokkene jeg finner.

Setter meg foran Pc, ved siden av sitter vrimlekatten og henger i den stygge hulen sin.

Mens Miss Rosali ikke har gitt opp håpet om en snakk og fortsetter å stirre på meg.

På tiden med frokost. En for meg nokså overdådig frokost, men jeg er veldig sulten fordi jeg orket ikke mye mat kvelden før.
Jeg gjenleser Diana Gabaldon fordi jeg har ikke lest den siste boken enda. Dette er nr. 4 i serien.

Annenhver onsdag kommer vår vaskehjelp, jeg pleier ikke være hjemme når hun er her. Mest fordi jeg da føler jeg må rydde enda mer før hun kan vaske. Hun kommer via et vaskebyrå, vi får faktura.
Dette er mitt store stykke hverdagslykke og jeg kutter budsjettet heller andre steder.

Endelig får jeg somlet meg til å bestille påfyll av sytilbehør. Jeg får dagli meldinger fra nettbutikken hva som er tomt og det er minst en uke siden jeg bestilte sist.

Jeg skal bare skrive nyhetsbrev, men må ‘bare’ sy den lille kurven for å vise bruksmuligheter for påskestoff med rader av motiver. Både multipose og spisebrikker funker utmerket.

Klokka er ikke mer enn kl. 17 når jeg sitter i min mastermind. Jeg må le fordi Susanne også er blogger og må ta bilde av møtet til sin 12 av 12.

Jeg har fortsatt hodepine, dårlig stemme og snufser. Blir ikke filming den dagen. Og jeg må tenke litt over hvordan jeg får det til på torsdag. Dette er til min gående kurs ‘Bli venn med symaskin’ og jeg må bare lide meg gjennom.

En veldig uvanlig 12 av 12 – jeg skal nemlig hjem til Norge. Betyr en hel reisedag. Men… strekningen Tyskland til Hirtshals i Danmark har jeg reist mye de siste 20 årene. Så, egentlig er dette en reise preget av rutiner. Om jeg altså viser frem dagen i dag, vet du noenlunde hvordan alle reiser Tyskland-Norge med bil er hos meg. Nesten litt skremmende, haha.

1. Denne gangen har jeg pakket det meste kvelden før. Jeg kommer dessverre ikke ut av senga før kl. 8.45. Dermed må jeg bare skynde meg å quilte ferdig noe som har blitt liggende siden sytreffet jeg var på i starten av februar. Ja, det hastet – for dette skal bli med til medlemsutstilling på norsk quiltetreff. Lukkekant og oppheng ligger klar, men det må vente til jeg er hjemme.

2. Jeg har avtalt med foreldrene mine at jeg tar med min frokost over til dem, det er rett over gata. Mitt rom i kollektivet er i det røde huset, tredje etasje, vindu til venstre. Dessverre for meg er det nesten umulig å se inn i vinterhagen fra utsiden – vinduene speiler ekstra mye. Frokost er 3 spiseskje grovt havregryn, ½ eple og resten av melk (som jeg ikke ville ta med).

3. Tilbake på rommet må jeg vaske før jeg reiser. Det er i seg selv innmari kjedelig, men jeg kommer heller til et litt støvet, men ellers rent rom, enn å vaske første dagen etter ankomst.
   Rommet er ikke så tomt, men jeg har det meste på hjul – Norden foldebord har fått hjul og dermed den perfekte høyden til skjærematta, stol til skrivebord, pluss arbeidsstol v/ symaskin. En Nissafors tralle, pluss et lite arkivskap på hjul som jeg trenger når jeg holder kurs herfra. Alt det settes utenfor rommet, så kan jeg vaske over resten og støvsuge. Har aldri hatt tid til å vaske gulvet, men til nå har det ikke vært nødvendig heller. Jeg er for lite der for å søle noe særlig, og om så vasker jeg det bort med en gang.

4. Til vanlig pleide jeg å handle litt mat i Oldenburg, men de siste 2 gangene har jeg flyttet det til Flensburg. Da er jeg allerede halvveis og har bedre kontroll over hvor mye tid jeg har igjen til å sløse bort. Når man kjører ned Autobanen til B200 mot Flensburg-sentrum, så har man flere matbutikker samlet, bensinstasjon, pluss at det er ingen omvei. Jeg stikker innom både Rewe for å handle fersk brød til samboeren, så over gata er det Lidl. Jeg må tilstå at jeg blir alltid overveldet å handle i Tyskland. Utvalget er altfor stort for meg, jeg kjenner ikke til halvparten av alt prosessert mat lenger og har en tendens å stirre forbauset på alt dette mens jeg lurer, hvem i all verden kjøper alt dette. Hurra for råvarer!

5. Jeg har de siste 20 årene reist 3-4 ganger per år med bil og har i 95% av turene pause i Flensburg. Jeg stopper ALLTID hos McDonalds, samme hvor lite tid jeg har. Både for do-pause og for å spise prosessert mat, haha. Jeg trenger 3,5-4 timer fra Oldenburg til Flensburg, avhengig av trafikkbildet. Flensburg er min første og stort sett eneste pause. I gamle dager MÅTTE jeg fylle bilen underveis og beliggenheten av den bensinstasjonen er ypperlig egnet til pause. I dag ble det Take Away, tiden er knapt. I tillegg jeg beskjed til pappa at jeg er kommet til grensa.

6. Noen få minutter senere krysser jeg fysisk den danske grensen. Etter mange år uten noen som helst kontroll, pluss så en del år med en høyrevridd danske regjering med mye kontroll, er det nå stort sett «pynte-mennesker» som sitter i bua ved siden av teltet. Så snart dem får følelse at du kjører langsommere vinkes det at du skal skynde deg videre.

7. Dekningen på mobilen forsvinner en kort stund, men når den kommer tilbake logger jeg meg inn til min Mini Mastermindgruppe hos Sigrun. Den er alltid onsdager kl. 16 – og jeg har vært veldig ofte på tur på onsdager. Jeg logger inn i Zoom, slå på min lyd, slå av bilde og legger bort telefon. Trenger ikke se på skjermen engang når jeg gjør dette.
   For ordens skyld så er det Susanne som har tatt bildet (hun driver med tysk Ayurveda og er også blogger), skjermbilde er tatt mens jeg tydeligvis pratet, haha. Bevisbilde at jeg var med liksom. Det prates om hver sine suksess og utfordringer, planer og spørsmål. En for meg viktig støttegruppe på vei til flere onlinekurs.

8. Jeg rekker havna kl. 19.50 – ferja går kl. 20.45. Sjelden at jeg er så seint. Ser ikke ut at jeg har hentet inn den timen jeg sto opp senere. Det er for lite tid til å gå ut av bilen, toalettet er altfor lang unna. Båten er allerede kommet, men ingen biler er kjørt ut enda.

9. Nå gjelder det å vente omtrent en halv time til vi kjører om bord, og jeg husker å ta et bilde av meg selv. Mens jeg venter, ringer jeg til pappa for å melde at jeg er i Hirtshals. Jeg sender en WhatsApp-melding til kollektivjentene mine om at jeg nesten er fremme, og ringer til samboeren for å si det samme.
   
   Så ringer jeg entusiastisk til Annette for å fortelle at hennes bi-setning om opptak av ideer på turer med hundene fikk meg til å teste språkassistenten til ChatGPT. Jeg har hatt en samtale om hvordan jeg kan strukturere kategoriene i bloggen bedre, fått forslag til navn og vurdert hvordan en endret startside kan se ut.
   
   Hun dama jeg prater med følger til og med oppfordringen min om å sjekke bloggen og fortelle meg hva kategoriene heter i dag. Både creepy og spennende på samme tid. Og igjen åpner det seg en helt ny verden.
   
   (Også her for ordens skyld – dette innlegget har jeg skrevet helt alene, uten hensyn til grammatikk, så klart.)

10. Vi kjører om bord, ikke mange biler. Jeg ser bevisst på det røde skiltet med B5 på når jeg går gjennom slusen inn, ellers glemmer jeg på hvilken side bilen står. Rutinen her er alltid det samme. Grafse til seg ting, sjekker om bilen har både gang inne og bremsen på. Passer på til vanlig på at jeg ikke slår døra mot noen andre (Ingen fare i dag, men på travle turer som er fullt av biler og folk….).

11. Egentlig er det jo helt latterlig, men det føles nesten litt for intimt å fortelle, haha. Når jeg kommer opp, tar jeg alltid samme bord (om det er ledig), nemlig nærmest selvbetjeningsrestauranten. Når båten forlater havnen og restauranten åpner, bruker jeg de siste sekundene i dansk farvann til å dille med telefonen – i dette tilfellet for å laste opp bildene til Dropbox og lage et mobilt nettverk for å overføre dem til PC-en. Kunne sikkert ha gjort et direkte-dropp, men det har jeg aldri prøvd.
    
    Så sjekker jeg transkripten av mine to samtaler med ChatGPT, men ved første øyekast ser det ikke bra ut, huff. Får håpe jeg husker alt jeg sa, lol. Uansett, nå setter jeg mobilen i flymodus – én gang glemte jeg det, og la meg si, det ble en dyr regning på grunn av satellittforbindelsen den gangen.
    
    Etterpå kjøper jeg en rekebaguette og en cola. Leser mens jeg spiser. Fikser samboerens sigaretter, handler litt mat og godteri bare for gøy. Så finner jeg et rolig hjørne, tar med quilten og hodeputa og legger meg i en trappeoppgang. Sover til rett før vi kommer til Norge.
    
    I kveld dropper jeg alle rutiner og vil gjøre noe annerledes. Jeg vil nemlig ikke sove, men heller bruke energien til å forhåndsskrive dette innlegget. Kjøper altså en wrap med laks og cola 😊 … og en kakebit (som smaker støvete – lurer på hvor lenge den har ligget der…).

12. Jeg mangler ett bilde og det blir feil å ta bilde av innsiden av bilen for jeg kommer ikke hjem i dag, men etter midnatt. Jeg hater å ta selfie med folk rundt, men ler samtidig av meg selv. Også ler jeg fordi jeg har musikk i ørene som gjør meg glad, fordi jeg er fornøyd med meg selv helt uten noe grunn, og fordi jeg har lært noe nytt. Og så klart, fordi jeg klarer å forberede 12 av 12.

Ja, jeg vet at jeg kunne kjøpe meg tilgang til nettet her om bord på Colorline. Men jeg synes ikke det er verdt det. Jeg klarer meg faktisk ganske fint i 3 timer uten internett. Hmmm….kanskje jeg burde ta en dagstur til Danmark uten bil, neste gang jeg trenger uforstyrrete 6 arbeidstimer…