Kategori: Symaskiner

Du er kanskje på jakt etter å kjøpe symaskin som nybegynner. Det er mye å velge mellom, og mange kommer inn i butikken og sier det samme: “Jeg vil bare ha en enkel symaskin. Den skal kunne rettsøm, sikksakk og knapphull.”
Jeg hører det stadig, og det er jo forståelig – man vil bare komme i gang.

Og det er jo helt forståelig! Man vil ikke gjøre det for komplisert – bare komme i gang. Problemet? Nesten alle symaskiner har rettsøm, sikksakk og knapphull.
Det er som å gå i en bilbutikk og spørre etter en bil med ratt, vindusviskere og dekk.

Det hjelper altså ikke så mye å si at man vil ha «en enkel maskin», for det finnes både enkle som i «lett å bruke, men koster litt», og enkle som i «helt ribba og knotete, men billig».

En symaskin skal helst være en venn for livet – en du gleder deg til å bruke, ikke en som ender opp innerst i skapet.
Her får du 7 tips for deg som er nybegynner og skal kjøpe din første symaskin.

🧵 Tips 1: Tenk gjennom hva du skal bruke symaskinen til

Jo mer du vet om hva du har lyst til å sy, jo lettere blir det å finne riktig maskin. Det handler ikke om å ha «riktig smak», men om funksjonene matcher drømmene dine.

👖 Skal du bare reparere en bukse i ny og ne og sy opp gardiner én gang i året? Da holder det med en enkel modell i lav prisklasse. Ikke forvent at den syr i dongeri og skinn – men den gjør jobben, og det er helt greit.

🧥 Har du derimot planer om å sy klær i stretchstoff som jersey og isoli? Da trenger du en maskin som støtter tvillingnål og har justerbart trykkfottrykk.

🧵 Drømmer du om quilting, patchwork eller store tepper? Da bør du se etter en maskin med god plass mellom nålen og maskinkroppen, og gjerne spesialtilbehør som overtransportør og 1/4-inch fot.

🆒 Vil du merke tingene dine med navn? Da må maskinen kunne sy bokstaver. (Nei, det er ikke broderi – den syr bokstaver som blir til ord, ikke blomster og enhjørninger.)

Eller kanskje du er som mange av oss – litt nysgjerrig på alt? Da finnes det gode allround-maskiner som kan litt av det meste, og som gir deg rom til å utforske.

⚙️ Tips 2: Elektronisk eller mekanisk symaskin?

Når du hører «mekanisk», tenker du kanskje på noe trygt og gammeldags – som mors gamle Singer.
Men her er greia: en mekanisk symaskin er faktisk ikke nødvendigvis enklere. Den krever mer av deg.

Du må selv velge sømmen, stille inn stinglengde og stingbredde – og noen ganger justere enda mer i tillegg. Nåla stopper ofte midtveis i sømmen, og du må vri på hjulet på siden for å få den opp eller ned. Det er ikke akkurat søm med flyt.

En elektronisk symaskin (også kalt computerstyrt) har vært på markedet siden 70-tallet, og er i dag ofte det mest brukervennlige valget. Her er sømmene ferdig programmert – du velger én, og maskinen justerer resten automatisk. Du kan endre innstillinger, men du må ikke.

Nåla stopper der du ønsker – enten helt oppe eller helt nede i stoffet – og hendene dine er frie til å styre stoffet.

Hastigheten styres som vanlig med fotpedal, men på elektroniske modeller kan du i tillegg justere maksfarten med en bryter direkte på maskinen.
Da kan du ha fullt trykk på pedalen – uten at maskinen løper av gårde. Veldig praktisk, spesielt om du syr små deler, er nybegynner, eller bare vil føle deg mer i kontroll.

Og nei, elektronisk betyr ikke nødvendigvis dyrere. Det finnes mange gode modeller i mellomklassen som gir deg både komfort og funksjonalitet, uten å tømme kontoen.

🛍️ Tips 3: Massemarked og faghandel – to forskjellige par sko

Du er innom matbutikken for å kjøpe melk og knekkebrød – og der står den. En symaskin på tilbud.
“Hvorfor ikke?” tenker du kanskje. “Den har jo både rettsøm og sikksakk!”

Og vet du hva? Jeg forstår det godt. Det kan være helt greit – særlig om du bare trenger noe enkelt til å sy opp gardiner eller reparere et hull i ny og ne.

Maskiner i lavprissegmentet selges via andre distribusjonsveier enn det vi har i faghandel, så jeg skal ikke påstå at alle de maskinene er dårlige – mange av dem har jo kjente merkenavn.
Men det kan være vanskelig å vite hva som egentlig skiller dem fra modellene du får hos en fagforhandler.

En norsk fagforhandler, enten det er en fysisk butikk eller en god nettbutikk, kjenner sortimentet sitt. De vet hva som passer til hva – om du skal sy barneklær, båtputer eller bunad.
De hjelper deg å finne en maskin som matcher dine behov – og ofte også når du trenger hjelp videre.

Jeg jobber selv i Stoffdronning, en frittstående og privateid fagbutikk – og som alle mine kollegaer i andre norske privateide stoffbutikker brenner vi virkelig for at folk skal lykkes med sømmen sin, vi vil ikke bare selge deg en maskin som så står i skapet.

Så uansett hvor du kjøper – spør deg selv:
🧵 Kan de som selger maskinen svare på spørsmål om søm, stoff og tilbehør?
Hvis svaret er nei… vel, da er det kanskje ikke stedet for din nye syvenn.

💸 Tips 4: Bruk pengene smart – og tenk litt fremover

🎢 Hvorfor en billig maskin kan koste deg sygleden

Det finnes et gammelt uttrykk: «En god syer kan trylle frem resultater på en dårlig maskin.»
Og ja – det er nok sant. Men for oss helt vanlige folk som ikke er utdannet skreddere eller maskintemmere, så hjelper det enormt å ha en maskin som spiller på lag.

En billig maskin som bråker, hopper og krangler med stoffet gjør at du mister både tålmodighet og syglede fortere enn du kan si “tvillingnål”. Den ender gjerne innerst i skapet, sammen med drømmen om selvsydde klær eller gaver til barnebarna.

🧵 Har du lyst til å utvikle deg innen søm, er det lurt å kjøpe en maskin som kan litt mer enn det du trenger akkurat nå. Det gir deg rom til å lære, utforske og prøve nye teknikker – uten å måtte bytte maskin etter noen måneder.

💰 Hva får du egentlig for pengene?

💡 Realiteten i dag er at symaskiner i faghandel starter på rundt 5000 kroner.
Ja, det kan svi litt i lommeboka. Men forskjellen i komfort, kvalitet og holdbarhet er ofte enorm sammenlignet med de aller billigste modellene.

🎯 Har du ikke budsjett til ny maskin, kan du vurdere en bruktmodell med god historikk og service. Det finnes mange solide maskiner der ute som gjerne vil få et nytt liv – og som kan gi deg en langt bedre opplevelse enn en splitter ny “skrangler”.

🔍 Her er noen tommelfingerregler fra virkeligheten:

• Maskiner under 3000 kr er som regel laget for helt enkel bruk, og strever ofte med stretch eller tykke stoffer.
  De er sjelden laget for lang levetid, og kan være vanskelige – eller umulige – å få service på om noe går galt.
  Kommer de fra matbutikk eller elektronikkjede, er sjansen stor for at de rett og slett kastes og erstattes med en ny.
  
  Så spør deg selv: Hvor mye bærekraft er du villig til å betale for?
• Veldig lette maskiner kan hoppe på bordet når du syr i jeans eller møbelstoff.
• Maskiner fra rundt 5000 kr og oppover har ofte bedre motor, mer stabilitet og funksjoner som faktisk gjør sømmen lettere og morsommere.

Så spør deg selv: Vil du ha en maskin som akkurat får deg i gang – eller en som blir med deg hele veien?

🧰 Tips 5: Sjekk tilbehøret – det kan spare deg for frustrasjon

Du kjøper ikke bare en maskin. Du kjøper en pakke med muligheter – og det gjelder ikke bare sømprogrammene, men også alt det som følger med (eller burde ha fulgt med).

Sjekk hva slags tilbehør som følger med maskinen. Er det bare standard trykkfot og sprettekniv, eller får du med ting du faktisk har nytte av? Noen maskiner kommer med masse kjekt, andre… not so much.

Her er noe av det som virkelig kan gjøre en forskjell i hverdagen:

• ✂️ Automatisk trådklipp – ja takk, sier vi alle som har fisket etter små trådender i evigheter.
• 🧍 Kneløfter – genialt hvis du syr mye og trenger å holde begge hender på stoffet.
• 📏 God plass mellom nål og maskinkropp – spesielt viktig om du skal sy store ting eller quilte.
• 🚜 Overtransportør – en skikkelig venn når du syr stretch eller stoff som glir og drar seg.

Og så har vi det motsatte: 50 dekorsømmer som ser fine ut i brosjyren, men du bruker dem aldri.
(“Kjede med små paraplyer?” Jada. “To linjer med tulipanblader?” Joda. Brukt det? Niks.)

Så bruk litt tid på å se hva som faktisk følger med – og hva du får tak i senere. Noen merker har et stort utvalg av ekstra trykkføtter og spesialutstyr, mens andre har ganske snevre muligheter.

🔮 Tips 6: Tenk fremover – maskinen bør tåle at du blir flinkere

Du kjøper kanskje symaskin for å sy enkle ting nå. En gardin. Et putetrekk. Kanskje legge opp noen bukser.
Men hva om du om et halvt år vil prøve deg på en genser i isoli? Eller et skjørt med glidelås? Eller – hvem vet – lapper sammen et lappeteppe med stolthet og stødig sting?

Da vil du være glad for at du valgte en maskin som gir deg litt mer spillerom.

Det er fort gjort å tenke: “Jeg skal jo bare sy litt enkelt.” Men i praksis betyr det ofte:
👉 Du får smaken på mestring
👉 Du blir nysgjerrig på nye teknikker
👉 Og plutselig har du kjøpt stretchstoff og bestilt glidelås på nett.

En god nybegynnermaskin er ikke nødvendigvis den enkleste – men den som er enkel å bruke nå, og fortsatt nyttig senere.

Så ikke velg det aller enkleste bare fordi du akkurat nå skal sy en t-skjorte.
Velg en maskin som ikke holder deg igjen når du begynner å tenke: “Hva mer kan jeg få til?”

🧐 Tips 7: Les anmeldelser – men med et lite filter

Når du ikke kan teste symaskinen selv, kan det være gull verdt å lese hva andre sier.
Men det er lett å gå seg vill i både skinnende stjerner og iltre utropstegn.

En frustrert anmeldelse betyr ikke nødvendigvis at maskinen er dårlig – kanskje brukeren sydde stretch med feil nål, hadde feil trådspenning, eller bare aldri fikk helt dreisen på det. (Ja, det skjer. Oftere enn man skulle tro.)

Se etter anmeldelser fra folk som syr det samme som deg – enten det er barneklær, reparasjoner, quilting eller klær i stretch.
Spør deg:
👉 Syr de på samme stoff som deg?
👉 Er det nybegynnere eller viderekomne som skriver?
👉 Har de prøvd andre maskiner og kan sammenligne?

Og motsatt – når noen elsker maskinen sin over alt på jord, er det også greit å spørre hva de sammenligner med.
Er det deres første symaskin noensinne, eller har de testet ulike merker og modeller før?

Tenk på anmeldelser som venninneråd: Noen treffer blink, andre må du filtrere litt.

✂️ Klar for å møte din nye syvenn?

Å kjøpe sin første symaskin kan føles litt som å velge hunderase, finne ny sofa og gå på første skoledag – alt på en gang. Det er mange modeller, mange meninger, og lett å bli usikker.

Men vet du hva? Du trenger ikke kunne alt før du begynner. Du trenger bare en maskin som gir deg lyst til å sette deg ned og prøve. En maskin som ikke krangler med deg, men som heier deg frem – sting for sting.

Om du husker én ting fra denne guiden, så la det være dette: Kjøp en maskin som matcher deg – ikke bare lommeboka, men drømmene dine også.

Og når du først har fått deg en god maskin?
👉 Da kan du faktisk forlenge levetida betraktelig med litt helt enkelt, jevnlig vedlikehold.
Jeg har laget en egen guide til akkurat det – og den finner du her:
Slik tar du vare på symaskinen din – steg for steg

Masse lykke til med valget! Og har du lyst – stikk gjerne innom og fortell meg hva du endte opp med.

Jeg elsker å høre hva folk velger og hva de skal sy!

(oppdatert 24.04.2025 BRH)

Hvordan påvirker stinglengde og stingbredde sømmen din?

Har du noen gang tenkt over hva stinglengde og stingbredde på en symaskin betyr og hvorfor du skal stille på det?

Har du noen gang sydd en søm og lurt på hvorfor den ikke ser helt riktig ut? Kanskje tråden føles stram, stoffet rynker seg, eller sømmen ser ujevn og hakkete ut? Da kan det være at stinglengden eller stingbredden din trenger en liten justering!

Mange lar symaskinen stå på standardinnstillingene – men sannheten er at disse to knappene kan utgjøre hele forskjellen mellom en pen, rett søm og … vel, en søm som skriker «hjemmelaget» på den mindre sjarmerende måten. 😅

På en elektronisk symaskin er det ofte programmert inn en medium stinglengde for vanlige sømmer. Dekorsømmer har derimot ofte en forhåndsinnstilt stinglengde som bør beholdes for best resultat.

På en mekaniske symaskin velger du selv stinglengden etter at du har valgt den grunnleggende sømmen du vil bruke.

Stinglengde – hvor lange skal stingene være?

Stinglengden bestemmer hvor lange stingene dine blir. Dette justerer du i millimeter på symaskinen din – vanligvis fra 0 mm til maksimalt 7 mm.

🪡 0 mm betyr at maskinen syr på stedet, noe som brukes ved for eksempel knappesying, frihåndsstopping eller frihåndsquilting, der du beveger stoffet selv.

🪡 Korte sting (1-2 mm):
Perfekt til sømmer som skal tåle mye, som jeans og knapphull. Også supert for detaljer og buede sømmer – små sting gir penere kurver! Brukes også når du syr sammen små biter i patchwork.

🪡 Standard sting (2,5 mm):
Den «trygge» stinglengden for vanlig rettsøm, både i vevde stoffer og stretchstoffer.

🪡 Lange sting (3-4 mm):
Flotte til stikninger på tykke stoffer og rynking. Også mye brukt til quilting med overtransportør.

🪡 Ekstra lange sting (5 mm og over):
Tråklesting! Brukes til midlertidige sømmer eller når du vil ha en løs, dekorativ effekt.

📌 Husk! Korte sting til tynne stoffer og tette sømmer, lange sting for mer fleksible sømmer eller rynking.

Stingbredde – hvor bred skal sømmen være?

Stingbredden gjelder bare når du bruker sikksakk eller dekorative sømmer. Den bestemmer hvor bred selve sikksakken er – fra en smal, diskret bølge til en bred sikksakk.

På mekaniske symaskiner må du justere stingbredden manuelt etter at du har valgt sømmen, mens elektroniske maskiner ofte har forhåndsinnstilte bredder som kan justeres etter behov.

Hvis du justerer stingbredden mens du syr rettsøm, vil det i stedet flytte symaskinnålen til venstre eller høyre.

📏 Smal sikksakk (1-2 mm):
Perfekt for elastiske stoffer, applikasjoner eller når du vil ha en diskret kantsøm.

📏 Middels bredde (3-4 mm):
Den klassiske bredden for å kaste over kanter, slik at stoffet ikke rakner.

📏 Bred sikksakk (5-7 mm):
Supert til dekorative sømmer og når du vil ha en ekstra elastisk søm i stretchstoffer.

📌 Tips! Alle symaskiner har justerbar stingbredde, men ikke alle sømmer kan justeres like mye. Test deg frem – noen stoffer tåler ikke for brede sikksakker, mens andre ser best ut med litt ekstra bredde.

Hvis du bruker en bred sikksakk som dekorsøm midt på stoffet, kan det være nødvendig å bruke en midlertidig stabilisator, for eksempel riveinnlegg eller vannløselig innlegg. Dette hindrer at stoffet trekker seg sammen under sømmen.

Når bør du justere stinglengde og stingbredde?

• Syr du i et tykt stoff? Øk stinglengden for å hindre at maskinen jobber for hardt eller stamper på stedet.
• Vil du ha en elastisk søm? Velg en middels til bred sikksakk.
• Rynker stoffet seg? Prøv en lengre stinglengde eller juster trykket på trykkfoten.
• Vil du ha en sterk søm? Kortere stinglengde gir ekstra holdbarhet.

Konklusjon? Prøv deg frem!

Symaskinen din er en liten tryllekunstner – men bare hvis du lærer å bruke innstillingene riktig! Justering av stinglengde og stingbredde kan utgjøre forskjellen mellom en søm du er fornøyd med og en søm du helst vil sprette opp.

Så neste gang du setter deg foran maskinen, ta en liten test først. Juster, prøv deg frem, og se hvordan sømmene dine blir enda penere og mer profesjonelle. 🪡💖

Selv bruker jeg ofte stinglengde 2,0, siden jeg syr mye patchwork.

Hvilken stinglengde bruker du mest og til hva? Del gjerne din anbefaling i kommentarfeltet! 😊👇

Mange er litt redde for å tukle med symaskinen sin i frykt for å ødelegge noe. Men sannheten er at for at symaskinen din skal fungere optimalt i mange år, er enkel vedlikehold av symaskin viktig.

Gode sømresultater er et samspill mellom tråd, symaskinsnål, stoff og selve symaskinen. Det kommer ikke av seg selv. Med noen enkle grep kan du unngå dyre reparasjoner og sikre at maskinen syr jevnt og problemfritt.

Rengjøring av symaskinen

Symaskiner tiltrekker seg lo og trådrester, og uten jevnlig rengjøring kan dette skape problemer. Heldigvis er det enkelt å fikse!

Slik gjør du det:

1. Ta av trykkfoten og fjern undertrådspolen.
2. Skru av stingplata. Den er som regel festet med en eller to skruer. Bruk den lille skrutrekkeren som fulgte med maskinen din. Det er ofte bare en flat trekant i metall. Alternativ et lite hvit skrujern med eller uten vinger.
   Større maskiner har ofte en klikk-mekanisme som du løsner ut med en bryter under stingplata, enten foran eller bak maskinen.

3. Fjern spolehuset. Dette er delen der undertrådspolen sitter.
4. Rens for lo og støv. Bruk en liten lo-børste eller tannpirker for å komme til mellom transportørtennene.

5. Unngå trykkluft! Det kan blåse loen lenger inn i maskinen i stedet for å fjerne den.
6. Bruk eventuelt en støvsuger. Hvis du er helt sikker på at det ikke er noen løse deler, kan du bruke støvsugeren på lav sugekraft. Du kan også feste en nylonstrømpe over tuppen for å unngå å suge opp små deler.
7. Sjekk spolehuset. Se om det ligger lo i rillene eller rundt fjærspenningen.
8. Har du trådklipp? Sjekk at det ikke sitter fast trådrester der.
9. Sjekk stingplata. Hvis du har knekt en nål, kan det ha oppstått hakk. Se rundt nålehullet eller kjenn med fingertuppen om det er noen oppstående metallkanter. Dette kan du enkelt fikse selv ved å pusse forsiktig med veldig fint våtslipepapir.

Trenger symaskinen olje?

Mange lurer på: Skal symaskinen min oljes? Svaret er at selv om mange maskiner markedsføres som ‘oljefrie’, betyr det ikke at de aldri trenger smøring.

• «Oljefri» betyr bare at DU ikke trenger å olje maskinen i vanlig løpende drift, men enkelte deler kan fortsatt trenge en dråpe i ny og ne.
• Noen rettsømmaskiner, som min Juki, har spesifikke oljeinstruksjoner i manualen. Der skal maskinen for eksempel oljes daglig ved mye bruk eller også om den har stått en stund.

• Generelt kan du gi maskinen en dråpe olje på nålstanga etter rengjøring.
• Under spolehuset er det ofte en liten filtpute som kan få en dråpe olje – men ikke mer enn det!
• Husk å bruke symaskinolje eller annet olje beregnet til verktøy og maskiner, ikke vanlige husholdningsoljer som olivenolje eller stekeolje.

Generelt vedlikehold – små grep for en frisk maskin

1. Bytt nåler jevnlig

Visste du at en symaskinnål ikke varer evig? En god tommelfingerregel er:

• Bytt nål etter ca. 6–8 timer sytid.
• Bruk en ny nål for hvert stort prosjekt, spesielt for quilting eller jakker.
• Velg riktig nål til stoffet: Jerseynåler til strikkede stoffer, stretchnåler til vevde stoffer med stretch, mikrotex til tynne og tettvevde stoffer og mange flere..
• En butt eller skadet nål kan ikke bare skade stoffet, men også symaskinen. Det er viktig å bytte nåler regelmessig.

2. Hold maskinen ren og støvfri

Selv om du ikke bruker maskinen daglig, samler den støv. Ha et trekk eller en pose over den for å beskytte den når den ikke er i bruk.

3. Unngå billige tråder

Dårlig kvalitet på tråden kan slippe mer lo og føre til flere trådbrudd. Bruk en god sytråd som ikke loer for mye.

4. Les bruksanvisningen!

Det høres kanskje kjedelig ut, men manualen din har ofte egne tips for vedlikehold spesifikt for din maskin.

Hva med service?

Selv med godt vedlikehold hjemme, kan det være lurt å få maskinen sjekket av en profesjonell en gang iblant. Justeringer, dypere rengjøring og smøring av deler du ikke kommer til selv kan forlenge levetiden betraktelig. Hvis du opplever at maskinen lager rare lyder, hopper over sting eller ikke syr jevnt, kan det være et tegn på at det er på tide med en service. Jeg kommer tilbake med et eget blogginnlegg om dette snart!

Helt grovt anbefales at husholdningsmaskiner burde ha service annenhver til hver 3. år, men det avhenger også mye av hvor mye du bruker maskinen. En maskin som brukes jevnlig trenger oftere service enn en maskin som brukes kun av og til. Ingen maskin liker dog å sitte årevis på loftet eller stå i kjelleren. Oljen stivner og maskinen går vanskelig. Når du vet at du ikke skal bruke maskinen over veldig lang tid er det best å legge inn en meter ‘nytteløs søm’ av og til, bare for å holde den i bevegelse.

Ved å ta noen enkle grep kan du unngå mange problemer med symaskinen og sikre at den holder seg i topp stand i mange år fremover.

Har du noen vedlikeholdstips du sverger til? Del gjerne i kommentarfeltet!

Når du begynner å sy og engasjerer deg litt i diverse grupper i sosiale medier, kommer du fort over at ‘alle’ syr med overlockmaskin. Men hva er det egentlig?

En overlockmaskin har i motsetning til vanlige symaskiner 4 tråder.
To av trådene går gjennom hver sin nål. Og to tråder som går i noe som heter gripere. Alle 4 trådsnellene står på baksiden av maskinen. Disse maskinene har ingen undertrådspoler.

Hva gjør en overlockmaskin?

Overlockmaskiner har et 2-delt kniv som renskjærer stoffet før det kommer til nålene.
Nålene syr hver sin rettsøm, mens griper-trådene kaster over tråden oppe og nede på sømkanten. Maskinen gjør altså 3 arbeidsoppgaver samtidig.
Renskjære, kaste over, sy sammen.

Hvordan jobber man med en overlock?

En overlock maskin trenger ikke plass på høyre siden av nålene ettersom man syr i utkanten av stoffet. Noen stoffer frynser fælt og trengs å kaste over før man jobber videre med det, f.eks. mange møbelstoffer, men også en del strikket stoffer. Her kaster man over på kun en stoff-del om gangen og syr sammen på symaskin.
Andre stoffer kan man direkte sy sammen på overlock, f.eks. jersey eller isoli til klær.
Om man ser litt på kjøpeklær og interiørtekstiler hjemme vil man fort se hvilken teknikk som er brukt.

Kan man kun ha en overlock for å sy?

En overlock erstatter ikke den vanlige symaskinen, men er en tilleggsmaskin. Derimot flyttes ca. 70% av arbeidsoppgaver fra symaskinen til en overlockmaskin.
Man klarer seg fint uten, og man trenger heller ikke en overlock for å sy klær. Alt kan gjøres på en vanlig symaskin.
En overlock er derimot veldig gøy å ha, og syr både fortere og penere enn en vanlig symaskin. Det resulterer i mer tid til å sy enda flere ting.

Hva kan man ellers gjøre med en overlock?

Selv om det å sy sammen stoffstykker er det de fleste gjør med en overlockmaskin, så kan den mer enn bare det.
Rullesøm gir en avslutning på kanten – da lager man en liten trådpølse langs katen av stoffet, enten helt rett eller bølgete. Det avhenger av hvor mye stretch det er i stoffet.
Flatlocksøm er en pyntesøm midt på stoffet eller nær kanten.
Med en overlock kan man sy strikk på kanten og rynke stoffet. Det er mulighet for å sy i biser, perlebånd i kanten og det finnes blindsømsfot.

Kan man kun sy med 4 tråder på en overlock?

4-tråders overlocksøm er det de fleste bruker maskinen til. Ved søm i tynne stoffer eller når man skal kaste over kan man sy med 3 tråder. På spesialsømmer som rullesøm og flatlocksøm må man ta ut en av nålene.
Mange overlockmaskiner kan også sy med kun to tråder, en i nåla og en i griperen. Da kan man sy en 2-tråders overlocksøm. Denne sømmen brukes mest for å spare tråd når man f.eks. kaste over lange baner med stoff der sømmen ikke synes etterpå og ikke brukes til mer enn å stoppe rakning. Noen kjøpte sengetøy og lommefôr har det. Også en flatlocksøm kan sys med 2 tråder. Det er dog lite brukt.

Må man kjøpe trykkføtter for å få spesialsømmer?

Det meste lar seg gjøre med standardtrykkfoten som sitter på maskinen. 2-, 3- og 4-tråders overlocksøm, rullesøm og flatlocksøm reguleres kun med innstillinger på maskinen.
Man kan også rynke stoffbiter med standardfoten.
Først når det kommer til å sy i biser og perlebånd i kanten finnes det spesialføtter som utligner høydeforskjell.
Også til blindsøm/ usynlig opplegg er det en spesialfot som styrer stoffkanten. Til noen maskiner finnes det rynkeapparater for å rynke og sy sammen i en omgang.

Må man kjøpe 4 trådsneller i alle farger?

I motsetning til vanlig symaskin brukes det ofte store koner med mange tusen meter tråd på overlockmaskiner. Siden de kommer på store sneller koster de mindre enn mange små sneller.
Så klart kan man kjøpe 4 store sneller i allverdens farger. Jeg har selv plassmangel, som gjør til at jeg heller tenker litt over hva jeg egentlig syr mest i.
Jeg har bestemt meg for offwhite, lysgrå og sort i Trojalock 2500m. Det er en veldig god tråd som ikke loer særlig og gir meg pene glatte sømmer. Til kunder selger jeg gjerne enten hvit/sort eller lysgrå/mørkgrå som basis-farger. Så kan man etterpå komplettere med farger man syr mye av.
Mange bytter kun venstre nål-tråd, det er den som er mest synlig på rettsiden av stoffet om man drar i sømmen.

Hvorfor er det så stor prisforskjell på overlock?

Likt alt annet så finnes det billige og dyre utgaver overlockmaskiner. De billige er gjerne laget av materialer med dårlig holdbarhet, bråkete og mindre produksjonsnøyaktighet og RollsRoyce-en laget i håndarbeid, stillegående og med høy kvalitet.
Mellom de to ligger et stort antall maskiner med god kvalitet og forskjellige utstyrsvarianter.

Hovedskille i pris er måten maskinen tres:
– manuell treing av alle 4 tråder
– luft-treing av trådgriperene

Utover det er det utstyr som følger med, sy-komfort og materialvalg som gir utslag i pris.
Ingen trenger å begynne med en maskin i øvre prissegment, en arbeidshest gjør samme nytten og gir like mye glede.
Generelt vil jeg jo si, bruk så mye penger du kan på maskinene dine. Godt verktøy er halve jobben og det er veldig kjedelig å kjøpe to ganger, bare fordi tilbudet i matbutikken eller hvitevare-huset hørtes så super ut.
Fagforhandlere med utvalg av forskjellige merker, som f.eks. Stoffdronning, hjelper deg å finne den riktige modellen. Der jobber jo stort sett mennesker som er glade i å sy selv.

Hvordan ser en overlockmaskin ut?

Alle overlockmaskiner ligner på hverandre. De er relativt små og firkantet, med en pinne bak og plass til 4 store trådsneller. Noen eksempler :