Kategori: Om stoffer

Ull og jeg – en skeiv start

Da jeg flyttet fra Tyskland til Norge i 2004, hadde jeg egentlig null forhold til ull. Eller – jo da, jeg hadde noen barndomsminner. Men de var alt annet enn varme og gode.

Jeg husker nemlig noen ganske grusomme ullgensere mormor hadde strikket. De klødde som faen – unnskyld språket – og det hjalp ikke hvor mange bomullsundertrøyer jeg prøvde å stappe under. Det var som å gå rundt i piggtråd med ermer.

Så, da jeg kom til Norge – landet hvor alle går med ull innerst, ytterst og nesten oppå hverandre – så kjente jeg bare: Nei takk. Ikke for meg.

Jeg har alltid vært sensitiv på huden, og jeg klør til og med av den mykeste merinoullen. Så mens resten av Norge pakker seg inn i ull så snart høstlufta siger inn, står jeg der – i bomull og ullskepsis – og hutrer litt. Likevel er det ingen tvil: Jeg anbefaler ull med både faglig overbevisning og oppriktig begeistring. Bare ikke til meg selv.

For selv om jeg ikke bruker det, så har jeg lært å sette pris på det. Ull er nemlig et av de mest imponerende naturmaterialene vi har. Og det fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

🐑 Hva er egentlig ull?

Ull er en naturlig fiber som kommer fra dyr – og oftest tenker vi på sau. Men ull kan også komme fra geit (kasjmir og mohair), alpakka, lama, kamel eller til og med kanin (angora). Felles for alle er at fibrene vokser ut av huden som hår, og kan klippes, kammes eller plukkes – uten å skade dyret.

Når det er sagt: I metervare finner du nesten alltid ull fra sau. Hvorfor? Sauene produserer store mengder ull med god spinnelengde, og du kan bearbeide den lett – både til garn og til vevde eller tovede tekstiler. Ullen tåler mye, du kan variere den i både tykkelse og tekstur, og den egner seg godt til alt fra tynn jersey til kokt ull og grov vadmel. I tillegg får du det til en overkommelig pris.

Du har kanskje også sett betegnelsene ull og ny ull (eller jomfru-ull, wool vergine e.l.), og lurt på forskjellen?

🔹 Ny ull (WV = wool virgin) kommer direkte fra et levende dyr og er ikke blitt brukt tidligere. Den har ofte lange, sterke fibre som gir et jevnere og mer spenstig garn eller stoff.
🔹 Ull kan også bety resirkulert ull – for eksempel hakket opp fra gamle klær, produksjonsrester eller ull som er hentet fra døde dyr. Da er fibrene ofte kortere og grovere, noe som gir en litt annen kvalitet og følelse.

Hva som er “best” kommer helt an på bruksområde og smak. Grovere ull kan være super til frakker og kåper, mens mykere kvaliteter egner seg godt til klær som skal være tett på huden. Det viktige er å vite hva man har med å gjøre – og bruke det til riktig prosjekt.

✨ Derfor elsker vi ull (selv når den klør litt)

Ull har noen helt unike egenskaper som gjør den utrolig godt egnet til klær – spesielt når høsten kryper inn og vi trenger noe som både varmer og puster.

Men før vi går videre, la oss være tydelige:
Her snakker vi om ull som metervare, ikke garn.
Mye av det man leser om ull i strikkeverdenen handler om superwash-behandlet garn – altså ull som er kjemisk behandlet for å tåle maskinvask. Det fjerner mange av de naturlige egenskapene ved ullfiberen, og er noe ganske annet enn de stoffene vi selger og syr i.

Hva kjennetegner ullstoff?

🔹 Det puster – Ullstoff lar damp og fukt slippe ut fra kroppen, noe som gjør at du ikke blir klam. Du merker det spesielt i ulljersey – det føles tørt, selv etter en hel dag i aktivitet.

🔹 Det varmer, også når det er fuktig – Ullfiberen holder på varme selv når den trekker til seg litt fukt. Det gjør ullstoffer som kokt ull og vadmel populære til ytterplagg i kaldt og fuktig klima.

🔹 Det former seg etter kroppen – De fleste ullstoffer har naturlig elastisitet, særlig de strikkede. Det gir god passform, bevegelsesfrihet og en behagelig følelse når du har det på.

🔹 Det krøller lite – Spesielt vevd ull holder fasongen godt og glatter seg ut naturlig. Et ullskjørt kan se like strøkent ut etter en dag på kontoret som da du tok det på.

🔹 Det er selvrensende (til en viss grad) – Ullfiberen har en overflate som frastøter smuss og hemmer bakterievekst, og ofte holder det faktisk å lufte plagget ute mellom bruk.
Men, det er ikke magisk! Har du svettet i en ullgenser flere ganger og ikke vasket den, men kun luftet, så vil svetten sette seg – og omverdenen din vil rynke på nesa når du stinker forbi dem.

🔹 Det absorberer fukt uten å føles vått – Ullstoff kan ta opp fukt og fortsatt føles tørt mot huden. Det gir en jevn temperatur og god komfort – særlig i klær du bruker tett på kroppen.

Kort oppsummert: Ullstoffer er både praktiske og behagelige, og en perfekt partner for deg som vil sy klær som faktisk fungerer i norsk vær.

🐑 Merino – hvem (eller hva) er det egentlig?

Merino høres kanskje ut som et fancy merke, men det er rett og slett en spesialtype sau. Og en ganske bortskjemt en, for å være ærlig – for folk har avlet merinosauen i hundrevis av år for å få verdens mykeste saueull.

Der vanlig saueull ofte kjennes litt grovere og mer «ullete», har merinoull ekstremt fine og tynne fibre – faktisk bare halvparten så tykke som vanlig ull. Derfor føles den mye mykere mot huden, og mange velger den til undertøy, barneklær og alt som ligger tett på kroppen.

En annen grunn til at folk elsker merinoull, er dens evne til å regulere temperatur – akkurat som annen ull. Men fordi fibrene er så fine og myke, kan de ligge rett på huden uten å klø, og da merker du effekten ekstra godt. Merinoull isolerer når det er kaldt, puster når det er varmt, og holder deg akkurat passe temperert hele dagen.

Merinosauer finnes i flere deler av verden, men det meste av den merinoullen som brukes i klær og metervare i dag kommer fra Australia, New Zealand og Sør-Afrika.

Hva betyr egentlig mulesingfri?

Og her kommer det et viktig poeng: Du har kanskje sett at det står «mulesingfri» på enkelte ullstoffer – men hva betyr det?

🔸 Mulesing er en smertefull praksis som brukes noen steder (særlig i Australia) for å forhindre fluelarver i å feste seg i hudfolder bak på sauen. Det innebærer at deler av huden fjernes uten bedøvelse.
🔸 Mulesingfri ull betyr at ullen kommer fra gårder som bruker mer dyrevennlige metoder for å holde dyra friske og rene – som avl for glattere hud eller jevnlig klipping og stell.

De fleste produsenter av metervare i Europa velger mulesingfri merinoull, og det er det vi også fører i butikken. Men det kan være greit å være bevisst – det er nemlig ikke gitt at alt som heter merinoull er etisk produsert.

💡 PS: Mulesing gjelder kun merinosauer – vanlige saueraser har ikke de samme hudfoldene, og det er derfor ikke et tema ved vanlig saueull.

🧵 Hva slags stoff får vi egentlig ut av ull?

Ull er ikke bare én ting – det finnes et helt lite univers av ullstoffer, og forskjellen mellom dem handler både om hvordan de er laget og hva slags uttrykk og funksjon de har.

Her er noen av de vanligste ullstoffene du finner i metervare:

---

🧶 Kokt ull

Dette er ull som er vevd eller strikket først, og deretter “kokt” – altså tovet med varme, vann og bevegelse. Resultatet er et tett, loddent og ganske stabilt stoff med god varme og lite stretch.
🧥 Perfekt til jakker, kåper, cardigans og ullkjoler.

---

👕 Ulljersey (strikket ull)

Myk, elastisk og ofte laget av merinoull. Dette er stoffet du vil ha rett mot huden. Det finnes både i tynnere og tykkere varianter – fra undertøy til hverdagsplagg.
👚 Brukes til topper, kjoler, gensere, undertøy og babyklær.

---

🪵 Vadmel

En gammel klassiker! Vadmel er vevd ull som er tett tovet, tradisjonelt brukt i arbeidsklær og bunader. Tykt, solid og supert i ruskevær.
🧥 Flott til frakker, jakker og historiske plagg – og veldig holdbart.

---

🧵 Tweed

Grovere vevd ull, ofte i melerte farger eller klassiske rutemønstre. Kjent fra britisk herremote – tenk Sherlock Holmes og jakt på landet.
🧥 Nydelig til jakker, skjørt og drakter med struktur.

---

🧺 Ullfilt

Et tykt og stødig materiale laget ved å presse (ikke veve eller strikke) ullfibrene sammen. Det rakner ikke, og er lett å klippe i former.
🎒 Supert til hatter, vesker, tøfler, accessoirer og enkle hobbyprosjekter.

---

🧶 Bouclé

Et dekorativt stoff laget av buklete ullgarn – gir en levende, ruglete overflate. Ofte brukt i motekolleksjoner og litt mer eksklusive plagg.
🧥 Fint til jakker, kåper og statement-plagg som skiller seg ut.

---

🛋️ Ull til møbler og interiør

Ullstoffer brukes også i møbelproduksjon – særlig i designklassikere og kontormøbler. Disse er gjerne vevd i tett toskaft eller twill, og behandlet for ekstra slitestyrke.
🪑 Brukes til puter, trekk, pledd og møbler som skal tåle bruk – og se bra ut lenge.

---

Noen av stoffene kan være rene ullstoffer, mens andre er blandet med for eksempel polyester, viskose eller elastan – for å gjøre dem lettere, mer slitesterke eller mer formstabile.

📌 På stoffrullen – eller i beskrivelsen i nettbutikker – skal det stå materialsammensetning, og det kan være lurt å notere seg den før man setter saksa i stoffet.

🧥 Kåpeull – et praktisk valg for fine ytterplagg

“Kåpeull” høres ut som et ullstoff – og det kan det være. Men navnet handler egentlig mest om bruksområdet, ikke nødvendigvis innholdet.

Kåpeull er nemlig ofte en blanding av ull og syntetiske fibre som polyester, akryl eller viskose. Noen varianter inneholder mye ull, andre lite – og noen faktisk ingen i det hele tatt. Det som gjør dem egnet til kåper, er at stoffet har tyngde, hold og fall, og gjerne litt struktur.

Og selv om kåpeull sjelden består av 100 % ull, kan du sy veldig fine plagg til en overkommelig pris. Stoffet er enklere å sy i enn mange tynne ullstoffer, og du slipper mye av vedlikeholdet etterpå. Derfor passer kåpeull perfekt både for nybegynnere og for deg som vil lage noe varmt og pent uten å blakke deg.

✂️ Å sy i ull – enklere enn du tror

Ullstoffer kan høres eksklusive og litt “vanskelige” ut, men de fleste er faktisk en drøm å jobbe med. De ligger pent, strekker seg akkurat passe, og gir plagg som holder formen og ser ordentlige ut – uten for mye styr.

Men som med alt annet i syverdenen: Litt forkunnskap gjør jobben både enklere og morsommere.

---

🧶 Strikket ull / ulljersey

Ulljersey oppfører seg som annen jersey – det vil si at den er strikket, ikke vevd. Og det betyr én viktig ting:
Ryker en tråd, kan hele stoffet begynne å rakne.

Derfor bør du:

• Sy sammen med overlock om du har – da blir det både stretchy og sikkert.
• Eller: Kast over kantene først, og sy sammen med en elastisk søm på vanlig maskin.

Ellers gjelder de vanlige jersey-reglene:

• Bruk ballpoint- eller stretch-nål.
• Sy med stretchsøm, smal sikksakk eller tvillingnål der det passer.
• Press forsiktig, og alltid med presseklede – ull tåler varme, men ikke direkte kontakt med jernet.
• La plagget hvile flatt etter søm. Da får ullen «samle seg» igjen og finne tilbake til fasongen.

---

🧵 Vevd ull (kokt ull, vadmel, tweed osv.)

De vevde ullstoffene er ofte det mest takknemlige å sy i – særlig for nybegynnere. De holder fasongen, sklir lite og gir stabile sømmer.

Tips:

• Bruk universalnål – gjerne 80 eller 90, avhengig av stoffets tykkelse.
• Klipp med skarpe sakser eller rullekniv.
• Bruk stoffklemmer i stedet for knappenåler hvis stoffet er tykt eller tovet.
• Sikre sømmonnene med sikksakk eller overlock, særlig på stoff som rakner lett.
• Press underveis! Ull er formbart – du kan bruke damp og presse sømmer og kanter flate, og til og med forme skuldre og innsnitt med varme.

---

💡 Generelle tips for all ullsøm

• Vask eller damp stoffet før du klipper, så unngår du overraskelser hvis det krymper.
• Test alltid søm og nål på en liten rest før du starter.
• Bruk gjerne naturlige fôrstoffer, som viskose eller bomull, hvis du vil fore – da bevarer du pusteevne.
• Og ikke glem: Ull liker rolig tempo og litt kjærlighet. Det gjør som regel vi som syr, også.

🐑 Ull er fantastisk – men ikke uten baksider

Det er lett å snakke varmt om ull. Men det betyr ikke at ull er uten utfordringer.

For når vi snakker om ullproduksjon i stor skala, som i Australia og New Zealand, handler det ofte om massehold av dyr. Der kan klipping skje i høyt tempo, og det hender at dyr skades eller stresses underveis – selv om det i utgangspunktet ikke er meningen.

Og selv om mulesingfri ull har blitt mer vanlig, betyr det ikke at all ull nødvendigvis er produsert med full dyrevelferd i fokus. Mange leverandører vet faktisk ikke nøyaktig hvor ullen kommer fra – utover det som oppgis i sertifiseringer.

👉 Er du veldig opptatt av dyrevelferd, kan det være verdt å vurdere alternativer – som plantefiber (f.eks. lin eller bomull) eller kunstfiber laget uten animalsk opprinnelse.

Ull er et fantastisk materiale – og for mange et godt valg. Men som med alt annet i tekstilverdenen, er det lurt å ta bevisste valg og ikke tro at alt som er naturlig, nødvendigvis er “bærekraftig” i seg selv.

🧶 Så – er ull noe for deg?

Ull er ikke perfekt. Men det er utrolig mye bra med det.

Det varmer, puster, former seg etter kroppen, og kan gi deg plagg som både ser fine ut og varer lenge. Enten du velger en myk ulljersey til hverdagskjolen, en kokt ull til kåpen du alltid har hatt lyst til å sy, eller en nydelig tweed til en litt skarpere høstlook – så er mulighetene mange.

Og kanskje aller viktigst: Når du syr i ull, får du et plagg som fungerer. Ikke bare ser det bra ut, det gjør jobben også.

Så selv om jeg fortsatt holder meg til bomull (og fryser litt), så har jeg stor respekt for hva ull kan gjøre.
Og hvem vet – kanskje du blir den som syr høstens nye favorittplagg i det mest geniale naturmaterialet vi har?

Noen stoffer kommer med en historie vevd inn i hver eneste tråd. Gobelin er ett av dem.

Du har kanskje sett det på gamle slott, i bestemors salong – eller i moderne interiørbutikker med en prislapp som får deg til å trekke pusten dypt. Men gobelin er ikke bare til pynt. Det er et levende stoff, rikt på uttrykk og overraskende anvendelig for oss som liker å sy – enten vi vil lage noe robust til hjemmet, eller vil gi veska en kraftig dose karakter.

En vev med kongelig bakgrunn

Gobelin er oppkalt etter familien Gobelin i Paris, som på 1600-tallet drev et veveri under kongelig beskyttelse. På den tiden var dette billedtepper, ofte med motiver fra mytologi, jakt eller aristokratisk liv. Disse ble brukt til å dekorere slott og herregårder – ikke bare fordi de var vakre, men også fordi de isolerte mot kulde i store rom bygget av stein og uten noe mer enn datidens vedovn.

Men teknikken går enda lenger tilbake – helt til det gamle Persia og Egypt, hvor mønstre og fortellinger ble vevd for hånd.

Hvordan gobelin lages

Ekte gobelin er en vevd billedvev, der innslagstrådene (de som går på tvers) bygges opp rad for rad i ulike farger – nesten som en pikselert tegning i tekstil.
Den lages ofte på jacquardvevstol, som gjør det mulig å lage komplekse mønstre og teksturer.

Materialene varierer, men oftest brukes:
– Bomull, for styrke og holdbarhet
– Polyester, for slitestyrke og vaskbarhet
– Noen ganger ull, lin eller viskose

Resultatet er et tett, slitesterkt og ofte ganske tungt stoff – med masse struktur og dybde i overflaten.

Hva brukes gobelin til?

Historisk er det jo noe så enkelt som veggtepper, møbeltrekk og tunge gardiner.

I dag: alt det – pluss vesker, toalettmapper, puter, puffer, stolseter, kåper, vest til festdrakt (!), laptop-trekk og kreative småprosjekter.

Det som gjør gobelin så unikt, er mønsterrikdommen. Du finner alt fra romantiske blomster og kitsch til katter og aviser.
Det er som et kunstverk i tekstilform – men mer robust enn brokade, og mye mer hverdagsvennlig enn man tror.

Å sy i gobelin – tungt, men ikke vanskelig

Du trenger ikke være profesjonell møbeltrekker for å sy i gobelin. Men det er lurt å vite hva du går til:

🧵 Nål og tråd: Bruk jeansnål (90/14 eller sterkere) og en solid polyestertråd.
🧵 Maskin: Vanlig symaskin holder – men hold jevn fart, og unngå å sy for sakte over tykke partier. Det kan gi for mye motstand og føre til knekt nål eller at maskinen stopper.
🧵 Sømmargin: 1 cm holder fint – men kast over sårkanten, for gobelin rakner en god del. Bruk sikksakk, overlock eller annen kantbehandling. Husk: stoffet skal sys sammen med rettsøm på vanlig symaskin, ikke bare med overlock. Det holder ikke i lengden, spesielt ikke til vesker eller interiør.
🧵 Pressing: Press forsiktig med presseklut – mange gobeliner har noen syntetiske andeler i seg.
🧵 Foret? Ja, det gir et penere og mer holdbart resultat, særlig i vesker og puter.

Gobelin er ikke vanskelig – bare litt majestetisk

Det kan kjennes som et “avansert” stoff ved første blikk, men egentlig er det bare en annen tekstil med en veldig lang historie og mye personlighet.
Du trenger ikke kongelig opphav eller syatelier i Versailles for å bruke det.
Bare litt nysgjerrighet – og kanskje en god stoffbit du ikke klarer å glemme.

Gobelin trenger ikke å være verken gammeldags eller skummelt. Bare et stoff med mye på hjertet – og litt holdning i tråden. Har du ikke prøvd det før, er dette kanskje tida for å la deg overraske?

👉 Se gobelinstoffene hos Stoffdronning her

En liten guide til vevd stretch og strikket stoff

Forskjell på vevd og strikket stretchstoff – hva bør du vite?

For litt siden fikk jeg en e-post fra en kunde som lurte på om hun hadde fått feil stoff. Hun hadde bestilt en stretch-dongeri, men da hun pakket ut stoffet, syntes hun det ikke virket elastisk i det hele tatt. «Er dette virkelig stretch?» skrev hun.

Det er et spørsmål jeg får innimellom – og det er ikke så rart. Stretch er nemlig ikke bare én ting, og det er lett å bli overrasket hvis man forventer en myk jersey og får et vevd stoff med elastan. Så la oss ta en liten gjennomgang av hva som faktisk ligger i ordet «stretch» – og hvordan du kan unngå bomkjøp neste gang du bestiller.

Stretch – et ord med mange nyanser

Når vi sier at et stoff har stretch, mener vi at det strekker seg – men hvordan og hvor mye varierer veldig. Det finnes i hovedsak to grunner til at et stoff er elastisk:

1. Stoffet er strikket – som for eksempel jersey, ribb eller isoli. Disse er myke, bevegelige og strekker seg som regel i alle retninger.
2. Stoffet er vevd, men inneholder elastiske fibre – som elastan (også kjent som spandex eller lycra). Dette gir en mer begrenset stretch, som ofte kun går én vei.

Begge kan kalles stretchstoffer – men de føles helt ulike i bruk.

«Fast stoff» finnes ikke – bare vevd stoff

La oss ta et lite oppgjør med et uttrykk som har sneket seg inn i det norske syspråket via dansk: «fast stoff». Det høres kanskje logisk ut, men det er faktisk ikke et faglig korrekt begrep.

Det finnes strikkede stoffer, og det finnes vevde stoffer. Punktum. Noen av dem er stive, andre er myke. Noen har elastan, andre ikke. Men «fast» er en egenskap – ikke en stofftype. (Og hva er da det motsatte? Flytende?)

Det er synd at mange som jobber i stoffbutikker ikke kjenner til denne forskjellen, for det fører ofte til misforståelser. Så la oss heller bruke de riktige ordene: vevd eller strikket.

Forskjellen?

• Vevd stoff er laget med rette tråder i kryss (renning og innslag), og har lite eller ingen stretch – med mindre det er tilsatt elastan eller det er løst vevd.
• Strikket stoff er laget med løkker, og er elastisk i seg selv – ofte i flere retninger. Det er akkurat som en strikket genser, bare med mye finere masker.

2-veis vs. 4-veis stretch – hva betyr det egentlig?

Et stoff med 2-veis stretch strekker seg i én retning, som oftest på tvers av trådretningen. Det gir litt ekstra komfort, men ikke særlig mye fleksibilitet i lengden (tenk venstre og høyre).

4-veis stretch betyr at stoffet strekker seg både i bredden og i lengden. Det er dette som gir den klassiske «T-skjorte-strukturen» – altså stoff som virkelig beveger seg med deg.

Mange tror at alle stretchstoffer strekker seg likt – men her er det altså stor forskjell.

Hvorfor føles vevd stretch mindre stretchy?

Vevde stoffer har en struktur med trådretning og innslag som ligger vinkelrett. Når man tilsetter elastan, vil stoffet få litt mer fleksibilitet – men det føles fortsatt fastere enn for eksempel jersey.

En jeans med 3 % elastan vil aldri oppføre seg som tights. Og det er helt greit – faktisk er det akkurat dette mange vil ha: et stoff som gir form og støtte, men som samtidig gir litt etter når du beveger deg.

Målet er at stoffet skal sitte pent nær kroppen uten å bli slaskete – for eksempel bule på knærne eller ved albuene.

Nå når du vet mer om hvordan strukturen fungerer, er det lettere å forstå forskjellen på vevd og strikket stretchstoff – og hvorfor de føles så ulike i bruk.

Skal du bestille stretchstoff?

Her er hva du bør sjekke:

• 🧵 Er stoffet vevd eller strikket?
• ↔️ Er det oppgitt hvilken retning stretchen går? (Bredde eller lengde?)
• 🧪 Hva er innholdet? Har det elastan eller ikke?
• ✂️ Hva skal du sy? Bukser, kjoler, treningstøy?
• 🔍 Er du usikker? Be om prøvelapper – særlig ved store mengder eller ukjent kvalitet.

Til syvende og sist handler mye om å forstå forskjellen på vevd og strikket stretchstoff – da er det lettere å velge riktig.

Til slutt – stretch er ikke bare stretch

Stretch er et begrep som rommer alt fra en tynn stretch-dongeri som bare gir litt etter i bredden, til superelastisk sportjersey med høy elastanandel – den typen som lar deg gjøre 50 knebøy på treningssenter uten å sprekke over rumpa.

Det viktige er å vite hva du ser etter – og hva du faktisk trenger til prosjektet ditt. Er du fortsatt er usikker, spør i stoffbutikken før du bestiller. Alle vil jo at du har det riktige stoffet for å få mest mulig syglede og klær som passer.

Om du vil lese mer, kan du for eksempel sjekke ut innlegget om de forskjellige typene vevd viskose – både med og uten stretch:
👉 Vevd viskose – stofftyper, tips og syglede

Har du noen gang kjent på et stoff som er vevd, superlett og luftig?
Så lett at det nesten ikke er der – men fortsatt stofflig nok til å lage noen vakre klær av?
Da har du kanskje hatt fingrene i voile.

Dette er et av de stoffene som kommer stille inn på våren og plutselig blir uunnværlig hele sommeren. Og hvis du ikke har sydd med det før – du har virkelig noe å glede deg til.

Lett, tynn og akkurat passe romantisk

Voile (uttales “vål” eller “voil”) er et tynt, vevd stoff – ofte i bomull, men du finner det også med innslag av polyester, viskose eller silke.
Felles for alle: det er lett, luftig og litt gjennomsiktig, men uten den tunge, ruglete strukturen og gjennomskinneligheten som chiffon har.

Den klassiske bomullsvoilen føles nesten som en søt kusine av poplin og batiste:
– Poplin er fastere i grepet, nesten litt crispy.
– Batist er enda tynnere.
– Lawn? En slags miks mellom poplin og voile.

Noen ganger er voile pyntet med broderi – da kalles det engelsk blonde, og da blir det alt fra leken og sommerslig til festlig og elegant.

Hva bruker man voile til?

Voile er perfekt når du vil ha noe lett og pustende – men fortsatt med litt hold. Her er noen ideer:

🧵 Sommerbluser og luftige kjoler – gjerne med en underkjole eller fôr
🧵 Skjørt som danser i vinden
🧵 Skjerf og lette sjal
🧵 Gardiner som slipper inn solen, men skjermer akkurat nok
🧵 Silkevoile? Luksus pur.

Bomullsvoile og viskosevoile er best til klær, mens polyestervarianten egner seg best til gardiner.

Små sytriks for et tynt stoff

Voile er snill i og med at den er vevd, men krever litt finesse:

✂️ Det sklir noen ganger når du klipper – legg gjerne en bit vanlig bomull under som støtte om du bruker saks. Enda lettere går det med rullekniv og skjærematte.

🪡 Bruk universalnål 70 og stinglengde rundt 2–2,5 mm.
Skal du kaste over med overlock? Bruk kun tre tråder – ellers blir sømmen fort tung.
Sy sammen med 1 cm sømmonn, ellers har stoffet lett for å rakne – som de fleste vevde stoffer.
Fransk søm er også et godt alternativ.

🧵 Har du rettsømsstingplate, bruk den – da unngår du at stoffet dras ned i nålehullet.

🧺 Et lite triks hvis stoffet spises av symaskinen: bruk vannløselig innlegg under sømmen som midlertidig stabilisator. Det hjelper – og er lett å fjerne etterpå.

Og husk: det handler ikke om millimeter – det handler om følelsen. Voile er en drøm å ha på, og en lek å sy med når du først blir kjent med det.

Klar for å prøve?

Bruk gjerne et enkelt mønster som Hvalerkjolen eller -blusen fra Ida Victoria. Da rekker du å sy en kjapp en før sommeren er over.

Trenger du stoff? Ta en titt inn hos Stoffdronning –
og om du ikke helt stoler på voile enda, så er engelsk blonde et kjempefint alternativ til de samme prosjektene.

Viskose er et av de mest populære stoffene blant hjemme-syere – og det er ikke uten grunn. Det er mykt, pustende og faller utrolig fint. Men viskose kommer i mange varianter, og det kan være vanskelig å vite hvilken du skal velge – eller hvordan du skal sy i det. I dette innlegget får du en komplett guide til vevd viskose: forskjeller på stofftypene, hva de egner seg til, og hvordan du får best resultat når du syr.

Viskose er en cellulosebasert fiber det lages stoff av. Den er verken en naturfiber (som bomull eller ull), og heller ikke plastbasert (som polyester). I stedet tilhører den en gruppe vi kaller regenererte kunstfibre – laget av naturlig råmateriale, men bearbeidet kjemisk.

Cellulosen kommer fra trevirke – som regel bøk, gran, eukalyptus eller bambus. Tremassen blir løst opp i et kjemisk bad og forvandles til en slags masse. Derfra spinnes det tråder som kan brukes i både strikkede og vevde stoffer.

Vevd viskose – med eller uten stretch

Vevd viskose finnes både med og uten stretch. De klassiske variantene har ingen elastan og er dermed ikke elastiske – men de er heller ikke stive eller «stumme». Viskose har nemlig et naturlig mykt og flytende fall, og gir plagg som beveger seg lett og elegant.

Når viskose tilsettes noen prosent elastan (typisk 3–5 %), får stoffet lengdestretch eller breddestretch. Det gir ekstra bevegelsesfrihet, og gjør det ideelt til klær som skal være både pene og komfortable – som bukser, skjorter eller tettsittende kjoler.

Moderne viskose – miljø og utvikling

Det har skjedd mye innen viskoseproduksjon de siste tiårene. Tradisjonell viskose krever mye vann og kjemikalier, men nye produksjonsmetoder har gjort fiberen mer miljøvennlig og bærekraftig.

🌱 Lenzing – en ledende produsent

Lenzing AG er et anerkjent, østerriksk selskap som har spesialisert seg på bærekraftige cellulosefibre. De står bak kjente varemerker som:

• Lenzing Modal®
• TENCEL™ Lyocell
• EcoVero™ Viscose

Disse navnene brukes ofte litt om hverandre, men de representerer faktisk ulike fibertyper:

Fiber	Råmateriale	Produksjon	Egenskaper
Viskose	Trevirke	Åpen kjemisk prosess	Myk, pustende, faller fint – men svakere i våt tilstand
Modal	Bøk	Skånsom prosess	Mykere og sterkere enn viskose, tåler vask bedre
Lyocell	Eukalyptus m.fl.	Lukket kretsløp	Slitesterk, kjølende, holder formen bedre

💬 Tips: Ser du TENCEL™ eller EcoVero™ i produktnavnet, vet du at det kommer fra Lenzing – og da kan du stole på både kvalitet og bærekraft.

Typer vevd viskose

Vevd viskose finnes i mange ulike varianter, og de har gjerne fått navn etter vevemåten, fiberblandingen, eller etterbehandlingen.
I tillegg til helt allminnelig vevd viskose i forskjellige vektklasser, finnes det andre typer også. Her er noen av de jeg vet om (du finner forresten et rikholdig utvalg av både ensfarget og mønstret viskose hos Stoffdronning):

🔀 Viskose Twill

Myk og litt tyngre viskose med skråvevd struktur (twill). Har et eksklusivt preg og faller pent uten å klamre seg.
🔸 Enklere å sy enn tynn viskose
🔸 Fint til klær med litt mer hold – f.eks. bukser og skjorter

🌼 Viskose Challis / Chally

Tynn og myk vevd viskose med fint fall og klassiske trykk. Mindre struktur, men veldig behagelig på.
🔸 Stabiliser ved linninger og figursøm
🔸 Nydelig til bluser og løse kjoler

🌾 Lin-viskose / Viskose-lin

Blanding av lin og viskose – kombinerer struktur med mykhet og mindre krøll. Stoffet kan være rustikt eller glatt, alt etter blandingsforhold.
🔸 Sjekk fiberinnhold – navnet sier ikke alltid alt
🔸 Vask før klipp – lin kan krympe

☁️ Viskose Voile

Tynn, lett transparente viskose som faller silkemykt. Ofte blandet med bomull for litt mer hold.
🔸 Fin til skjerf, topper, fôr og lette bluser
🔸 Veldig lett – bruk mønstervekter og tynne nåler

🔁 Viskose med stretch

Inneholder litt elastan – gir mer bevegelsesfrihet og er mer tilgivende. Enklere å sy enn klassisk viskose.
🔸 Flott til figurnære plagg
🔸 Bruk stretch- eller universalsøm

✨ Viskose Sateng

Glatt vevd viskose med variabel glans og vekt – finnes både som tynn og lett, eller tykkere og mer eksklusiv. Glansen kan være alt fra diskret til speilblank.
🔸 Litt glatt å sy – bruk tynne nåler og mønstervekter
🔸 Passer til både fôr, bluser og festplagg

🌸 Viskose Crepe

Har små krusninger i overflaten og et elegant, tungt fall. Ser nesten litt silkeaktig ut.
🔸 Kan strekke seg under søm – test først
🔸 Passer til omslagskjoler, bluser og festplagg

🌿 Viskose Crinkle

Lett, luftig viskose med krøllete struktur og fint fall. Stoffet ser litt “levende” ut og trenger ikke strykes.
🔸 Kan krympe en del – forvask alltid
🔸 Ikke stryk ut strukturen – da mister det crinkle-effekten

🔍 Forskjell på crepe og crinkle:
Crinkle har synlig, bølgete struktur som ikke skal strykes – perfekt til luftige sommerplagg.
Crepe har en mer diskret, småkrusete overflate og tyngre fall – passer til bluser og festplagg.

🎍 Om bambusstoffer

Bambusstoff er egentlig en type viskose – laget av cellulose fra bambus, i stedet for bøk eller eukalyptus. Resultatet er et mykt, glatt og kjølende stoff som føles deilig mot huden.

Men det er viktig å være klar over at: 🔸 Bambusstoffer har ikke lenger naturlige antibakterielle egenskaper etter prosesseringen – det er et viskosestoff, rett og slett.
🔸 Miljøprofilen avhenger av produksjonsmetoden, ikke bare av råmaterialet.

Bambus-viskose er fortsatt et behagelig og pustende valg, men ikke la deg lure av markedsføring som lover mer enn det holder.

✂️ Hvordan sy i vevd viskose?

Vevd viskose har et vakkert fall og kjennes nydelig ut – men det kan være litt “levende” å jobbe med. Det sklir lett, kan strekke seg, og trenger litt mer omtanke enn f.eks. bomullspoplin.

Her er noen tips som gjør det enklere:

• Forvask alltid stoffet!
  Viskose kan krympe 5–10 % første gang – og det er kjipt å sy en kjole som blir for kort etter vask.
• Klipp med mønstervekter og rullekniv
  Unngå å løfte stoffet unødvendig. Det glir lett, så rullekniv og skjærematte gir mer kontroll.
• Bruk fine nåler (70–80)
  Gjerne universall eller microtex. Tynne nåler lager penere søm uten å dra i stoffet.
• Spraystivelse eller silkepapir kan hjelpe
  Vil du ha mer kontroll? Litt spraystivelse gjør stoffet mer medgjørlig. Du kan også legge silkepapir under stoffet når du syr.
• Stabiliser sømmer som belastes
  I linninger, knappestolper eller skuldre: bruk formbånd, vlieseline eller sømbånd for å hindre at det strekker seg ut.
• Sy gjerne med kortere stinglengde (2–2,5 mm)
  Det gir jevnere søm og hindrer at stoffet dras ned i stingplata.
• Press med lav varme og pressklede
  Viskose kan få glansmerker – bruk et fuktig klede og unngå å “stryke frem og tilbake”.

👗 Hvilke plagg passer til vevd viskose?

Viskose er et godt valg for:

• Kjoler med vidde eller drapering
• Skjørt, både enkle og med bevegelse
• Bluser og topper, helt nydelig for vannfall-utringning
• Lette bukser med strikk i livet
• Jumpsuits og kimonoer

🎀 Avslutning

Vevd viskose er et stoff du virkelig kan forelske deg i – både å ha på kroppen og å jobbe med. Når du vet hva som skiller de ulike variantene fra hverandre, og hvordan du best håndterer dem under søm, åpner det seg mange muligheter for å sy klær som både ser bra ut og føles gode å bruke.

Utforsk gjerne viskoseutvalget hos Stoffdronning neste gang du planlegger et nytt prosjekt – og prøv deg gjerne på en ny type du ikke har brukt før. Du finner linken til hele viskosekategorien her:
👉 Se utvalget av vevd viskose hos Stoffdronning

Har du spørsmål, erfaringer eller vil vise frem et plagg du har sydd i viskose? Del det gjerne med oss i kommentarfeltet eller på sosiale medier med #sybedre 💬✨

Hvis du vil lese mer om hvorfor søm gir så mye glede, kan du sjekke ut 7 grunner til at JEG elsker å sy. 😊

Stoffene er enkelt sagt pene fra begge sider.
Doubleface stoff, også skrevet double face, er stoffer som ikke har klassisk rettside og vrangside, men 2 rette sider.

På engelsk betegnes den rette siden av stoffet som ‘faceside’ – altså ‘ansiktet’ til stoffet. Dermed betegner doubleface et stoff med ‘to ansikter’, altså to rette sider.
En av de mest kjente her i Norge er Isoli-Minky som har en glatt side lik Isoli og French Terry og en rettside med myk pels (minky). Også Fleece med forskjellige trykk på hver side er doubleface-stoff.

Doubleface stoff kan brukes på samme måte som om det har rettside og vrangside. Det gir bare flere muligheter til kombinasjon. Man kan f.eks. droppe ribb i kanten på en genser og bare brette opp. Det trengs heller ikke fôr i hetter om man syr i et stoff som har to fine rettsider.

Eksempler av doubleface-stoffer

Softshell – en double face?

Softshell er derimot ikke noe doubleface-stoff – selv om det kan virke sånn. Et vannavvisende ytterskall og fleece på innsiden. Fleecen er tenkt som fôr og stoffet kan ikke brukes særlig til noe den andre veien – med fleece på rettside.

Precut er stoffpakker i vevd bomull som kommer i forskjellige størrelser. Ferdig produserte stoffpakker fra merkevare-produsenter som Moda eller Robert Kaufman gir mange muligheter fordi man får et variert antall stoffer uten å bruke mye penger på metervare. I tillegg finnes det et hav av mønster som er tilrettelagt for precut.
Stoffdronning ble startet på grunn av behovet for å få de forskjellige pre-cut pakkene til Norge. Det var det ingen som hadde det i 2010.

Fat Quarter / Fat Eight og andre stoffpakker

Her må vi litt inn i amerikanske mål og størrelser.
En yard er 91 cm og stoffene er ca 110 cm bred. En ‘Quarter’ er en fjerdedel av det og en ‘Eight’ er en åttendedel.
Det finnes både ‘feite’ og ‘lange’ fjerdedeler. Det er ikke så forvirrende som det høres ut. Vi kan kutte en yard (eller en meter for den saks skyld) i 4 lange strimler, hver ca 23 cm bred og 110 cm lang. Da har vi en ‘Long Quarter’. Kutter vi en yard eller en meter engang i midten og engang på tvers har vi 4 biter i ca. 46*55 cm og dette er da en ‘Fat Quarter’.
I Norge brukes det metriske tall og dermed er noen norske Fat Quarter 50*55 cm fordi vi tar utgangspunkt i en meter og ikke en yard som er 10 cm mindre. Long quarter er ofte 30 cm brede. Her gjelder det å være litt obs ved kjøpet, og se hva stoffpakka du har lyst på består av.

I tillegg til Fat Quarter og Fat Eight finnes det stoffpakker i forskjellige utførelser og med forskjellige antall stoffer per pakke – noe butikkene lager selv.
Stoffdronning f.eks. lager Happy Minis – en stoffpakke med 8 forskjellige stoffer i 15×55 cm størrelse. Disse er flotte til små prosjekter, men også om du driver med håndsøm eller trenger noen stoffer til å reparere tøy og ting.

Jelly Rolls

Her snakker vi stoffruller i en bredde på 2,5 inch eller ca. 6,5 cm. Navnet Jelly Roll er egentlig et merkevare fra Moda, men har blitt en generisk betegnelse for stoffruller i den nevnte bredden. Andre produsenter må dermed bruke andre navn. Robert Kaufman kaller sine stoffruller Roll Ups, mens Hoffman Fabrics bruker navnet Bali Pops for sine batikk-ruller. Riley Blake Fabrics kaller det Rolie Polies. Det finnes sikkert enda flere andre navn for samme sak.
Til vanlig er det 40 eller 42 striper i en stoffrull. Om stoffserien bitene er tatt fra har færre stoffer enn det, vil noen av stoffene være dobbelt. Det finnes dog også produsenter som lager stoffruller med antall stoffer som befinner seg i stoffserien, men det har blitt veldig sjelden.

Charm pack og Mini Charmpack

En Charm Pack er en stoffpakke som består av 40 stoffstykker av en stoffserie, betyr de matcher og passer fint sammen.
Størrelsen er 5*5 inch i kvadrat, det er ca 14*14 cm. Dette er den mest solgte precut-pakka i Norge, veldig anvendelig til både små prosjekter som løper, men like fin til tepper. Mengden tilsvarer ca. en halv meter stoff over hele bredden. Fordelen er at det finnes mange mønster til bruk av Charm Pack. I tillegg kutter mange stoffrestene sine opp til den størrelsen, for å ha klar til bruk.
Mini charms er det samme, bare at størrelsen er 2,5*2,5 inch, kvadrater litt over 6 cm kantlengde. Disse ble opprinnelig laget av Moda som Give Away på leverandørsmesser. Etterspørselen ble så stort at Moda begynte å lemme de inn i det faste sortimentet sitt.
En Mini Charm og 30 cm stoff i metervare er nok til å lage 3 små pung eller en bordløper. Med en Minicharm og 1 meter stoff får man f.eks. 4 spisebrikker i alminnelig størrelse.

Layer Cake

En Layer Cake er en stoffpakke som består av 10 inch kvadrater (ca 25 cm). Hos Robert Kaufman heter disse Ten Squares fordi navnet Layer Cake har varemerkebeskyttelse eid av Moda. Samme med andre produsenter som måtet finne på egne navn.
Også her er antallet 40 ganske så vanlig. Om man kun syr kvadratene sammen uten å skjære noe mer gir det et teppe i en størrelse av ca. 120 x 190 cm – med mellomverk eller ramme kan det blir større. En Layer Cake kan være bra for å begynne med patchwork, om man ikke har noen stoffer fra før av.

Honey Bun og andre

Honey Buns (Moda) / Skinny strips (Robert Kaufman) er stoffruller i kun 1,5 inch bredde (ca. 3,8 cm). Skinny Strips i ensfarget er super til mellomverk, man sparer å kutte metervare selv. Honey Buns med trykt motiv kan bli til tepper der de smale bitene spiller hovedrollen, se også eksempelet lenger nede.

Junior Roll (Moda) / Halv Roll (RK) er også 2,5 inch brede, men inneholder kun 20 stoffstrimler – flott til mindre prosjekter der man slett ikke trenger en hel rull.

Scrap Bags / Scrap Box – små poser med rester, enten tilhørende en serie eller en blanding av forskjellige lappestoffer.

Noen precut-pakker er mer vanlig enn andre. Mest utvalg er det på Jelly Rolls, Charm Pack og Mini Charm Pack og på Layer Cake. I tillegg til stoffpakker med stoffstykker i 30*55 cm og 30*110 cm (alternativ Fat Quarter og Fat Eight).