Jeg liker bedre å lage “To-Want-lister” enn å sette meg store årsmål. Kvartaler er akkurat passe store biter av året – lange nok til at noe faktisk kan skje, men korte nok til at det fortsatt føles realistisk.
Denne listen er min måte å se fremover på. Ikke med plikt og press, men med lyst, nysgjerrighet og litt struktur. Hva vil jeg oppleve? Fullføre? Prøve ut? Utforske – eller bare få unna?
Noen punkter er hyggelige. Andre er praktiske. Og noen er sånt som bare må skje hvis ikke jeg skal bli sprø (hei, kjelleropprydding).
Jeg har ikke hodet helt fritt for læring akkurat nå, så det får ligge litt denne gangen. Men gjennomføring? Det satser jeg på. Dette er mine 25 ønsker og mål for det siste kvartalet i 2025.
✨ Søm
Sy ferdig bomberjakke
Sy sengetøy i bomullsateng (155 x 220 cm)
Legg opp genser 1
Forleng genser 2
Lage det første broderiet med min nye Brother 2700
Sy noe ut av det første broderiet
💛 Personlig
Reise til Tyskland i jula
Få en massasje – et annet sted enn jeg pleier å gå
Svømme én gang i svømmehallen
Gå én gang på badstue
Jogge i 10 minutter uten pause
Besøke Kunstsiloen
Møte Daniela i Tyskland
Gå på julemarked med samboeren min
🧰 Byggeprosjekter & praktisk
Fikse innmat i soveromsskap i 2. hjem
Bygge ferdig hylle ved vindu
Planlegge badet i 2. hjem og hente inn priser
Finne et bilde til soverommet i 2. hjem
Rydde kjelleren hjemme
Sette opp videostudio på uthuset
💼 Business: SyBedre & Stoffdronning
Ha 500 deltakere på gratis sy-workshop: Sy T-skjorte(påmelding her)
Lage ferdig filtrene for alle symønstre i nettbutikken
Fullføre e-postsekvens for stoff-freebien
Holde et 5-ukers sykurs før jul med 100 deltakere
Ha én live-sending hos Stoffdronning – vi viser frem høst/vinter-stoffer
Så – dette er altså min To-Want-liste for 4. kvartal 2025. Noe kommer jeg garantert til å rekke. Noe annet? Tja, kanskje. Og noe ender kanskje med å bli skjøvet frem til neste runde – og det er helt greit.
Poenget er ikke å levere en perfekt resultatliste ved årsslutt. Poenget er å gi meg selv retning og rom for det jeg faktisk vil bruke tid og energi på nå i høstmørket.
Om hjemlengsel, historiske hoteller og forventninger som ikke matcher virkeligheten
Siste uke av patchworkreisen, og jeg kjenner det godt i kroppen nå: Jeg gleder meg veldig til å komme hjem – om det så bare er for å sove i egen seng og bli trampet på av kattene.
Fingrene kribler. Tankene begynner å kretse rundt alt jeg vil rekke før høsten – og ikke minst det gratis sykurset som snart åpner for påmelding.
Jeg blir rastløs. For jeg har ikke fått jobbet nok underveis – og jeg innser at jeg aldri satte av tid til det i siste del av reiseplanen. Det var… dumt. Tiden løp. Den gjør ofte det.
Og i tillegg er jeg altfor optimistisk med tanke på hvor mye arbeid jeg kan presse inn i én dag – for så å klandre meg selv for at jeg kun får gjort en brøkdel. Veldig overbevist om at ALLE ANDRE får det til. Så klart.
Over fjell, gjennom minner – og rett tilbake til Tyskland
Etter avskjeden med Claudia unngikk jeg nok en gang Brennerpasset og den evige køen. I stedet tok jeg enda en svingete rute – over fjell, gjennom tunneler – og før jeg visste ordet av det, var jeg tilbake i Østerrike.
Jeg hadde lyst til å svinge innom St. Johann – der vi var på ferie da jeg var 17. Men nei. Det var ingenting jeg kjente igjen. Landsbyen hadde utviklet seg. Akkurat som vi gjør når vi lærer å sy. Ferdighetene våre utvikler seg, akkurat som verktøyet vi jobber med.
Jeg ringte mamma for å friske opp hukommelsen. Hun husker stort sett hvem vi ble kjent med hvor – på godt og vondt. Av typen: «Husker du hun XY du gikk i barnehagen med? Hun har fått seg ny jobb/mann/barn!» (Nei, husker ingenting jeg).
Mens vi snakket, forsvant dekningen. Og da jeg fortsatt bannet over alle fjellene som stod i veien, var jeg plutselig tilbake i Tyskland. Det forklarte mobilbruddet.
Chiemsee, slottskuffelse og selskap på veien hjem
Målet var Chiemsee, og fordi jeg syntes det var fryktelig kjedelig å reise hjem alene, hadde jeg rekruttert samboeren til å bli med på en ukes bilferie. Han tok fly til München, tog videre – og jeg plukket han opp.
Det var 25 år siden sist jeg så slottet Herrenchiemsee, og det jeg husket aller sterkest, var den enorme lysekrona i Meissnerporselen. Problemet? Jeg fikk ikke sett den skikkelig denne gangen heller. Vi ble nærmest dyttet ut av det siste rommet. Og alt gull og glitter i de andre salene overdøvet det jeg egentlig hadde gledet meg til.
Så… om du tenker at ting er SÅ magisk fordi du husker det så godt – noen ganger er det faktisk bedre å la det bli et minne. Opplevelsen blir sjelden like sterk når du prøver å gjenta den.
Grenser, historie og en bilreise med sidespor
Vi skulle legge inn et kort besøk hos svigermor på vei hjem, og derfor gikk veien fra Chiemsee til henne via Tsjekkia. Der har jeg aldri vært før – det var jo i gamle dager en del av østblokken, de kommunistiske landene.
Samboeren min har østtysk bakgrunn og vokste opp i DDR. Da muren falt, var vi begge 17 år. Vi har et binasjonalt partnerskap – og østtysk og vesttysk oppvekst på 70–90-tallet var vilt forskjellige. Ja da, selv etter 21 år sammen dukker det fortsatt opp små kulturforskjeller innimellom.
Siden jeg hadde stilt inn Google Maps til å unngå motorveier og lagt inn småveier som «foretrukket rute», ble vi geleidet inn på det som en gang var en grensevakt-vei.
Jeg visste faktisk ikke at det var her tyske innbyggere ble fordrevet fra etter andre verdenskrig. Så jeg fikk meg en dose historie – mye av det helt nytt for meg.
Midt ute i ingenmannsland, langs en stille landevei, kom vi over et minnekart. Der var de tegnet inn – de forsvunne bygdene. Steder der mennesker ble fordrevet… og ingen kom tilbake.
Alle overnattingene hadde vi booket på forhånd. Første hotell ved Chiemsee var safe, nøytralt og nyoppusset – voksenvennlig. Akkurat passe. Neste stopp i Franzensbad i Tsjekkia hadde samboeren booket. Et slags wellness-hotell fra gamle dager, med fire meter under taket og historisk sus. Jeg tror ikke én eneste gjest utenom oss var under 70 år. En blanding av tyskere og tsjekkere som var der for å «bli frisk» og få behandlinger. Vi følte oss… mildt sagt malplasserte. Ikke fordi det var for fint – men fordi vi ikke passet inn. Verken i alder eller i helsetilstand.
Gode anmeldelser, dårlig rom – og veldig god mat
Neste overnatting etter stoppet hos svigermor? Et Gasthof (kro) i en østtysk småby.
Jeg aner ikke helt hva som fikk meg til å booke det. Det var billig – men ikke superbillig. Og jeg hadde jo sjekket Google: 4,6 stjerner og fine bilder av solid, tysk husmannskost. Perfekt for mannen. Jepp. Bildene var av restauranten. Jeg hadde nok glatt «oversett» bildene av rommene…
De har fem rom. Tre av dem er nyoppusset. Vi fikk ett av de to som ikke var det.
Andre etasje. Trappegangen og interiøret så ut som det var sist pusset opp i 1990 – rett etter murens fall – og neppe rørt siden. Det føltes som å havne i en DDR-husholdning. Huff.
Men! Maten? Den var skikkelig god.
Fra enkeltsenger til Elbestrand og Nordsjøen
Neste dagsetappe var litt… kjedelig. Vi suste gjennom midt-Tyskland og endte til slutt i et soverom i en 60-talls bungalow i Nord-Tyskland, ikke langt fra ferja over Elbe.
Jeg hadde booket via Airbnb. Damen hadde to rom i samme annonse – og vi havnet i det med to oppbrukte enkeltsenger etter hverandre. Som i gamle dager, da søsken måtte dele rom.
Men tipset hennes om en liten bistro ved Elbestrand var gull verdt. Ikke på grunn av maten – det var gatekjøkken-nivå, men helt greit – men på grunn av utsikten. Vi fikk med oss både et svært konteinerskip på vei inn til Hamburg og et Aida-cruiseskip på vei ut mot havet. Det er noe eget med slike øyeblikk du ikke kan planlegge.
Nordsjøkysten og øyene vi ikke rakk
Fredagen gikk turen videre – med en liten ventepause ved ferja Wischhafen–Glückstadt. Jeg hadde helt glemt at det faktisk tar 20 minutter med bil over Elbe – den elva er mye større oppe i nærheten av kysten enn jeg husket!
Sola og den blå himmelen var tilbake, og kjøreturen langs Nordsjøkysten var virkelig en av de fineste på hele turen.
Jeg hadde funnet et lite privateid grisedyrt 4-stjernes konsept-hotell i Schlüttsiel – eid av en ung kokk som lever med dette drømmen sin. Fra terrassen kunne vi se ut mot de nordfrisiske øyene Föhr og Sylt.
Vi hadde dessverre ikke en dag til rådighet for å dra ut dit – men det er herved satt på ønskelista.
Grensehistorie og iskald avslutning
Lørdag – siste dag. Endelig på vei hjem. Men først: jeg ville vise Ralf en liten, historisk detalj jeg fant helt tilfeldig i juni – nemlig en gammel grenseovergang ved Nordsjøen.
Der står et lite skur, noen informasjonstavler, en grensestein og en metallstripe i bakken som markerer hvor grensen mellom Tyskland og Danmark gikk da den ble trukket om etter 1. verdenskrig. Jeg sto i Danmark. Ralf sto i Tyskland. Eller Deutsches Reich, som det fortsatt står stemplet inn i metallskiltet i asfalten.
Derfra gikk det raskt gjennom Danmark – vi hadde en plan. Men det ble likevel en god del landeveiskjøring, for venstresiden av Danmark er ikke akkurat overutstyrt med motorveier.
Vi rakk heldigvis noen timer på Uggerby Strand ved Hirtshals. Det er en av få strender der du kan kjøre bilen helt ned til vannet – og bade i den iskaldeste Nordsjøen du kan forestille deg.
Jeg klarte ikke å dukke helt under. Det var for kaldt. Men jeg gjorde det nesten – og det å overvinne seg selv og gjøre noe nytt, det var jo et av målene med hele reisen.
Oppsummering fra førersetet
Alt i alt ble det 4216 kilometer med bil, pluss noen kilometer på vann – takket være ferja til og fra Danmark, og fire ferjekryssinger av elver underveis.
Hva jeg liker best – fjell eller hav? Jeg kan med trygghet svare: havet. Det var fint å reise gjennom fjell og dal, masse vakkert å se på. Men jeg blomstrer ved vann i bevegelse – hav eller elv.
Ellers: Jeg er sliten nå. Det var dødsgøy – men jeg skulle virkelig hatt et par tomme dager hjemme til å sove, henge og tenke.
Men det går ikke. Nå er det full fart inn i høsten. Og én ting har jeg innsett: Neste gang blir det ikke så lenge. I hvert fall ikke med så mange forskjellige overnattinger og etappeskift.
Småting som skjedde – og store inntrykk
Smartklokka mi døde. Den må sendes inn. Nøyaktig to år gammel.
Jeg brukte ikke så mye penger som jeg trodde. Det meste gikk til mat og overnatting. Jeg kjøpte nesten ingenting av dilldall. (Bare én bok, to silikonformer til ovnen og våtslipepapir – fordi jeg tilfeldigvis husket det i det øyeblikket vi gikk inn i en byggevarebutikk for gøy.)
Og jo! Jeg besøkte Nähpark i Cham – en av, eller muligens faktisk Tysklands største symaskinbutikk. Herregud. Jeg er så misunnelig! De har det SÅ fint. Masse inspirasjon – og en liten sånn «aaahhh, tenk om…» følelse på toppen.
Så… hjem, jobb og kurs
Det var slutten på min patchworkreise 2025. Tre deler. Mange minner. Nye inntrykk. Litt slitenhet og masse glede.
Nå venter høsten, og det er snart klart for gratis sykurs – og i oktober åpner vi også for påmelding til høstkurset.
👉 Har du ikke vært med fra starten? Les gjerne del 1 her og del 2 her før du fortsetter.
Avskjeden fra Annette søndag, 24. august var litt vemodig, men heldigvis hadde jeg været med meg – fint, men ikke for varmt. Planen da jeg kom dit, var egentlig klar: overnatting ved Bodensee, så en campingplass et sted mellom innsjøen og Südtirol. Men så ble det ikke helt sånn.
Tre netter, tre høydepunkt – og en ny plan
I stedet for å flytte meg rundt, valgte jeg å bli tre netter på samme plass – for å få litt ro. Litt jobbro. Litt pust. Jeg hadde nemlig tre ting på “må se”-lista mi:
Men viktigst var slottet. Og værmeldingen var mildt sagt ubesluttsom. Så jeg kastet hele den opprinnelige ruta over bord, og booket meg inn på Camping Sennalpe ved Plansee, rett ved den østerrikske grensa – bare 15 km fra slottet.
Jeg reiste avgårde landeveis gjennom Schwarzwald, videre mot Konstanz og krysset Bodensee med ferje. Ærlig talt? Ikke særlig spennende.
En stor innsjø – ikke allverdens spennende må jeg si…
Kø og kuer – men på den gode måten
På nordsiden av Bodensee havnet jeg i kø. Og for en gangs skyld: helt topp. Jeg kunne rulle i sneglefart og nyte utsikten over vannet, som var fylt med seilbåter og små fritidsbåter.
Litt vanskelig med bilder fra bil, men jo, utsikten gjorde Bodenseee mer spennende.
Etter at sjøen forsvant ut av sidesynet, rullet jeg videre inn i Alpenvorland – de første, lavere fjellene i Alpene. Et lite utsiktspunkt, noen nye «venner» dukket opp.
Ble venn med kuene da jeg sto og nøyt utsikten. Det var en tissestopp faktisk.
Og så – noe helt nytt for meg: rare grønne høye plantestokker langs veien. Først da jeg passerte et bryggeri, gikk det opp for meg: humle! Jeg har aldri tenkt på hvordan det ser ut – jeg har jo null interesse for øl eller brygging.
Høyden av disse humle-rankler er ca 3-4 meter vil jeg si.
Krystallvann og klokker uten strøm
Plutselig var jeg i Østerrike – og ganske glad for å komme frem. Plansee er rett og slett nydelig.
Hele vannet ser sånn ut i god vær.
Krystallklart turkist vann, fjell rundt, og en campingplass med alt jeg trengte. Første kvelden gikk med til å sette opp bilen, bli kjent og lage middag. Jeg liker camping – men ikke i telt.
En hel dag gikk med til jobb. Jeg satt meg ned på fellesrommet om morgenen – og kom ikke ut før middag. Jeg rakk en liten løpetur, men ble dypt irritert da klokka mi døde underveis. Fordi skrittene mine ikke ble telt riktig. Helt latterlig hvor avhengig man blir av en sånn dings…
Ja, jeg er litt grumpy. Uten sol er det litt kald og klokka døde uten varsel og telte ikke min gåtur.
Schloss Linderhof – søtt, overdådig og travelt
Tirsdag var planlagt. Jeg hadde booket onlinebillett til Schloss Linderhof. Du må ha billett – og det anbefales virkelig. Da jeg kom dit, sto minst 50 mennesker i kø for å kjøpe.
Det sluses 2 grupper på 20 personer hver gjennomn om gangen. Ikke lov å ta bilder inne. Ikke ta på noe (så klart). Spørsmål? Kun etterpå. Jeg visste det, men jeg skulle gjerne hatt noen minutter ekstra til å glo på ting.
Slottet er søtt og overdådig – midt i en stor, velstelt park. Og turistene? De var overalt.
Det ble stekende varmt den dagen, og jeg hadde glemt at det er lunsjpause på campingplassen, hvor man ikke kan kjøre inn med bilen mellom 12:30 og 14:00.
Etter å ha stukket føttene i en del minutter i det virkelig iskalde vannet i den uttørkete elva ved siden av slottets parkeringsplass, bestemte jeg meg for å kjøre videre mot nord og handle litt mat. Kanskje noe annet.
Jeg vil tro at det er masse vann når det regner eller i snøsmeltingen til våren.
Oberammergau – stolheis, rutsjebane og selvpålagt høydetrening
På veien nordover kom jeg til Oberammergau, og der: en stolheis, en sånn åpen heis du sitter i, som sakte løfter deg opp fjellsiden. Og reklame for Sommerrodelbahn – en slags alpin rutsjebane for voksne. Jeg tok en u-sving. Dette måtte jeg teste.
Oberammergau er mest kjent for påskespill – noen kristne greier de holder på med hvert år.
La meg si det sånn: Jeg liker høyder. Jeg liker ikke tanken på å falle. Jeg er typen som tenker «hva om tauet ryker» eller «hva om tårnet velter akkurat nå». Men opp skulle jeg – ikke ofte jeg sitter helt stille – og jeg måtte virkelig overvinne meg selv her, mens vi kjørte 2600 meter oppover. Turte ikke å ta ut telefon, hva om den hadde falt ned, da ville den har blitt borte for alltid….
Oppe, utsikt og på banen henger en av de ‘kjelkene’ som brukes i alpin coaster banen.
Utsikten? Magisk. Tur ned? Dødsgøy. Men, som alltid: altfor kort.
Solbrent, badekald og siste kveld ved Plansee
Zugspitze ble det ikke tid (eller lyst) til. Jeg ble solbrent istedenfor.
Siden det VAR siste kveld og jeg så det var masse folk som hadde badet i alle dagene – så tok jeg motet til meg og badet jeg også. Vannet var nemlig kald. Det var sånn sett veldig kaldt, og det tok meg rimelig lang tid til å gå cm for cm dypere inn. Og så klart, som vanlig, er du først inne, så er det helt okay.
Jeg gjentar meg – men dette er et SÅ fint område!
Fernpass – og DET fjellet
Neste morgen var det tid for å reise videre – til Claudia. Jeg hadde allerede bestemt meg for å ikke ta Brennerpasset. Køene er eviglange, byggeplasser og bompenger. I stedet ble det mer landevei – opp ett fjell og ned igjen, og gjennom Fernpass.
Tilfeldigheter skjer: Jeg kom forbi rasteplassen “Zugspitzblick” – og der var det! Det mektige fjellet jeg hadde droppet. Ærlig talt – hadde det ikke vært for selfie-ramma de hadde satt opp, så… Vel, et fjell ser jo ganske likt ut som et annet. I hvert fall for meg.
Der er den. Zugspitze. Jeg fikk dog bekreftet at jeg trives bedre ved havet….
Timmelsjoch og sauer i gata
Timmelsjochpasset var neste. Det koster litt bompenger, men for en tur! Men: ikke for deg som blir svimmel. Det går høyt, bratt, svingete.
Om du har lyst på den veien, sjekk ‘Timmelsjochpass’ på YouTube, der er en del turer.
Litt etter passet minnet landskapet mistenkelig om Jæren – bare med høyere fjell. Lyse steinfjell, litt grønt her og der, sauer i gata og metallrister over veien (kommer sikkert på navnet igjen etter hvert) som skal holde dyrene på rett plass. Og noen kuer som krysset foran meg, selvfølgelig.
Litt uskarp, men inntrykket er der. Jæren i større målestokk. Sauer, kuer og turister.
Hei, Südtirol – og en pause i landskapspornoen
Og så: Südtirol.
Südtirol er ikke Italia. Før første verdenskrig var dette en del av Østerrike-Ungarn – og etterpå ble hele landsdelen gitt til Italia som en del av krigsoppgjøret. Vil du forstå litt av stemningen? Ta en titt på forholdet mellom nordmenn og samer, så kan du forestille deg hvordan det har vært her. Her snakkes det tysk, og det virker at mange ser på seg selv som mer østerrikske enn italienske. Det merkes – i arkitektur, språk, holdning og menyer.
Siste del av Timmelsjochpasset ble faktisk enda smalere, og ja – nesten som hjemme.
Østerrike er kanskje ikke så eksotisk for oss nordmenn lenger (og åh, så deilig å kunne si “oss nordmenn” og faktisk være en av dem, haha). Vi har jo våre egne fjell og dårlige veier, men kanskje ikke så mye så grønt utsikt.
Det var en god del utsikter av den type, fjell, dal, fjell. Her sto jeg på en rampe i ingenting.
Da jeg nærmet meg Claudia, var jeg egentlig mett av natur. Klar for noe annet.
Claudia og en liten fotnote
Av hensyn til Claudia sitt privatliv (hun er jo litt kjendis i Tyskland med sine nettkurs), skriver jeg ikke så mye om hvor jeg er og hva vi gjør. Men jeg trives. Og det er ikke mange dager her heller – snart går reisen videre, og da skal jeg møte samboeren for siste del av turen.
Har du ikke lest første del?
Hvis du henger med fortsatt – tusen takk. Dette ble langt. Men altså, jeg kan bare si én ting: Det er godt å gjøre ting man ikke har prøvd før.
Og hvis du ikke har fått med deg starten på reisen: 👉 Les del 1 her
Noen reiser planlegges i detalj. Andre blir til underveis – som enkelte syprosjekter, der du starter med en god plan, har kontroll på materialene, og plutselig… velger en helt annen retning. Det skjer spesielt når jeg skal sy lappetepper – å følge mønster til punkt og prikke føles mer som straff enn støtte.
Ser ut som jeg har samme utfordring når det gjelder å reise, 😁.
Jeg hadde nemlig bare planlagt halve ruta. Litt struktur, men også frihet til å følge magefølelsen – og kanskje Google Maps.
En hemmelig ankomst og en bursdagsgave med føtter
Starten gikk som den pleier: Jeg tilbrakte bursdagen min i bilen og kjørte kjapt gjennom Danmark (unnskyld, Danmark, du er fin – men jeg hadde en venninnekveld som ventet i Hamburg). Deretter: bursdagssurprise – i smug. Mamma trodde jeg ikke skulle komme til bursdagen hennes dagen etter. Så feil kan man ta.
Foreldrene mine bor rett over gata fra kollektivet hvor jeg leier et rom på 12 kvm. Det er helt regulært – jeg betaler for det fordi jeg trenger en plass å være og jobbe når jeg er på besøk. Og for å være ærlig: jeg er slett for gammel for en mellomgod sofa i vinterhagen. De kan bokstavelig talt se rett inn vinduet mitt – så overraskelsen måtte planlegges med både nøyaktighet og et snev av konspirasjon.
Jentene i kollektivet luftet rommet mitt i to uker før jeg kom, så det ikke skulle lukte «her bor det noen». Bilen ble parkert ved studentboligene, hundre meter ned i gata. Jeg snek meg inn over naboens inngang etter midnatt, for å være sikker på at mamma sov.
På bursdagsmorgenen hadde pappa latt døra til vinterhagen stå på gløtt – og jeg kom meg inn via naboens side av huset, usett. Jeg ringte, gratulerte henne med dagen, og ba henne gå til vinterhagen – for der sto det en gave.
Jepp, det var meg.
Hun fikk sjokk. Et sånt varmt, glad-sjokk som sitter i kroppen i mange timer. Planen funket perfekt. Den følelsen tar jeg vare på. (For ikke å snakke om at hun fortalte det videre til ca. 175 mennesker i dagene etterpå – så det var VIRKELIG en gave.)
Noen gode dager og en mellomstor fest
Dagene i byen ble en miks av venninnekvelder, ettermiddager med foreldrene, en stor bursdagsfest for broren min (han fylte «bare» 49, men altså – har du lyst til å feire, så gjør det!), og små pustehull med litt jobb.
Den 18. august gikk turen videre til ei studievenninne. Sol, svømming og badstue – som i gamle dager, da verden var ny og kroppen ikke knirket så mye.
Mittelrhein og vin i hver skråning
Før jeg kom til den ikke-bookete, men likevel veldig bookete campingplassen den 19. august, hadde jeg en ganske fin kjøretur. Litt Autobahn først – bare for å komme meg avgårde – men så tok jeg av mot øvre Mittelrhein, og da begynte magien.
Det var også litt skremmende: Rhinen hadde utrolig lite vann. Så lite at det enkelte steder allerede var satt ut markeringer for hvor elven fortsatt var farbar for båter. Det så nesten litt trist ut.
Men selve kjøreturen? Et vidunderlig stykke vei. Festninger i bøtter og spann, med små slott i mellom. Jeg valgte venstresiden – da får du best utsikt og kjører gjennom sjarmerende små bygder.
Det virker nesten som om hele regionen lever av vin, hvis man skal dømme ut fra de utallige vinstokkene som klatrer opp skråningene på begge sider av elven.
Jeg så Loreley-klippen også. Den mytiske, dramatiske klippen som skal få sjøfolk til å glemme seg og styre på grunn.
Ærlig talt? Litt nedtur. Det var knapt vann rundt den – så den så mest ut som en overdimensjonert steinblokk med en bronseklump på.
Campingplass på nødspor og smeltet hjerne
Den 19. var satt av til camping. Jeg trodde jeg hadde booket. Det hadde jeg ikke.
Da jeg ringte kvelden før for å dobbeltsjekke, viste det seg at jeg aldri hadde sendt inn bestillingen. Hvorfor? Aner ikke. Trolig en av de klassiske «jeg trodde jeg trykket bekreft, men… nei».
Heldigvis ble jeg tilbudt en nødløsning, for han var egentlig fullbooket. En stor plass på 75 kvm, ment for fastliggere, men nå tom. Jeg hadde det romslig, kan man si. Det eneste problemet? Varmen. Jeg måtte sove med døra åpen, og alt jobbplanlagt gikk i oppløsning. Hjernen min smeltet i det øyeblikket jeg forlot den klimatiserte bilen.
Planen holdt helt dit – og jeg koste meg glugg med både kjøreturene, været og de små veiene jeg valgte med vilje. Langs åkre og åser, ikke motorvei.
Hos Annette trivdes jeg så godt at jeg forlenget oppholdet med én dag. Noen ganger klikker både det profesjonelle og det personlige – og da er det bare å si: «Ja, takk. En dag til.»
Høydepunkt: Europapark!
Jeg elsker berg-og-dal-baner, men denne… altså. 73 meter rett opp. 130 km/t rett ned. 4G-krefter og flere sekunder med vektløshet, ifølge beskrivelsen. Jeg skviset brillene mine i BH-en i siste sekund, bare for å være sikker på at jeg hadde dem fortsatt etter turen.
På vei opp lukket jeg øynene og tenkte: «Jeg har hatt bedre ideer enn dette.» Men jeg gjorde det! Og jeg åpnet faktisk øynene på toppen. Det var helt vanvittig – og utrolig gøy.
Før jeg dro videre, noen første- og sjelden-ganger:
🌀 Vært i Europapark: Aldri gjort før – tusen takk, Annette, det var en glitrende idé!
🕊 Sett storker i store mengder: I Nord-Tyskland ser man dem nesten ikke lenger. Jeg husker dem fra barndommen – men nå er det for lite livsrom for dem. Dette var som et lite gjensyn med en glemt følelse.
🛞 Sett en trike! (Trehjuls motorsykkel – skikkelig stilig.) Kanskje jeg burde ønske meg en prøvetur en gang?
🏍 Hjulpet forbikjørende motorsyklister: På små landeveier med null sikt hjelper det å blinke seg ut til siden. To ganger ble jeg takket med vennlige nikk. Hvorfor ikke? Jeg har jo null hastverk.
Før jeg reiste videre, gjorde jeg som jeg ofte gjør når jeg syr uten mønster: Jeg sjekket værmeldinga, kjente etter hva jeg egentlig ville – og ristet litt på den teoretiske planen jeg hadde laget i hodet.
Den opprinnelige idéen var noe sånt som: 4 timer bil, 4 timer jobb, 4 timer sightseeing. Men allerede på første campingplass ble det ganske tydelig at det der var lettere tenkt enn gjort.
Så jeg endret strategi: Heller én dag med mye kjøring, og deretter flere dager med ro og opphold. Mer tid til å lande, til å kjenne etter – og til å være til stede der jeg faktisk er.
Neste del starter med avreisen fra Annette – og den smale, svingete veien videre sørover.
Ja ja ja, som beste Nadine fra Coasting to FIRE sa det så treffende: jeg har pakket for mye inn i en liste, og plutselig står jeg der – tre uker ut i kvartalet, med full kalender, halvferdige prosjekter og en irriterende følelse av å ikke være «flink nok».
Akkurat sånn ble forrige «jeg vil»-liste. Jeg hadde store drømmer, men glemte én viktig detalj: kvartalet har bare 12 uker og ikke 30. Og om man legger inn mål som må gjentas uke etter uke – ja, da er man allerede på etterskudd om uke 2 glipper. Ikke spesielt motiverende.
Så denne gangen gjør jeg det litt annerledes. Jeg går tilbake til det som faktisk funker: færre mål, mer overkommelige drømmer, og en liten dose nåde. For meg selv, altså.
Noen ønsker er konkrete, noen handler mer om stemning og tilstedeværelse. Men alle er viktige. Og ingen av dem krever at jeg er supermenneske.
Reise
planlegge og gjennomføre min 3,5 ukers Tyskland-arbeidsferietur med bil i august- dobbel glede ✅
feire Mammas bursdag i Tyskland ✅
vil gjerne til forhandlermøte av en symaskinleverandør ✅
Jobb
feire 15 år med Stoffdronning med en lokal fest ✅
planlegge og forbedre et nytt sykurs til høsten ✅
spille inn alle videoene til modulbasert stoffkunnskapskurs ❌
skrive alle e-poster og hjemmesider jeg trenger for å lansere en freebie om stoffer man burde kjenne til (jeg husker ikke hvor mange det er, men altfor mange) ❌
Helse
en massasje ✅
en frisørbesøk ✅
5 kilo ned – i håp om bedre helse da ❌ no motivation
gå i snitt 8000 skritt per dag i løpet det kvartalet (det er daglig 500 skritt mer enn jeg gjorde i snitt de siste 12 månedene) ❌ jeg var vel på en god vei, men underveis i august røyk smartklokka, så jeg har vært i flere uker uten skritteller, jeg vet altså slett ikke.
Hjemme & 2. hjem
fikse innmat til soveromsskap i 2. hjem ❌ jeg var bort i nesten 4 uker, i tillegg hadde vi sånnsett 30 netter AirBnb-gjester, så jeg rekk ikke noe i leiligheten.
bygge hylle ved vindu ferdig ❌
planlegge 2. hjem-badet 🔴i arbeid. Hadde møte med rørlegger før feriene, men ikke gjort noe mer med det
finne et bilde til soverom i 2. hjem ❌
rydde kjelleren hjemme ❌
sette opp hylle i bod 2. hjem ✅
Søm & Quilting
Quilte det grønne teppet ✅
Quilte resteteppet ✅
Quilte en Tepper som varmer teppe ✅
Sy barneteppe til en høstbaby ferdig ✅
Sy teppe til ei venninne ferdig ✅
Ønsker fortsatt en broderi-kombimaskin inn ✅
Fritid & Læring
Lese ferdig «Money» av Tony Robbins (jaja, jeg har kommet over de første 100 siden og NÅ blir det litt mer spennende, men det krever mer konsentrasjon enn jeg ofte har) 🔴jeg skal klare det, er på 70% nå, og det er helt okay.
Kunstsilo – det har jeg ikke rukket enda ❌ været var slett for fint for å være på museet i sommer
lære meg filterfunksjonen i Mystore med eksempel mønsterkategorien 🔴har begynt, men ikke der at jeg ville si ‘har lært det’. Fikk innføring.
ta turen til Skaperhuset for å se om vi kan kutte stoff med laser. ❌ rakk ikke – kommunen sperret broene over elva og jeg fikk ikke mannet meg opp å reise med bil
Det får holde. Jeg vet jo at noen mål her heller ikke er helt strøkent formulert – men det får være. Perfekt blir det uansett ikke, og det er heller ikke poenget.
Nå skal jeg gå og printe ut lista, så jeg faktisk husker hva jeg vil – og ikke bare lar den drukne i en mappe på Dropbox sammen med alt det andre jeg «skulle gjøre».
Som alltid kommer jeg til å sjekke innom lista underveis i kvartalet. Kanskje jeg får satt en ✅ på noe. Kanskje det blir en ❌ på ting som glapp. Og kanskje henger noen punkter i den fine, rare ingenmannslandet 🔂 mellom plan og praksis.
Vi får se. Det viktigste er at jeg prøver – og at jeg gjør det på en måte som gir meg litt glede underveis.
📌 Sjekk også mine andre blogginnlegg om målsetting og planlegging!
Forrige uke gjorde jeg noe modig. Jeg ryddet i syrommet. Ordentlig ryddet. Ikke bare “dyttet alt i en pen haug og late som jeg har system”.
Jeg fant fram notatblokka, tok et glass Cola og begynte å skrive opp alle påbegynte prosjekter. Listen ble… eh. La oss si skremmende lang. Hele 24 prosjekter. Ja. Tjue-fire.
AI-generert illustrasjon av akkurat den typen sykaos jeg snakker om – halvferdige prosjekter, stoff overalt og et glass Cola som moralsk støtte.
Alt fra handlenett og vesker til bukser som skulle vært lappet, t-skjorter som mangler opplegg, et halvt sengetøyprosjekt og lappetepper i alle slags stadier av “nesten snart kanskje ferdig”.
Så begynte jeg å gruble: Hvorfor i alle dager blir så mange prosjekter liggende underveis? Hvordan går det fra å være en helt vanlig WIP (work in progress) – til å bli en fullverdig UFO (uferdig objekt) som svever rundt i syrommet uten mål og mening? Er det tidsklemma? Manglende motivasjon? Eller kanskje bare tekstilens stille hevn over en synerd med for mange ideer og for lite tid?
Jeg vet ikke hvordan du har det, men her er mine topp fem (helt ekte) grunner til at prosjekter havner i den beryktede “skal bare gjøre ferdig”-haugen:
1. Jeg blir distrahert. Konstant.
Jeg begynner på noe med god intensjon. Så kommer det et lite «skal bare» – og vipps! Tre nye prosjekter ligger på bordet, halvklippet og optimistiske, mens jeg “bare skal sjekke om jeg har nok stoff” eller “bare klipper det til mens jeg først er i gang”.
2. Jeg MÅ lage noe til butikken.
Og når motivasjonen kun er å vise fram stoffet for salg – ikke fordi jeg har så lyst – da går det som det går. Hvis stoffet blir utsolgt før jeg er ferdig, ja, da blir prosjektet liggende. For motivasjonen? Den var visst pakket sammen med siste rest av stoffrullen. Så hvis du en dag finner en nydelig stoffbit i en av Stoffdronning sine lykkeposer og lurer på hvorfor akkurat den havnet der – vel… muligens er det jeg som er problemet her 😅
3. Teppet som bare mangler… alt.
Toppen er ferdig. Hurra! Men så begynner jakten på bakstykket. Jeg roter rundt i lageret mitt, blir distrahert, finner noe annet, klipper til et nytt prosjekt. Og OM jeg faktisk finner stoff – da må det vaskes, krympes, strykes… og vatt mangler. Et par måneder senere husker jeg det igjen – men da er det jo lukkekant jeg mangler, og så… ja. Du skjønner tegninga.
4. Klær som ikke traff sesongen. Eller kroppen.
Jeg klipper ut en lett sommerbluse i juli. Kommer halvveis. Så kommer september. Og da frister det lite å sy den ferdig. Til våren passer den kanskje ikke lenger – verken i størrelse eller motivasjon. Og om stoffet i tillegg er utsolgt i butikken? Ja, da er det jo nesten ikke vits i å gjøre den ferdig. Hva skal jeg vise fram, liksom – “Se så fin bluse du ikke kan lage”? 😅
5. Den evige t-skjorteserien.
Jeg får et akutt behov for nye basisplagg – og bestemmer meg for å være smart. Seriesøm! Klipper ut fem t-skjorter samtidig. Syr tre. Går lei. Lover meg selv at jeg aldri skal gjøre det igjen. Helt til jeg selvfølgelig gjør det igjen. Og finner to nesten ferdige t-skjorter jeg ikke engang husket jeg hadde begynt på.
Så nå lurer jeg: Er det bare meg som har dette kreative kaoset, eller kjenner du deg igjen?
(Si gjerne fra. Det hjelper litt å vite at man ikke er alene om et sybord fullt av nesten. Og hei – kanskje det ikke er så farlig å bli ferdig med alt heller?)
Dette er tredje gangen jeg setter opp en «jeg vil»-liste og første gang for kvartal 2 – og vet du hva? Det funker! I stedet for en lang liste med drømmer «en gang i fremtiden», deler jeg den opp i tre måneder av gangen. Da blir det mer konkret og gjennomførbart!
Her er mine planer og mine ønsker for april, mai og juni 2025. Kanskje du blir inspirert til å lage din egen «jeg vil»-liste?
Reiser på «jeg vil»-listen
Feire pappas 80-årsdag med en uke ved Østersjøen ✅
Tilbringe en uke i mitt kollektiv i Tyskland i mai ✅(JESS! Jeg fikk det til! Hadde ikke forventet det og det var fra søndag til fredag, men jeg er glad for det likevel!)
Jobb og business
Nå 3000 abonnenter på e-postlisten til SyBedre
Gi SyBedre en ny branding
Holde en live-shopping med 10 000 kr i omsetning ❌
Sende ukentlig 12 nyhetsbrev på Stoffdronning ✅✅✅✅✅✅
Sende ukentlig 12 nyhetsbrev på SyBedre ✅✅
Skrive 12 blogginnlegg ✅
Fikse ny forside med kategoribilder til SyBedre 🔂 (WIP)
Pusse opp alle hovedkategoriene på stoffdronning.no og gjøre dem penere og lettere å bruke. 🔂 (i arbeid, men mer jobb enn jeg tenkte)
Lære å bruke streaming-kamera 🔂 (tida strekker ikke til)
Delta på Netthandelsdagen ❌ (var for dårlig den dagen)
Forlengre symaskinshylla i butikken, siden vi skal ha mer plass til måneds kampanjemaskiner på veggen ❌ (avlyst, har ombestemt oss)
Bygge om i butikken for å skaffe mer plass til stoff, men også for å gjøre det mer spennende ✅
Ha sommeravslutning sammen med ansatte
Få en lærling på salg og service, fordi vi har lyst å utdanne noen flere, og fordi vi trenger en ansatt til. ❌ (Nope, hun blir sommerhjelp fra juni-august )
Sport, helse, wellness
Gå 20 minutter tur med iForm-appen to ganger i uka ❌
Trene styrke med PT Thomas 12 ganger ❌ (burde slutte å sette mål som ikke kan nåes)
Begrense Cola til en halv liter daglig (!) ❌
Få en massasje i måneden ❌ (måtte bruke penger på kiropraktor isteden)
Gå 1x til frisør ✅ (ikke en særlig bra opplevelse dessverre)
Bolig
Leie ut leiligheten i byen i 10 dager i juni ❌ (ble jo ikke ferdig)
Gjøre leiligheten klar på AirBnB✅ (den er faktisk online og jeg har fått 2 bookinger for juli)
Skjule arbeidsplassen bak hyller ✅ og gardiner
Kjøpe en liten sofa til leiligheten ✅ (Jysk hadde påsketilbud på den vi har sett på før, 40% ekte rabatt)
Lage en liste over alle ting som må gjøres ferdig i leiligheten, for å kunne prioritere og huke av.
Lage en liste sammen med samboeren over alt som burde gjøres hjemme. vi har nemlig ikke helt oversikt over gjenstående vedlikehold og oppussing
Få opp en arbeidsplass til mannen
Få elektriker til å fikse kontakter og kabler ✅
Bygge inn varmtvannsbereder på kjøkkenet ✅
Fikse innmat i soveromsskapet (uttrekkbar støvsugerhylle)
Piffe opp badet for maksimalt 2000 kr – for det er lite innbydende for tiden
Lese «Money» av Tony Robbins 🔂 (har begynt, men den er sååå kjedelig per nå).
Lese bok 7, ✅ 8 ✅og 9 ✅av Outlander, siden jeg må lese alle på nytt for å kunne lese nr. 9!
Lese den boka om ernæring som jeg har kjøpt til Kindle. Det kan være mulig at jeg evtl. må kjøpe den på tysk også (engelsk mat-fagspråk). 🔂(holder fortsatt på, den er tungt å lese)
Sove 5 netter i leiligheten i april ❌ Klarte kun 2 netter
sove 5 netter i leiligheten i mai (jeg klarte noen, men husker ikke hvor mange)
sove 5 netter i leiligheten i juni ✅
Jeg kommer til å sjekke innom denne listen og skal se hvordan det går. Kanskje jeg kan sette en ✅ på noe? Eller et ❌ om jeg ligger bak? Noe blir kanskje hengende i ingenmannsland 🔂. Vi får se!
Har du laget en «jeg vil»-liste for våren – samme om på papir eller data? Del den gjerne – jeg elsker å se hva andre planlegger! 😊
📌 Sjekk også mine andre blogginnlegg om målsetting og planlegging!
Det er Danielle som hadde idéen om temaet i forbindelse med bloggparaden fra Judith’s Content Society, det jeg er medlem. I en bloggparade er det noen som har et tema å skrive om og andre som svarer med sine egne innlegg.
Å snakke om feil man er glad for å ha gjort – det høres litt rart ut. Vi blir jo stort sett oppfordret til å gjøre minst mulig av dem, spesielt på skolen.
Samtidig er det en del av livet, og som oftest lærer vi av feilene vi gjør. Uten feil ville vi ikke ha prøvd noe nytt, og livet ville ha blitt annerledes.
Jeg har i alle fall gjort tre store feil som har preget livet mitt, og som har ført meg til der jeg er i dag. Jeg har lyst til å skrive litt om dem.
1. Jeg byttet ikke skole likevel.
Jeg gikk på gammelspråklig gymnas og var nær slutten av ungdomsskolen (10. klasse), veldig innstilt på å bytte. Skolen som bestevenninna mi gikk på virket bedre og modernere. Påmeldingen var gjennomført, og jeg var på informasjonsmøte.
Så kom en dødskul klassetur i slutten av skoleåret. Vi hadde det gøy som hel klasse, til tross for at vi «bare» reiste til en mellomstor tysk by i ingenmannsland. Jeg ombestemte meg i siste sekund og byttet ikke skolen likevel, for klassen føltes plutselig som et godt sted å være.
Valget var feil. En stor feil. Jeg hadde så dårlige karakterer i flere fag at jeg måtte gjenta 11. klasse (1. år videregående allmennfag). I tillegg droppet jeg etterpå helt ut etter to måneder i 2. året. Jeg byttet til yrkesfag til en annen skole på siste mulige dag.
Jeg er veldig trygg på at jeg, ved skolebytte, ville ha bestått det som het «abitur» etter tre år på videregående studiespesialisering. Men det ville mest sannsynlig ha gitt en helt annen livsvei. Jeg tror ikke at jeg ville ha tatt en praktisk yrkesutdanning, men begynt å studere med en gang. Og sikkert noe helt annet også.
Så takk for at jeg ikke byttet skole, ble drop-out, tok snekkerutdanning, gikk på fagskole og studerte til slutt interiørarkitektur. Jeg er glad for at jeg ikke byttet skole.
2. Jeg valgte å jobbe i min fars bedrift.
Sommeren 2000 ga slett for mange valgmuligheter. Jeg hadde søkt og fått jobb på Expo 2000. I tillegg hadde jeg søkt og fått plass på det internasjonale kvinneuniversitetet ifu «100 dager for 100 år», som var tilknyttet Expo-en. Og pappa tilbød meg å jobbe i bedriften sin på kontoret med ett eller annet jeg ikke husker.
Jeg valgte pengene og jobbet hos pappa. En varm, kjedelig sommerjobb. Jobbene på Expo 2000 ble halvert, fordi det ble mange færre besøkende enn forventet. Så det var helt ok. Men jeg tror fortsatt at jeg gikk glipp av vanvittig mye lærdom på kvinneuniversitetet.
Dessverre finnes det i dag knapt noe info om det, det hele skjedde jo før sosiale medier og før det virtuelle rommet åpnet seg helt. Men livet hadde nok tatt en annen vending om jeg hadde blitt med, så det er helt ok at jeg valgte feil. I tillegg ga det meg et inntrykk av hvordan det er å jobbe sammen med faren min – og at jeg til slutt valgte å ikke overta bedriften hans. Vi var slett ikke god til å jobbe sammen.
3. Jeg takket nei til en jobb hos IKEA.
Det er vanskelig for meg å være takknemlig for dette, samtidig som jeg er det. Hadde jeg takket ja, hadde mannen min og jeg gått fra hverandre for lenge siden, og jeg hadde nok ikke begynt å sy eller drevet Stoffdronning. Jeg søkte sommerjobb hos IKEA i Stavanger, fordi jeg skulle være klar når IKEA Sørlandet åpnet. Jeg kom til intervju, og det gikk helt fint. Så hørte jeg ingenting på så lang tid at jeg takket ja til en annen jobb, bare for å ha en. To dager senere ble jeg oppringt. De unnskyldte seg for at de tok så lang tid. De ville gjerne ha meg og hadde jobbet hardt for å skrape sammen en fast stilling til etter sommeren. Jeg er vant til å holde mine avtaler, så jeg sa at jeg hadde sagt ja til en annen jobb. Jeg gråt en hel dag etter mitt nei.
Farvel drømmejobben
Ekstra ille var det fordi jeg tidligere hadde søkt jobb som trainee hos IKEA Tyskland og kom i en bilulykke på vei til Hamburg. Selvforskyldt, jeg var stresset, reiste for sent, glemte mine notater, og hodet var slett ikke på veien. Kun skader på bilen. Senere engang kom jeg til førstegangs intervju da IKEA Sørlandet skulle åpne, men kom ikke videre. Jeg hadde i studietiden to måneders praksisplass hos IKEA, så jeg visste hva jeg skulle gå til. Men ja, dumt at det ikke ble noe, men godt at det ikke ble noe.
Til syvende og sist er jeg takknemlig for de feilene jeg har gjort, fordi de har formet livet mitt på måter jeg aldri kunne ha forutsett. Man kan være takknemlig for feilene man gjør. Hver feil har vært en lærdom, en mulighet til å vokse og til å forstå hva som virkelig er viktig for meg. Uten dem ville jeg kanskje ikke vært der jeg er i dag, med erfaringer som har gjort meg sterkere og mer tilpasningsdyktig.
Livet har kanskje tatt noen uventede svinger, men det er nettopp de veiene som har ledet meg til et sted hvor jeg i dag stort sett er tilfreds og glad.
PS. Kanskje jeg kan få meg en IKEA-jobb som pensjonist 😁.
Skremmende nok, det halve året er gått, huff. I fjor hadde jeg min første ‘to want’-liste, med ting jeg ville rekke og lære og oppnå. Jeg fikk aldri gjentatt det. Det var egentlig veldig godt og jeg fikk gjort mye. Jeg skal prøve det igjen og kommer derfor nå med en ny liste for de neste 3 månedene – dette deler jeg inn i jobb, helse og fritid.
Jobb
få 10k på epostlisten til Stoffdronning og Sy Bedre❌
lære meg å bruke MacBook ❌ (gis opp, skal selge den)
live-shopping fra butikken hver onsdag i august og september ✅
skrive min liten e-bok om «7 stoffer du må kjenne til» ✅
lage landingpage til høstkursene ❌
Jeg vil ha en suksessrik Handelens Dag i vår ‘basecamp’ i Kristiansand nå i juli . (❌ det var den mest elendige dagen vi har hatt siden vi startet).
skrive 1 nyhetsbrev i uka ❌
skrive 1 blogg-innlegg i uka ❌
gi sybloggen et nytt navn og nytt design, bytte bilder ❌
Helse
jogge 5 km i slutten av september. Jeg skal følge 12-ukers programmet fra IForm-appen.
jeg skal gå ned 5 kilo – til nøden får jeg bite i det sure eple og gå tilbake til Roede, det hjalp jo forrige gang å ha hjelp underveis ❌
skal trene styrke med min PT Thomas hver onsdag ✅
om jeg ikke få trent på onsdag med Thomas skal jeg finne en alternative
is, sjokolade og chips kun på lørdager – ble litt mye følelsesspising i det siste ❌
Fritid
sette opp kjøkkenet i by-leiligheten inkl spiseplassen 🔂
innrede soverommet 🔂
sette opp gardiner 🔂
vaske skapet og sette opp skyvedører ❌ fungerte ikke, det blir nye vanlige skapdører
innrede stua med arbeidsplass og sittekrok med lenestol e.l.
quilte veggteppet fra gratiskurset jeg var med på ✅
reise 10 dager til Tyskland, delvis ferie, delvis jobb ✅
besøke med samboeren en konsert med London Symphonic Rock ✅ nesten – ikke med samboeren, men med en arbeidskollege
besøke Kunstsiloen i Kristiansand ❌
sy ferdig applecore-teppet til butikken ✅
selge 5 ting på finn.no (eller gi det bort) ✅
få en massasje ✅
gå til frisøren ✅
Av og til kommer jeg innom her for å sjekke hvor langt jeg har kommet. Kanskje jeg har blitt ferdig med noe ✅, henge etter planen ❌, eller om noe blir hengende i ingenmannsland 🔂
Jeg er glad i lister – men det er alltid to-do-lister med ting jeg må, skal eller bør gjøre. Nyttig, men endeløs og noen ganger kjedelig. Jeg er dog ikke venn av ‘bucket-lister’, der folk skriver ned ting de vil gjøre eller besøke eller oppleve før de dør liksom. Det har ikke slått med at det kunne være fint med et litt kortere tidsrom og det å lage en liste over hverdagslige ting jeg har lyst til å gjøre – alt en «Jeg vil» – liste Kanskje jeg er for tysk til å nyte livet, haha.
Judith – min bloggmentor fra Sympatexter – hadde i starten av oktober en utfordring om å lage den ‘to-want’-listen. Men jeg følte det ikke helt var noe for meg, men så grodde den frem likevel. Her altså forsinket med knapt 2 måneder, men skit au. Det er jo ingen som sier at jeg MÅ gjøre det jeg VIL. Kanskje blir det noe, kanskje ikke.
Steder og mennesker jeg vil se
✅en juletur til Aalborg – med jobben til samboeren
✅en middag med Linda fra Lille-L
✅en middag med Merete fra Meretes Atelier
en dagstur med en god venninne – til quiltebutikker øst fra Kristiansand
treffe en gammel skolevenninne som bor på Østlandet
besøke et museum her i Kristiansand
gå på biblioteket
Praktiske ting jeg skal fikse på jobb og hjemme
✅ sette opp et større kontorpult på jobben
pusse opp soverommet hjemme
få opp kursbord på det nye kursrommet på jobb
selge det gamle store kursbordet aka spisebord
rydde i verktøyhylla hjemme
✅ rigge til filmstudio på kontoret på jobb
tømme øvre del av uthuset hjemme
✅få en ny e-takst på huset
kjøpe leilighet i byen
hilse på nye leietakere
✅ adoptere en familie og fikse jul for dem via Hjelp oss å hjelpe Agder
Søm-relaterte saker jeg vil rekke
sy ett resteteppe helt ferdig
lære meg å bruke den nye longarmaskinen – Handiquilter Moxie med datastyring
bruke en ettermiddag på frihåndsbrodering med symaskin
sy Tula-Pink-teppet ferdig (100 blokker)
få meg en joggebukse (halvferdig sydd)
få meg en ny genser (påbegynt)
rydde syrommet
prøve en ny broderimaskin – Brother F580
Andre fritidssysler jeg har lyst på
✅bake 1 brød
gå 1 gang til svømmehallen i Vennesla
✅bake 3 typer julebakst
lese «Cryptos» av Ursula Poznanski
lese «Stay Away from Gretchen» av Susanne Abel
✅lese «Going Zero» fra Anthony McCarten
✅lage puslespill med 1000 deler med knapper
selge 2 håndarbeidsrelaterte puslespill før jul
se «Maverick»-filmen
✅se den siste Fast & Furious-filmen
✅se Barbie-filmen
gå og bowle sammen med venner
gå til en konsert, hvilken som helst
se på en kunstutstilling
✅✅trene minst 1x gang før jul
✅trene 1x i romjula
løpe 10 minutter i ett stykke ute
gå til kiropraktor
få meg en massasjetime
✅ligge i badekaret med ‘blåbærskum’
På nett skal jeg drive med dette
invitere til onlinekurs
holde et live-kurs
lære Kajabi
✅lage en julekalender for butikken
✅ finne en digital assistent
pusse opp YouTube-kanalen vår
skrive ett nyhetsbrev
skrive enda ett nyhetsbrev
og enda ett nyhetsbrev
få filter i nettbutikken
Mye jeg har lyst på. Og jammen meg ikke lett å IKKE skrive ned alt jeg burde gjøre i tillegg :-). Tiden vil uansett ikke strekke til. Får se hva de neste 5 ukene bringer.
