Sy en enkel og solid veske – perfekt for nybegynnere
Noen prosjekter blir favoritter. Denne vesken er en av dem.
Enkel å sy. Fin å bruke. Og perfekt når du vil lage noe som faktisk blir brukt – ikke bare liggende i en skuff.
Dette er en veske sydd i kraftige stoffer. Den passer fint for nybegynnere og lett viderekomne.
Vesken har: – ingen glidelås – ingen innerlomme – et rent og enkelt uttrykk som gir muligheter til spreke stoffer
Du velger selv om du vil ha imitert skinn i toppen eller i bunnen – begge deler fungerer like fint.
Du kan sy den helt uten stabilisator. De kraftige stoffene gjør jobben. Vil du likevel ha litt ekstra hold, kan du bruke H250 eller G700 i fôret. Bare husk at de kraftige hankene gjør at vesken ikke blir helt stiv uansett.
Utstyr
Symaskin med standardfot
Symaskinnål: universal 80/12 og 100/16
Strykejern & strykebrett
Skjærematte, rullekniv og linjal (eller saks og vanlig linjal)
Spol en undertrådspole med ekstra sterk sytråd. Denne bruker du når du syr hankene – og det gjør faktisk en stor forskjell på holdbarheten.
Klippeveiledning
Fôrstoff: 2 stk 43 x 45 cm (Tips: Skal du stabilisere? Kutt litt større først, press på, og kutt til riktig mål etterpå.)
Imitert skinn (hanker): 2 stk 14 x 65 cm
Imitert skinn (topp/bunn): 2 stk 15 x 45 cm
Hovedstoff: 2 stk 30 x 45 cm
Generelt
1 cm sømmonn overalt
Rettsøm holder – ingen behov for overlocking/ overkasting
Vanlig søm: stinglengde 3
Stikninger: stinglengde 4 + 100/16 nål
Jeg lar ofte undertråden være den samme når jeg bytter til tykkere tråd oppe… men ikke når jeg syr hankene. Her vil du ha den sterke tråden både oppe og nede – fordi begge blir synlige.
Test gjerne på noen stoffrester først, med både imitert skinn og det tykke stoffet. Det kan hende du må justere litt på trådspenningen.
Og et lite, men viktig poeng: For kort stinglengde gjør at den tykke tråden legger seg som en liten pølse oppå stoffet. Så her er det bare å prøve seg litt frem til det ser riktig ut.
Syveiledning
Legg fôrstoff rett mot rett og sy sammen
Marker 5 cm i hvert hjørne
Klipp ut hjørnene
Brett og sy for å lage bunn
Legg hovedstoff rett mot rett på imitert skinn og sy
Brett sømmonnet mot skinnet og sy stikning med Ekstra Sterk sytråd og stinglengde 4.
Veskehanker
Brett inn 1,5 cm på begge sider (Dobbeltsidig tape gjør dette nesten litt magisk enkelt, ellers bruk klyper)
Brett sammen og sy med ekstra sterk tråd, i tillegg stikning på motsatt side.
For kort stinglengde = bølgete hank. Litt lengre sting = mye penere resultat.
Finn midten av hanken
Mål 7,5 cm til hver side (totalt 15 cm)
Sy en søm som gir hanken en lett “rund” form i midten
Nå vil du merke det: Den ligger mye bedre i hånda.
Montering
Nå må du bestemme deg: Vil du ha skinnet oppe – som på leopardvesken – eller nede som på den rosa bouclé-vesken?
Vil du ha skinnet oppe, fortsetter du akkurat som vist på bildene.
Vil du ha det som bunn, snur du stoffstykkene nå. Da skal hankene festes i stoffet – ikke i skinnet. Ellers følger du fremgangsmåten videre som normalt.
Plasser hankene 15 cm fra ytterkant
La dem gå 1,5 cm over kanten og sy fast
Legg ytterdelene rett mot rett og sammen (3 sider)
Lag bunn på samme måte som fôret
Sett ytterdel og fôr rett mot rett. Husk vrengeåpning (ca. 8 cm).
Sy sammen med 1 cm sømmonn.
Vreng vesken
Brett fôret pent ned og sy stikning langs kanten (her lukker du åpningen samtidig)
Sy et lite kryss der hankene er festet – dette gir ekstra styrke.
Ferdig!
Til slutt…
Dette er en sånn veske som fort blir “bare én til”. Kanskje i en annen farge eller kanskje med kontraster. Kanskje med skinn i bunnen denne gangen.
Og plutselig står du der med tre.
Eller fem.
(Det skjer oftere enn du tror.)
Det fine er at du ikke bare sitter igjen med en veske – du har øvd på stikninger, jobbet med tykkere materialer og fått mer kontroll på symaskinen din.
Du vet det øyeblikket når solen bryter gjennom etter et regnskyll, og plutselig ligger en regnbue der over himmelen. Man stopper nesten automatisk.
«Se! En regnbue!»
Som om vi alle er fem år gammel igjen.
Men det samme skjer faktisk i stoffhyllen. Når rødt, oransje, gult, grønt, blått og lilla ligger samlet, skjer det noe i oss. Vi stopper opp. Vi smiler litt.
Regnbuefarger gjør rett og slett noe med humøret vårt.
Og det er ikke bare fordi vi som syr liker farger.
Farger påvirker oss mer enn vi tror
Farger er ikke bare pynt. Hjernen vår reagerer faktisk på dem.
Sterke farger kan gi energi. Varme farger kan føles trygge. Klare kontraster kan vekke oppmerksomhet og nysgjerrighet.
Når mange farger opptrer sammen – slik de gjør i en regnbue – får vi en slags visuell rikdom. Hjernen får mer å jobbe med. Mer å oppdage.
Det er kanskje derfor fargerike lappetepper kan være så utrolig tilfredsstillende å se på – som den her som er laget etter et mønster fra Tula Pink.
Lappeteppe i batikkstoffer – City Sampler av Tula Pink (100 blokker)
Jeg merker det i hvert fall selv.
Jeg blir rett og slett i bedre humør av fargerike klær og av lappetepper som eksploderer litt i farger. Ikke nødvendigvis perfekt planlagt. Bare fulle av liv.
Det er nesten som om fargene gir litt ekstra energi tilbake.
Når babyer skal matche sofaen
Samtidig har det skjedd noe litt merkelig de siste årene.
Hvis du går inn i mange babybutikker nå – eller ser på stoffer beregnet til babyklær – kan det nesten se ut som om babyen først og fremst skal passe til interiøret.
Beige. Sand. Krem. Lys brun.
Veldig pent. Veldig harmonisk.
Men også… ganske fargeløst.
Denne trenden kommer mye fra interiørverdenen, hvor rolige og nøytrale farger lenge har vært idealet. Når det estetiske uttrykket sprer seg til barneklær og barnerom, blir resultatet ofte at de minste barna våre omgis av veldig lite farge.
Og det er litt synd.
Små barn er nemlig ekstra mottakelige for sterke kontraster og klare farger. Det stimulerer synet, oppmerksomheten og nysgjerrigheten deres.
Så når vi syr fargerike tepper, klær eller leker til barn, gjør vi faktisk mer enn å lage noe fint.
Vi lager noe stimulerende.
Gutter, jenter – og alle de andre fargene
Så har vi en annen gammel klassiker i stoffverdenen.
Guttefarger og jentefarger.
Blått til gutter. Rosa til jenter.
Men egentlig finnes det jo ikke noe biologisk som sier at det skal være sånn. Historisk har det til og med vært motsatt i perioder.
Likevel henger vi fortsatt litt fast i disse mønstrene.
I butikken vår prøver vi faktisk å jobbe litt imot det. Vi prøver å unngå å kalle stoff for guttestoff eller jentestoff. For egentlig er det jo bare stoff.
Farger. Motiver. Muligheter.
Men jeg skal også være helt ærlig: Det er fortsatt vanskelig å selge rosa traktorer. Og enhjørninger på blå.
Vanene sitter dypt.
Derfor er regnbuen litt befriende
Kanskje er det nettopp derfor regnbuefarger føles så gode.
De bryr seg ikke om regler.
De bare er der.
Alle fargene får være med. Ingen må velges bort. Ingen trenger å passe i en boks.
Og når de ligger samlet – enten på himmelen eller i en bunke stoff – skjer det noe ganske fint.
Det føles litt friere.
En liten regnbue i stoffhyllen
Hvordan kommer jeg egentlig på dette akkurat nå – i overgangen mellom vinter og vår, når det ikke er en regnbue å se noe sted?
Jo, det startet med noen stoffpakker.
Vanja satte sammen noen pakker av serien Rainbow Sherbet til butikken. Fem biter vevd bomull i 30 x 110 cm – klare regnbuefarger, satt sammen i fire forskjellige varianter.
Stoffserien Rainbow Sherbet fra Sariditty for Moda
Og så skjedde det som av og til skjer i en stoffbutikk: De forsvant.
Ikke sakte. Ikke litt etter litt.
De ble rett og slett revet ut av hyllene.
Til slutt måtte jeg frem med rullekniven og klippe 120 nye stoffbiter for å lage flere pakker.
Jeg ser iblant de innleggene som ofte dukker opp i quiltegruppene på Facebook: «Har noen 5 inch igjen av det blå med små blomster fra Moda-serien?»
Jeg titter innom der av og til – og kjenner igjen følelsen. Du mangler bare bittelitt. Ikke nok til å bli ferdig. Ikke så mye at du vil begynne på nytt.
Og nå var det altså min tur.
Historien om et resteteppe – og en ramme som ikke ville rekke rundt
Jeg holder på med et resteteppe (jeg forteller mer om hvordan jeg syr mine resteblokkene en annen gang!) – og hadde regnet ut rammene. Trodde jeg.
Tanken var 2,5 inch (6,5 cm) imellom blokkene og 4 inch (10 cm) ramme på utkanten.
Men den ferdige toppen var akkurat litt større enn jeg hadde tenkt. Det betyr én ting: Stoffet til rammen var akkurat litt for lite – blant annet fordi jeg kuttet en remse for mye til indre ramme.
Klassisk.
Jeg fikk lappet sammen en langside av tre stoffbiter, og var dødsheldig – 1 cm til overs! Toppen måler 227 cm – akkurat nok. Puh.
Den andre langsiden? Ikke fullt så heldig – her kommer jeg så vidt på 2 meter. (Stoffet jeg bruker til ramme har krympet en del i vaskemaskin og tørketrommel.)
Men! Jeg hadde to remser igjen fra den indre rammen – 2,5 inch brede – og tanken slo meg:
Hva om jeg skjøter?
Fra panikk til plan: Skjøting med stil
Jeg kunne satt sammen to 2,5 inch remser på langsiden og fått en 4 inch bred remse og fått et nesten usynlig resultat. Det ville fungert helt fint.
Men så tenkte jeg:
Hvorfor ikke bruke anledningen til å lage noe litt mer artig?
Jeg fant noen små blå restebiter og satte dem sammen til en 30 cm lang remse.
Så rammet jeg den inn med de 2,5 inch remsene og skjærte alt ned til riktig bredde – 10 cm.
Til slutt satte jeg det hele inn mellom mine to rammebiter, og voilà – en lekker detalj, litt tilfeldig plassert langs kanten, som gir hele teppet det lille ekstra.
Bonus: Nå har jeg en ferdig langside som er litt for lang – perfekt for å justere plassering!
Og her er toppen ferdig, lukkekant er forberedt og det neste er da å finne (eller lappe sammen) et bakstykke og quilte hele saken.
Dette blir nok et teppe til Tepper som varmer – Quilteforbundets sykehus-aksjon du kan lese mer om HER. (Skulle du ha lyst til å sy for syke barn og ungdom på sykehusene våre).
Moralen? Ikke få panikk – finn på noe!
Dette gjelder ikke bare quilting. Det gjelder klær, vesker, spisebrikker – alle prosjekter der stoffet ikke strekker helt til.
👕 Mangler du lengde på t-skjorten? Skjøt på en ekstra bit nederst!
👜 Ikke nok fôr til veska? Bruk to forskjellige stoffer. Det ser ofte mer gjennomtenkt ut enn planlagt!
🧵 Blokk ble feil størrelse? Appliker den, eller bytt ut med noe annet.
🍽️ Ikke nok lukkekant til alle spisebrikker? Bruk med vilje ulike! Det blir en serie, ikke et sett.
Du har allerede løsningen
Vi quiltere (og syere generelt) har jo stoff hjemme. Masse stoff. Bunker, poser, esker og hyller fulle.
Så før du gir opp og går på jakt etter 5 inch av akkurat det stoffet – ta en titt i skapet. Kanskje løsningen ligger der. Kanskje det blir enda bedre enn planen.
Hva med deg?
Har du egne lure løsninger? Del dem gjerne i kommentarfeltet – eller tag meg med @sybedre på Instagram. Jeg elsker å se hvordan folk redder prosjektene sine med kreativitet!
Nylig skulle jeg demonstrere knapphull på kurs – og vise frem forskjellen mellom knapphullstråd og vanlig sytråd.
Jeg hadde knapphullstråd i hånden. Den litt kraftige. Den som gir så fine, markerte sting.
Og så visste jeg det egentlig. Nåla i maskinen var litt i minste laget – en universalnål, ikke en topstitchnål.
Ikke krise. Ikke helt feil. Men … ikke optimal for det jeg skulle vise.
Og likevel gjorde jeg det vi alle gjør innimellom.
Jeg lot den sitte.
Vel vitende om at man ikke skal bruke nålitrederen på maskinen til tykke tråder, måtte jeg bruke den – for jeg visste at tråden ikke kom til å gli gjennom det lille nåløyet frivillig.
Det gikk. Litt motvillig.
Tråden ble en anelse splittet. Maskinen jobbet, men ikke helt sånn silkemykt som den pleier.
Og mens jeg sto der og ikke fikk det helt pent til, tenkte jeg:
«Ja. Dette er jo klassisk. Jeg gjør akkurat det jeg sier man ikke skal gjøre.»
For det var ikke maskinen. Det var ikke teknikken. Det var bare nåla.
Når nåla egentlig er problemet
Og det er jo egentlig det som er litt fascinerende med nåler.
Universalnåla står der som en trofast arbeidshest, og vi tenker at den klarer det meste. Og det gjør den jo – til hverdags. Til vanlig sytråd. Til helt vanlige sømmer på medium tykke vevde stoffer.
Men den er ikke laget for alt.
Når nåløyet er for lite
Når vi begynner å bruke tykkere tråd – sånn som knapphullstråd, jeans-tråd, Deco Stitch, Cotton 30 eller metallic – handler det ikke om at maskinen plutselig er vanskelig.
Det handler om plass.
Hvis nåløyet er for lite i forhold til tråden, får ikke tråden bevege seg fritt.
Den blir presset gjennom et øye som egentlig er laget for noe tynnere. Den gnisser mer mot metallet. Den slites mer enn den burde. Den kan henge seg opp underveis.
Noen ganger splitter den seg allerede når du trer.
Andre ganger merker du det i stingene. Eller i lyden.
Det er her topstitchnåla kommer inn.
Topstitchnål med stor nåløye oppe, universalnål nede. Legg merke til sporet over øyet
Universalnåla har et standard nåløye, laget for allminnelig sytråd i polyester eller bomull – den typen vi bruker til det meste av vanlig søm der vi syr sammen noe.
Den har et dypere spor foran som beskytter tråden på vei gjennom stoffet
Det gir tykkere tråder mer arbeidsrom.
Universalnåla er laget for allround-søm. Topstitchnåla er laget for synlige sting og stikninger – der tråden faktisk skal synes og komme til sin rett.
Hvilken størrelse skal du velge til hva?
Topstitchnåler finnes i ulike tykkelser – akkurat som universalnåler.
Til tykkere tråder som knapphullstråd, ekstra sterk tråd, dongeritråd og Cotton 30 og om du skal sy knapphull fungerer ofte 90/14 veldig bra.
Bruker du DecoStitch 70 eller enda kraftigere tråder, må du eventuelt gå opp til 100/16 for å gi tråden nok plass i nåløyet.
Og til deg som quilter:
Skal du drive med frihåndsquilting eller trådlek med vanlig sytråd, er Topstitch 80/12 et veldig fint valg. Den gir tråden litt mer rom enn en standard universalnål – uten at du lager unødvendig store hull i stoffet.
Men husk: En tykkere nål lager også større hull i stoffet.
Så her må du alltid avveie mellom stoff og tråd.
Tenk enkelt: Tykkere tråd → større nål → mer arbeidsrom.
Når bør du ikke bruke topstitchnål?
Topstitchnåla har en skarp spiss.
Det betyr at den ikke skal brukes til elastiske stoffer som jersey og andre strikkede kvaliteter. Der vil en jersey- eller stretchnål gjøre en bedre jobb ved å skyve fibrene til side i stedet for å skjære gjennom dem.
Som alltid: riktig nål til riktig oppgave.
Den lille detaljen som gjør den store forskjellen
Noen ganger er løsningen overraskende enkel.
Bytt nål. Velg riktig type. Gi tråden plass.
Det er ikke alltid teknikken. Det er ikke alltid maskinen.
Av og til er det bare nåla.
3 pakker topstitchnåler i størrelse 80/12, 90/14 og 100/16 – både Schmetz & Organ, pluss andere produsenter har disse nålene i sortimentet.
Vil du teste selv?
Har du ikke prøvd topstitchnål før, kan det være verdt å legge en pakke i syskuffen og teste neste gang du syr med tykkere tråd.
Forskjellen merkes ofte raskere enn du tror.
Og ja – det er lov å lære av egne feil. Jeg gjør det fortsatt.
Det er den 12. igjen – dokumentasjonsplikten slår inn. Tida flyr, og jeg kan ikke fatte at det har gått en hel måned siden sist.
Men 12. er hellig – mitt personlige minimumskrav til dokumentasjon av hverdagen. Om ikke for ettertiden, så i alle fall for meg selv.
🕕 Dagen starter tidlig – før åpningstid får jeg klemt inn influensavaksinen. En luksus jeg unner både meg selv og de ansatte. Og bank i bordet, vi har vært influensafrie i flere år nå. Små seire, stor verdi.
📸 Så går hjernen i svart. Altså ikke helt, men jeg husker faktisk nesten ingenting før lunsj. Når jeg endelig kommer på at jeg burde tatt flere bilder, er jeg allerede oppgitt og småstressa – og det synes nok i ansiktet mitt også.
🍝 Lunsj? Joda… En litt for billig mikromatrett med pasta som smakte akkurat som den så ut: trist. Men det gikk fort, og det var det eneste jeg orket. Som vanlig ble jeg stappmett, og som alltid angrer jeg litt.
📦 Resten av dagen flyr i en evig runddans av ordre, pakking og butikkdrift, og plutselig var det tid for dagens tekstjobb – nyhetsbrev for Stoffdronning. Jeg begynte i alle fall. Teksten må jo være mer enn bare “kjøp dette stoffet” – den skal jo fortelle noe, inspirere litt. Men så ble jeg avbrutt. Typisk.
🧠 Klokka 16 er det mastermind-møte med onlinebusiness-gjengen, og der løsner det faktisk litt! Alltid godt å kunne bidra og kjenne på framgang. Mens vi prater, bretter jeg også alle stoffbitene til neste “Happy Mini”. Effektiv multitasking med hendene i stoff og hodet i strategi.
🌘 Nå er vi inne i den tida igjen – når det er så vidt lyst når jeg drar hjemmefra, og mørkt allerede kl. 17 når jeg skal hjem. Helt ærlig er det nesten triveligere å bare bli i butikken. Men i dag hadde jeg mer på planen for kvelden, så jeg kunne ikke drøye.
🐾 Hjemme venter to sultne katter. Samboeren som egentlig skulle vært hjemme før meg var forsinket, og selv om det ikke ble klaging fra firbeinte da jeg kom inn døra, kan man ikke gå tre skritt uten å snuble over noen som plutselig er VELDIG glad i deg….
🍲 Middagen? En slags kreativ redningsaksjon: utgått-dato-laks og -reker ble til posesuppe med ekstra innhold. Ikke gourmet, men faktisk helt greit. Vi pleier egentlig å lage alt fra bunnen hjemme, så denne posen var unntaket som bekreftet regelen – men noen ganger må det bare gå fort.
🧺 Så måtte jeg manne meg opp til det jeg har utsatt i to uker: tømme de sekkene med mine ferdigvaskede klær. Hater å grave etter sokker i tøyposen. Null truser, null sokker i skapet – det er tydeligvis min grense. Om jeg vinner i Eurojackpot? Jeg fortsetter gladelig å jobbe, men ansetter noen som rydder, vasker og lager mat. Drømmer må man ha.
🪡 Først ut: to spisebrikker i julestoff.Julenisser på rekke og rad – søte nok, men det ble litt banning under vrenginga. Hullet var, som vanlig, akkurat for lite. Hvorfor lærer jeg aldri? Men endelig fikk jeg sydd dem! De trengs både til nyhetsbrevet og som juledekorasjon i butikken – og det begynner å haste litt.
🧵 Neste prosjekt: en pute i Gobelin. Når det gjelder butikkeksemplarer, klarer jeg bare ikke å slurve. Jeg vil at folk skal se stoffet og tenke «den puta vil jeg også lage!» – og da må det se ordentlig ut. Det trengs mer jul hos oss, og nå fikk jeg endelig gjort noe med det.
😴 Ved midnatt har jeg egentlig bare lyst til å gjøre som katten – krølle meg sammen og sove. Så jeg gjør nettopp det. Gir meg. Litt frustrert, litt sliten. Det kommer bedre dager. Det gjør det alltid.
Det er noe med den 12. i hver måned. Uansett om det er hverdag eller helg, travel eller stille – så griper jeg kameraet (ok da, mobilen) og dokumenterer dagen med 12 små glimt.
I dag er det søndag. Rolig, grå og ganske stille. Jeg er alene hjemme – samboeren har tatt turen til Tyskland for ei uke, og jeg har huset for meg selv. Litt tomt, litt fint. Så her kommer den, oktoberutgaven av 12 av 12: en dag i eget selskap, med det som måtte dukke opp.
Da jeg våkner er det sol. Himmelen er mer blå enn bildet tilsier. Jeg har egentlig en full plan, så jeg står opp.
På vei til å dra opp gardinene i stua ser jeg Miss Rosali sovende i den halve kurven. Fristende å gjøre som henne, men nei.
Da jeg kommer forbi fluktrommet (syrom + reserve-soverom), tenker jeg at det er en god idé å begynne her med alle de påbegynte prosjektene. Jeg skal jo filme noe her senere. (Spoiler: ingen filming skjedde på denne dagen.)
Jeg spretter videre på sømmen i halsen på en t-skjorte. Det var min første med Maraflex og rettsøm på Jukien, og jeg strøk på høy varme med damp, kremt… Den smeltet litt og klør på meg. Så nå har den fått en ny pen søm som jeg ikke har strøket noe mer.
Videre angriper jeg en ny langermet t-skjorte. Den mangler virkelig bare opplegg på ermene. Jeg vet ikke hvorfor jeg har drøyd det så lenge – den er fra starten av året.
Entusiastisk river jeg flere jerseystoffer ut av stoffhylla mi. Men jeg blir avledet, så den ble bare forlatt. (Og gjett om den fortsatt står åpen, med stoff strødd utover senga under… huff.)
Jeg er nemlig sulten, og lager en ordentlig lunsj av råvarer som må brukes. En brokkoli som begynner å bli gul, og en myk rød bete – det ble til suppe. Lysgrønn er den, fordi jeg måtte putte i ganske så mye matfløte og crème fraîche for å tynne ut smaken av en veldig kraftig Dovre-ost over datoen.
Mens jeg spiser må jeg sprette opp for å åpne døra – stakkars katten satt utenfor vinduet og ventet på at noen ville slippe henne inn. Og nei, så klart har vi ingen katteluke i den døra – en helautomatisk med chip, som en hotellsvingdør…
Senere får jeg besøk av en venn, litt uventet. Mens vi skravler i den nedgående sola på terrassen, kommer jeg på at han ikke har sett tv-studio-uthuset siden jeg begynte å rydde der inne. Jeg er fortsatt ikke ferdig, men ny radiator er satt opp, og robotstøvsugeren holder kontroll. Nå mangler jeg bare internettdekning der nede.
Etter at han har gått skal jeg endelig pakke ut Mesh-nettverks-dingsene. Men jeg blir avledet av tøyvasken jeg har ignorert tidligere, så da tar jeg en tur i vaskekjelleren. I den gule bagen er det en madrassbeskytter som jeg hadde i bilen, så den må inn i uthuset.
I uthuset stuer jeg bort madrassbeskytteren. Og så tenker jeg i full fart at jeg like gjerne kan pakke ut den pappesken med stativet til skjermen også. Jeg pakker ut og monterer det – så nå henger PC-skjermen, og det ser faktisk ut som om jeg har kommet massevis videre.
Da jeg kommer inn jobber jeg litt på PC-en med e-poster og annet, før jeg ser på Vrimlekatt ved siden av meg – krøllet sammen i sin hule. Jeg bestemmer meg for å gi opp for kvelden og klarer til og med å legge meg ca. ved midnatt!
Så, nei – fortsatt er ikke kaoset ryddet i syrommet. Tvert imot, jeg har klart å produsere mer. Men tøyvasken er ferdig, PC-skjermen henger oppe, og det er kun den esken med mesh-nettverket som står der og glor. Jeg fikk åpnet den i jakten på bruksanvisningen, som starter med «Last ned programvaren som vil guide deg…» … En annen dag.
Du har sikkert tenkt tanken – eller fått det slengt i fleisen: “Men t-skjorter koster jo bare 79 kroner på H&M?”
Ja, det stemmer. De er billige, tilgjengelige og finnes i alle regnbuens farger. Men det finnes også hjemmebakte boller i frysedisken – og likevel velger mange å bake selv.
Så hva er greia med t-skjorter – og hvorfor er det faktisk en ganske smart (og veldig tilfredsstillende) ting å sy?
T-skjorten – mer enn bare en hvit undertrøye
La oss spole bittelitt tilbake: T-skjorten startet som et anonymt plagg. En undertrøye for menn i militæret. Ikke akkurat glamorøst. Men så kom 1950-tallet, James Dean og Marlon Brando – og plutselig var den hvite t-skjorta et stil-ikon.
Siden da har t-skjorten gått fra å være under noe, til å være selve hovedrollen. Den er det ultimate basisplagget. Hverdagshelt. Maleskjorte. Pysjtoppen du ikke vil gi slipp på. Statement-plagg. Treningspartner.
Og kanskje aller mest: det perfekte syprosjektet for deg som vil lære å mestre jersey.
Stoffvalg: Hva skal du sy t-skjorten i?
Det finnes mange typer t-skjortestoff, men her kommer mine tre favoritter – de som gir mest glede bak symaskinen:
🧵 Bomullsjersey – som oftest med ca. 95 % bomull og ca. 5 % elastan, pluss minus litt mer av det ene og mindre av det andre. Hverdagshelt og bestevenn. Vekten ligger stort sett på 200–220 gr/kvm – og det gir deg en t-skjorte som både holder formen og varer lenge. Stabil å sy i, enkel å bruke, og funker til alt.
🧵 Viskosejersey – ca. 95 % viskose, 5 % elastan. Den er gjerne litt tynnere enn bomullsjersey, men har mer tyngde og fall – og gir t-skjorten et fint, litt “drapert” uttrykk. Føles kjølig og deilig mot huden. Ruller seg ikke så lett i kantene, men kan være litt mer levende å sy i. Verdt det? Absolutt.
🧵 Pointellejersey – en strikket bomullsjersey med små hullmønstre. Sykt populær for tida! Brukes både til undertøy og statement-t-skjorter. Perfekt for deg som liker ensfarget, men vil ha litt mer liv i stoffet. En myk, litt nostalgisk følelse – men med masse personlighet.
Ribbjersey er også en mulighet, men kanskje ikke nødvendigvis som allerførste t-skjorte
💡 Profftips fra prøvd-og-feilet-skuffen: Unngå jersey med for mye stretch første gang. Det er som å sy på gelé – og gir deg bare lyst til å kaste både stoff og symaskin ut vinduet.
Variasjoner på t-skjorta: En hel liten garderobe
Noe av det beste med t-skjorter? Du trenger egentlig bare én god grunnoppskrift – så kan du variere den i det uendelige.
👚 Ermelengder: Korte, lange, trekvart, cap sleeves eller helt ermeløs. T-skjorta funker året rundt.
📐 Snitt og form: Vil du ha den figurnær og innsvinget? Eller løs og oversize med dropped shoulders? Begge deler fungerer – og du kan tilpasse akkurat slik du liker det.
👕 Utringning: Rund hals er klassikeren. Men du kan også leke deg med båthals, v-utringning, høy hals eller en myk, vid variant som gir en avslappet stil.
📏 Lengde: Crop-top som rekker til midjen? Eller en lang variant som går over rumpa? Kanskje en t-skjorte-tunika til tights? Alt er mulig når du syr selv – og det er du som bestemmer hvor sømmen ender.
👉 Bonus: Når du syr selv, kan du forme halsringningen slik at den passer deg perfekt – ikke for trang, ikke for vid. Bare helt passe.
Går her fortsatt under t-skjorte selv med lange ermer.
Men… hvorfor sy den selv?
Fordi det gir mestring.
Fordi det er gøy å lage noe fra bunnen.
Fordi du får velge akkurat det stoffet og snittet som passer deg.
Fordi du endelig slipper t-skjorter som er for korte, for trange over magen eller med en halsutringning du ikke trives med.
Og la oss være ærlige: Det er noe magisk med å ta på seg et plagg du har sydd selv og si: “Denne? Ja, den har jeg laget.” (Kanskje sier du det bare inni deg. Men du vet at det er sant – og det føles bra.)
Kjøpt av samboeren til meg som er glad i hodeskaller, men jeg har sydd mange sånne selv.
Sytips til jersey: Så går det som en lek (nesten)
Jersey krever ikke spesialutstyr – men noen små triks gjør sømmen penere og prosessen hyggeligere:
🧷 Bruk nåler eller klyper – og gjerne litt tettere enn du vanligvis gjør. Jersey kan strekke seg mens du syr, og da er det greit å holde stoffet på plass.
🪡 Velg rett søm: – En lett sikk-sakk (bredde 1,5–2,5 og stinglengde 2,5) – Eller en elastisk rettsøm, hvis maskinen din har det – Eller overlock, hvis du har – men det er absolutt ikke et must!
🧵 Bruk jersey-nål – den er rund i tuppen og glir mellom trådene i stoffet, i stedet for å skjære gjennom (som fører til små mikrohull). Det gir penere søm og færre hoppesting.
🧺 Test sømmen først – alltid. Alltid. På en liten rest av stoffet, så du vet hvordan det oppfører seg.
En liten vennlig sy-utfordring?
Har du lyst til å prøve deg på din første (eller femte) t-skjorte? Jeg inviterer til en gratis live workshop – en sykveld der vi syr sammen, steg for steg.
Du får med deg: 🧵 Et enkelt symønster 🎥 En liten instruksjonsvideo du ser før vi møtes 📅 Og så syr vi sammen – live!
Jeg liker bedre å lage “To-Want-lister” enn å sette meg store årsmål. Kvartaler er akkurat passe store biter av året – lange nok til at noe faktisk kan skje, men korte nok til at det fortsatt føles realistisk.
Denne listen er min måte å se fremover på. Ikke med plikt og press, men med lyst, nysgjerrighet og litt struktur. Hva vil jeg oppleve? Fullføre? Prøve ut? Utforske – eller bare få unna?
Noen punkter er hyggelige. Andre er praktiske. Og noen er sånt som bare må skje hvis ikke jeg skal bli sprø (hei, kjelleropprydding).
Jeg har ikke hodet helt fritt for læring akkurat nå, så det får ligge litt denne gangen. Men gjennomføring? Det satser jeg på. Dette er mine 25 ønsker og mål for det siste kvartalet i 2025.
✨ Søm
Sy ferdig bomberjakke
Sy sengetøy i bomullsateng (155 x 220 cm)
Legg opp genser 1
Forleng genser 2
Lage det første broderiet med min nye Brother 2700
Sy noe ut av det første broderiet
💛 Personlig
Reise til Tyskland i jula
Få en massasje – et annet sted enn jeg pleier å gå
Svømme én gang i svømmehallen
Gå én gang på badstue
Jogge i 10 minutter uten pause
Besøke Kunstsiloen
Møte Daniela i Tyskland
Gå på julemarked med samboeren min
🧰 Byggeprosjekter & praktisk
Fikse innmat i soveromsskap i 2. hjem
Bygge ferdig hylle ved vindu
Planlegge badet i 2. hjem og hente inn priser
Finne et bilde til soverommet i 2. hjem
Rydde kjelleren hjemme
Sette opp videostudio på uthuset
💼 Business: SyBedre & Stoffdronning
Ha 500 deltakere på gratis sy-workshop: Sy T-skjorte(påmelding her)
Lage ferdig filtrene for alle symønstre i nettbutikken
Fullføre e-postsekvens for stoff-freebien
Holde et 5-ukers sykurs før jul med 100 deltakere
Ha én live-sending hos Stoffdronning – vi viser frem høst/vinter-stoffer
Så – dette er altså min To-Want-liste for 4. kvartal 2025. Noe kommer jeg garantert til å rekke. Noe annet? Tja, kanskje. Og noe ender kanskje med å bli skjøvet frem til neste runde – og det er helt greit.
Poenget er ikke å levere en perfekt resultatliste ved årsslutt. Poenget er å gi meg selv retning og rom for det jeg faktisk vil bruke tid og energi på nå i høstmørket.
Da jeg flyttet fra Tyskland til Norge i 2004, hadde jeg egentlig null forhold til ull. Eller – jo da, jeg hadde noen barndomsminner. Men de var alt annet enn varme og gode.
Jeg husker nemlig noen ganske grusomme ullgensere mormor hadde strikket. De klødde som faen – unnskyld språket – og det hjalp ikke hvor mange bomullsundertrøyer jeg prøvde å stappe under. Det var som å gå rundt i piggtråd med ermer.
Så, da jeg kom til Norge – landet hvor alle går med ull innerst, ytterst og nesten oppå hverandre – så kjente jeg bare: Nei takk. Ikke for meg.
Jeg har alltid vært sensitiv på huden, og jeg klør til og med av den mykeste merinoullen. Så mens resten av Norge pakker seg inn i ull så snart høstlufta siger inn, står jeg der – i bomull og ullskepsis – og hutrer litt. Likevel er det ingen tvil: Jeg anbefaler ull med både faglig overbevisning og oppriktig begeistring. Bare ikke til meg selv.
For selv om jeg ikke bruker det, så har jeg lært å sette pris på det. Ull er nemlig et av de mest imponerende naturmaterialene vi har. Og det fortjener litt ekstra oppmerksomhet.
🐑 Hva er egentlig ull?
Ull er en naturlig fiber som kommer fra dyr – og oftest tenker vi på sau. Men ull kan også komme fra geit (kasjmir og mohair), alpakka, lama, kamel eller til og med kanin (angora). Felles for alle er at fibrene vokser ut av huden som hår, og kan klippes, kammes eller plukkes – uten å skade dyret.
AI-generert bilde
Når det er sagt: I metervare finner du nesten alltid ull fra sau. Hvorfor? Sauene produserer store mengder ull med god spinnelengde, og du kan bearbeide den lett – både til garn og til vevde eller tovede tekstiler. Ullen tåler mye, du kan variere den i både tykkelse og tekstur, og den egner seg godt til alt fra tynn jersey til kokt ull og grov vadmel. I tillegg får du det til en overkommelig pris.
Du har kanskje også sett betegnelsene ull og ny ull (eller jomfru-ull, wool vergine e.l.), og lurt på forskjellen?
🔹 Ny ull (WV = wool virgin) kommer direkte fra et levende dyr og er ikke blitt brukt tidligere. Den har ofte lange, sterke fibre som gir et jevnere og mer spenstig garn eller stoff. 🔹 Ull kan også bety resirkulert ull – for eksempel hakket opp fra gamle klær, produksjonsrester eller ull som er hentet fra døde dyr. Da er fibrene ofte kortere og grovere, noe som gir en litt annen kvalitet og følelse.
Hva som er “best” kommer helt an på bruksområde og smak. Grovere ull kan være super til frakker og kåper, mens mykere kvaliteter egner seg godt til klær som skal være tett på huden. Det viktige er å vite hva man har med å gjøre – og bruke det til riktig prosjekt.
Swafing merinoull jersey – modell sydd av lila & mint
✨ Derfor elsker vi ull (selv når den klør litt)
Ull har noen helt unike egenskaper som gjør den utrolig godt egnet til klær – spesielt når høsten kryper inn og vi trenger noe som både varmer og puster.
Men før vi går videre, la oss være tydelige: Her snakker vi om ull som metervare, ikke garn. Mye av det man leser om ull i strikkeverdenen handler om superwash-behandlet garn – altså ull som er kjemisk behandlet for å tåle maskinvask. Det fjerner mange av de naturlige egenskapene ved ullfiberen, og er noe ganske annet enn de stoffene vi selger og syr i.
Hva kjennetegner ullstoff?
🔹 Det puster – Ullstoff lar damp og fukt slippe ut fra kroppen, noe som gjør at du ikke blir klam. Du merker det spesielt i ulljersey – det føles tørt, selv etter en hel dag i aktivitet.
🔹 Det varmer, også når det er fuktig – Ullfiberen holder på varme selv når den trekker til seg litt fukt. Det gjør ullstoffer som kokt ull og vadmel populære til ytterplagg i kaldt og fuktig klima.
🔹 Det former seg etter kroppen – De fleste ullstoffer har naturlig elastisitet, særlig de strikkede. Det gir god passform, bevegelsesfrihet og en behagelig følelse når du har det på.
🔹 Det krøller lite – Spesielt vevd ull holder fasongen godt og glatter seg ut naturlig. Et ullskjørt kan se like strøkent ut etter en dag på kontoret som da du tok det på.
🔹 Det er selvrensende (til en viss grad) – Ullfiberen har en overflate som frastøter smuss og hemmer bakterievekst, og ofte holder det faktisk å lufte plagget ute mellom bruk. Men, det er ikke magisk! Har du svettet i en ullgenser flere ganger og ikke vasket den, men kun luftet, så vil svetten sette seg – og omverdenen din vil rynke på nesa når du stinker forbi dem.
🔹 Det absorberer fukt uten å føles vått – Ullstoff kan ta opp fukt og fortsatt føles tørt mot huden. Det gir en jevn temperatur og god komfort – særlig i klær du bruker tett på kroppen.
Kort oppsummert: Ullstoffer er både praktiske og behagelige, og en perfekt partner for deg som vil sy klær som faktisk fungerer i norsk vær.
🐑 Merino – hvem (eller hva) er det egentlig?
Merino høres kanskje ut som et fancy merke, men det er rett og slett en spesialtype sau. Og en ganske bortskjemt en, for å være ærlig – for folk har avlet merinosauen i hundrevis av år for å få verdens mykeste saueull.
Der vanlig saueull ofte kjennes litt grovere og mer «ullete», har merinoull ekstremt fine og tynne fibre – faktisk bare halvparten så tykke som vanlig ull. Derfor føles den mye mykere mot huden, og mange velger den til undertøy, barneklær og alt som ligger tett på kroppen.
En annen grunn til at folk elsker merinoull, er dens evne til å regulere temperatur – akkurat som annen ull. Men fordi fibrene er så fine og myke, kan de ligge rett på huden uten å klø, og da merker du effekten ekstra godt. Merinoull isolerer når det er kaldt, puster når det er varmt, og holder deg akkurat passe temperert hele dagen.
Merinosauer finnes i flere deler av verden, men det meste av den merinoullen som brukes i klær og metervare i dag kommer fra Australia, New Zealand og Sør-Afrika.
Hva betyr egentlig mulesingfri?
Og her kommer det et viktig poeng: Du har kanskje sett at det står «mulesingfri» på enkelte ullstoffer – men hva betyr det?
🔸 Mulesing er en smertefull praksis som brukes noen steder (særlig i Australia) for å forhindre fluelarver i å feste seg i hudfolder bak på sauen. Det innebærer at deler av huden fjernes uten bedøvelse. 🔸 Mulesingfri ull betyr at ullen kommer fra gårder som bruker mer dyrevennlige metoder for å holde dyra friske og rene – som avl for glattere hud eller jevnlig klipping og stell.
De fleste produsenter av metervare i Europa velger mulesingfri merinoull, og det er det vi også fører i butikken. Men det kan være greit å være bevisst – det er nemlig ikke gitt at alt som heter merinoull er etisk produsert.
💡 PS: Mulesing gjelder kun merinosauer – vanlige saueraser har ikke de samme hudfoldene, og det er derfor ikke et tema ved vanlig saueull.
🧵 Hva slags stoff får vi egentlig ut av ull?
Ull er ikke bare én ting – det finnes et helt lite univers av ullstoffer, og forskjellen mellom dem handler både om hvordan de er laget og hva slags uttrykk og funksjon de har.
Her er noen av de vanligste ullstoffene du finner i metervare:
🧶 Kokt ull
Dette er ull som er vevd eller strikket først, og deretter “kokt” – altså tovet med varme, vann og bevegelse. Resultatet er et tett, loddent og ganske stabilt stoff med god varme og lite stretch. 🧥 Perfekt til jakker, kåper, cardigans og ullkjoler.
Detajlbilde av Swafing Naomi kokt ull
👕 Ulljersey (strikket ull)
Myk, elastisk og ofte laget av merinoull. Dette er stoffet du vil ha rett mot huden. Det finnes både i tynnere og tykkere varianter – fra undertøy til hverdagsplagg. 👚 Brukes til topper, kjoler, gensere, undertøy og babyklær.
Detajlbilde av Swafing merinoull jersey
🪵 Vadmel
En gammel klassiker! Vadmel er vevd ull som er tett tovet, tradisjonelt brukt i arbeidsklær og bunader. Tykt, solid og supert i ruskevær. 🧥 Flott til frakker, jakker og historiske plagg – og veldig holdbart.
🧵 Tweed
Grovere vevd ull, ofte i melerte farger eller klassiske rutemønstre. Kjent fra britisk herremote – tenk Sherlock Holmes og jakt på landet. 🧥 Nydelig til jakker, skjørt og drakter med struktur.
🧺 Ullfilt
Et tykt og stødig materiale laget ved å presse (ikke veve eller strikke) ullfibrene sammen. Det rakner ikke, og er lett å klippe i former. 🎒 Supert til hatter, vesker, tøfler, accessoirer og enkle hobbyprosjekter.
🧶 Bouclé
Et dekorativt stoff laget av buklete ullgarn – gir en levende, ruglete overflate. Ofte brukt i motekolleksjoner og litt mer eksklusive plagg. 🧥 Fint til jakker, kåper og statement-plagg som skiller seg ut.
🛋️ Ull til møbler og interiør
Ullstoffer brukes også i møbelproduksjon – særlig i designklassikere og kontormøbler. Disse er gjerne vevd i tett toskaft eller twill, og behandlet for ekstra slitestyrke. 🪑 Brukes til puter, trekk, pledd og møbler som skal tåle bruk – og se bra ut lenge.
Noen av stoffene kan være rene ullstoffer, mens andre er blandet med for eksempel polyester, viskose eller elastan – for å gjøre dem lettere, mer slitesterke eller mer formstabile.
📌 På stoffrullen – eller i beskrivelsen i nettbutikker – skal det stå materialsammensetning, og det kan være lurt å notere seg den før man setter saksa i stoffet.
🧥 Kåpeull – et praktisk valg for fine ytterplagg
“Kåpeull” høres ut som et ullstoff – og det kan det være. Men navnet handler egentlig mest om bruksområdet, ikke nødvendigvis innholdet.
Kåpeull er nemlig ofte en blanding av ull og syntetiske fibre som polyester, akryl eller viskose. Noen varianter inneholder mye ull, andre lite – og noen faktisk ingen i det hele tatt. Det som gjør dem egnet til kåper, er at stoffet har tyngde, hold og fall, og gjerne litt struktur.
Og selv om kåpeull sjelden består av 100 % ull, kan du sy veldig fine plagg til en overkommelig pris. Stoffet er enklere å sy i enn mange tynne ullstoffer, og du slipper mye av vedlikeholdet etterpå. Derfor passer kåpeull perfekt både for nybegynnere og for deg som vil lage noe varmt og pent uten å blakke deg.
Kåpe sydd i rutet kåpeull
✂️ Å sy i ull – enklere enn du tror
Ullstoffer kan høres eksklusive og litt “vanskelige” ut, men de fleste er faktisk en drøm å jobbe med. De ligger pent, strekker seg akkurat passe, og gir plagg som holder formen og ser ordentlige ut – uten for mye styr.
Men som med alt annet i syverdenen: Litt forkunnskap gjør jobben både enklere og morsommere.
Ulljersey oppfører seg som annen jersey – det vil si at den er strikket, ikke vevd. Og det betyr én viktig ting: Ryker en tråd, kan hele stoffet begynne å rakne.
Derfor bør du:
Sy sammen med overlock om du har – da blir det både stretchy og sikkert.
Eller: Kast over kantene først, og sy sammen med en elastisk søm på vanlig maskin.
Ellers gjelder de vanlige jersey-reglene:
Bruk ballpoint- eller stretch-nål.
Sy med stretchsøm, smal sikksakk eller tvillingnål der det passer.
Press forsiktig, og alltid med presseklede – ull tåler varme, men ikke direkte kontakt med jernet.
La plagget hvile flatt etter søm. Da får ullen «samle seg» igjen og finne tilbake til fasongen.
🧵 Vevd ull (kokt ull, vadmel, tweed osv.)
De vevde ullstoffene er ofte det mest takknemlige å sy i – særlig for nybegynnere. De holder fasongen, sklir lite og gir stabile sømmer.
Tips:
Bruk universalnål – gjerne 80 eller 90, avhengig av stoffets tykkelse.
Klipp med skarpe sakser eller rullekniv.
Bruk stoffklemmer i stedet for knappenåler hvis stoffet er tykt eller tovet.
Sikre sømmonnene med sikksakk eller overlock, særlig på stoff som rakner lett.
Press underveis! Ull er formbart – du kan bruke damp og presse sømmer og kanter flate, og til og med forme skuldre og innsnitt med varme.
💡 Generelle tips for all ullsøm
Vask eller damp stoffet før du klipper, så unngår du overraskelser hvis det krymper.
Test alltid søm og nål på en liten rest før du starter.
Bruk gjerne naturlige fôrstoffer, som viskose eller bomull, hvis du vil fore – da bevarer du pusteevne.
Og ikke glem: Ull liker rolig tempo og litt kjærlighet. Det gjør som regel vi som syr, også.
🐑 Ull er fantastisk – men ikke uten baksider
Det er lett å snakke varmt om ull. Men det betyr ikke at ull er uten utfordringer.
For når vi snakker om ullproduksjon i stor skala, som i Australia og New Zealand, handler det ofte om massehold av dyr. Der kan klipping skje i høyt tempo, og det hender at dyr skades eller stresses underveis – selv om det i utgangspunktet ikke er meningen.
Og selv om mulesingfri ull har blitt mer vanlig, betyr det ikke at all ull nødvendigvis er produsert med full dyrevelferd i fokus. Mange leverandører vet faktisk ikke nøyaktig hvor ullen kommer fra – utover det som oppgis i sertifiseringer.
👉 Er du veldig opptatt av dyrevelferd, kan det være verdt å vurdere alternativer – som plantefiber (f.eks. lin eller bomull) eller kunstfiber laget uten animalsk opprinnelse.
Ull er et fantastisk materiale – og for mange et godt valg. Men som med alt annet i tekstilverdenen, er det lurt å ta bevisste valg og ikke tro at alt som er naturlig, nødvendigvis er “bærekraftig” i seg selv.
🧶 Så – er ull noe for deg?
Ull er ikke perfekt. Men det er utrolig mye bra med det.
Det varmer, puster, former seg etter kroppen, og kan gi deg plagg som både ser fine ut og varer lenge. Enten du velger en myk ulljersey til hverdagskjolen, en kokt ull til kåpen du alltid har hatt lyst til å sy, eller en nydelig tweed til en litt skarpere høstlook – så er mulighetene mange.
Og kanskje aller viktigst: Når du syr i ull, får du et plagg som fungerer. Ikke bare ser det bra ut, det gjør jobben også.
Så selv om jeg fortsatt holder meg til bomull (og fryser litt), så har jeg stor respekt for hva ull kan gjøre. Og hvem vet – kanskje du blir den som syr høstens nye favorittplagg i det mest geniale naturmaterialet vi har?
Hei, det var jo egentlig 12. september i går. Altså: tid for 12 bilder fra dagen. Men… jeg glemte det halvveis. Igjen. Så her kommer 8 av 12, rett fra hverdagen – og feiringen.
15 år med Stoffdronning – og et lite tilbakeblikk
11. og 12. september: Jubel og jubileum! Vi markerer 15 år med Stoffdronning (og forgjengeren Quiltekunst!). Jeg har allerede lånt varmepresse fra Renate i Creative Art – hun driver med sublimering og har det meste. Brother-distributøren er på besøk, så jeg må parkere ved leiligheten og gå tilbake til butikken – ni minutter i frisk septemberluft.
Møter, ordre og multitasking
Zoom kl. 10, ordre kl. 11, neste møte kl. 12. Dagen starter tett, men jeg får plukket stoffene til en god del ordrer før jeg møter Børge fra Ehandelsnettverk. Han skal gå gjennom forberedelsene for nettverks-arrangement som blir hos oss neste uke. Etterpå klipper jeg ordre og gjør klart til pakking.
Lutterloh – frustrasjon og forsendelser
Det nye månedsheftet er endelig kommet – pluss flere grunnpakker og samlepermer! Hurra for våre ca. 50 trofaste abonnenter. Men ærlig talt… jeg er så lei av å måtte følge opp dette manuelt hver eneste gang. De sier aldri ifra når sesongheftene er klare, og vi må mase for å få dem sendt. Og svar? Nei, det kommer sjelden. Vi er nok nesten de eneste som forhandler Lutterloh i Europa – de gjør jo alt selv vanligvis, også salget. Så samarbeid med forhandlere? Det virker ikke akkurat som deres greie.
Lunsj og printmagi
På vei ut for å hente lunsj ser jeg at Mandy og Helle fra Brother er i full sving – de tester både ScanNCut og sublimeringsprinteren fra Brother, og jammen kombinerer de begge deler også! Skikkelig gøy å se mulighetene i praksis. Det er satt frem kaffe og kake – og jeg tenker i forbifarten at jeg må fylle opp Twist-skåla. Det ble med tanken, som vanlig.
Lunsj på farten
Pizzabaguett med samvittighet. Coop har dem overstekte for tiden – heldigvis, for da spiser jeg bare halve og mange færre også. 600 kalorier rett i hånda, men jeg er så sulten at det får bare være. (Jeg liker ikke kake uansett.)
Blomster på disken
En av sjefene til samboeren min kom innom med blomster – vi har hatt god kontakt i over ti år nå og forstår hverandre veldig godt, selv om vi jobber i helt ulike bransjer. Plakaten for butikkarrangementet har hengt oppe i flere uker allerede for å informere og invitere – og blomstene? De pynter så fint opp ved kassa.
Middag og total kortslutning
Resten av bildene? Vel… hjernen min logget ut, jeg var for opptatt med alt mulig, så et avslutningsmøte med Brother, en intern evaluering, også måtte jeg levere den 60 kilo- varmepressa tilbake. Jeg tok ett bilde av samboerens ostefjell på pastaen før vi spiste middag. Så ble det PC med kortspill og “Norges Tøffeste” på NRK. Og det var den dagen.
Konklusjon? Nei. Bare en ærlig, hektisk 12. september. Kan jo ikke huske alt hele tiden, huff. Vi tar det som det kommer – og det er også helt greit ❤️ Blir det 15 nye år? Tja… jeg tviler på at jeg har krefter og energi til det. Men akkurat nå er vi her. Og det får være nok.