Forfatter: Britta Hohne

Det er noe helt eget med regnbuer.

Du vet det øyeblikket når solen bryter gjennom etter et regnskyll, og plutselig ligger en regnbue der over himmelen.
Man stopper nesten automatisk.

«Se! En regnbue!»

Som om vi alle er fem år gammel igjen.

Men det samme skjer faktisk i stoffhyllen. Når rødt, oransje, gult, grønt, blått og lilla ligger samlet, skjer det noe i oss. Vi stopper opp. Vi smiler litt.

Regnbuefarger gjør rett og slett noe med humøret vårt.

Og det er ikke bare fordi vi som syr liker farger.

Farger påvirker oss mer enn vi tror

Farger er ikke bare pynt. Hjernen vår reagerer faktisk på dem.

Sterke farger kan gi energi.
Varme farger kan føles trygge.
Klare kontraster kan vekke oppmerksomhet og nysgjerrighet.

Når mange farger opptrer sammen – slik de gjør i en regnbue – får vi en slags visuell rikdom. Hjernen får mer å jobbe med. Mer å oppdage.

Det er kanskje derfor fargerike lappetepper kan være så utrolig tilfredsstillende å se på – som den her som er laget etter et mønster fra Tula Pink.

Jeg merker det i hvert fall selv.

Jeg blir rett og slett i bedre humør av fargerike klær og av lappetepper som eksploderer litt i farger. Ikke nødvendigvis perfekt planlagt. Bare fulle av liv.

Det er nesten som om fargene gir litt ekstra energi tilbake.

Når babyer skal matche sofaen

Samtidig har det skjedd noe litt merkelig de siste årene.

Hvis du går inn i mange babybutikker nå – eller ser på stoffer beregnet til babyklær – kan det nesten se ut som om babyen først og fremst skal passe til interiøret.

Beige.
Sand.
Krem.
Lys brun.

Veldig pent. Veldig harmonisk.

Men også… ganske fargeløst.

Denne trenden kommer mye fra interiørverdenen, hvor rolige og nøytrale farger lenge har vært idealet. Når det estetiske uttrykket sprer seg til barneklær og barnerom, blir resultatet ofte at de minste barna våre omgis av veldig lite farge.

Og det er litt synd.

Små barn er nemlig ekstra mottakelige for sterke kontraster og klare farger. Det stimulerer synet, oppmerksomheten og nysgjerrigheten deres.

Så når vi syr fargerike tepper, klær eller leker til barn, gjør vi faktisk mer enn å lage noe fint.

Vi lager noe stimulerende.

Gutter, jenter – og alle de andre fargene

Så har vi en annen gammel klassiker i stoffverdenen.

Guttefarger og jentefarger.

Blått til gutter.
Rosa til jenter.

Men egentlig finnes det jo ikke noe biologisk som sier at det skal være sånn. Historisk har det til og med vært motsatt i perioder.

Likevel henger vi fortsatt litt fast i disse mønstrene.

I butikken vår prøver vi faktisk å jobbe litt imot det. Vi prøver å unngå å kalle stoff for guttestoff eller jentestoff. For egentlig er det jo bare stoff.

Farger. Motiver. Muligheter.

Men jeg skal også være helt ærlig:
Det er fortsatt vanskelig å selge rosa traktorer. Og enhjørninger på blå.

Vanene sitter dypt.

Derfor er regnbuen litt befriende

Kanskje er det nettopp derfor regnbuefarger føles så gode.

De bryr seg ikke om regler.

De bare er der.

Alle fargene får være med. Ingen må velges bort. Ingen trenger å passe i en boks.

Og når de ligger samlet – enten på himmelen eller i en bunke stoff – skjer det noe ganske fint.

Det føles litt friere.

En liten regnbue i stoffhyllen

Hvordan kommer jeg egentlig på dette akkurat nå – i overgangen mellom vinter og vår, når det ikke er en regnbue å se noe sted?

Jo, det startet med noen stoffpakker.

Vanja satte sammen noen pakker av serien Rainbow Sherbet til butikken. Fem biter vevd bomull i 30 x 110 cm – klare regnbuefarger, satt sammen i fire forskjellige varianter.

Og så skjedde det som av og til skjer i en stoffbutikk:
De forsvant.

Ikke sakte. Ikke litt etter litt.

De ble rett og slett revet ut av hyllene.

Til slutt måtte jeg frem med rullekniven og klippe 120 nye stoffbiter for å lage flere pakker.

Hvis du er nysgjerrig på serien, kan du se Rainbow Sherbet-stoffene her (lenke til serien hos Stoffdronning)

Og mens jeg stod der og klippet rødt, gult, grønt og blått, begynte jeg å lure litt på hvorfor dette alltid skjer med regnbuefarger.

For det gjør det faktisk.

Regnbue kan være mer enn én ting

Noen ganger er regnbuen satt sammen av mange forskjellige stoff.

Som i en stoffpakke hvor hver bit har sin egen farge – og først når de ligger sammen, blir de til en hel regnbue.

Andre ganger ligger regnbuen inni selve stoffet.

Som i de stoffene med regnbuefargede trykk eller myke pastellfarger som snor seg over stoffet.

To helt forskjellige uttrykk – som her på French Terry med leopardprint og French Terry med pastel-regnbue.

Men den samme følelsen.

Farger som får lov til å være litt glade.

Kanskje vi bare trenger litt mer farger

Personlig tror jeg faktisk at vi aldri kan ha helt nok farger rundt oss.

Livet er noen ganger grått nok som det er.

Så kanskje er det akkurat det som skjer når noen plukker opp noe regnbuestoff.

Ikke et stort øyeblikk.

Bare et lite.

Et lite drypp av farger eller et lite syprosjekt som frister.
Et lite humørløft rett og slett.

Og noen ganger er det egentlig mer enn nok.

Ull og jeg – en skeiv start

Da jeg flyttet fra Tyskland til Norge i 2004, hadde jeg egentlig null forhold til ull. Eller – jo da, jeg hadde noen barndomsminner. Men de var alt annet enn varme og gode.

Jeg husker nemlig noen ganske grusomme ullgensere mormor hadde strikket. De klødde som faen – unnskyld språket – og det hjalp ikke hvor mange bomullsundertrøyer jeg prøvde å stappe under. Det var som å gå rundt i piggtråd med ermer.

Så, da jeg kom til Norge – landet hvor alle går med ull innerst, ytterst og nesten oppå hverandre – så kjente jeg bare: Nei takk. Ikke for meg.

Jeg har alltid vært sensitiv på huden, og jeg klør til og med av den mykeste merinoullen. Så mens resten av Norge pakker seg inn i ull så snart høstlufta siger inn, står jeg der – i bomull og ullskepsis – og hutrer litt. Likevel er det ingen tvil: Jeg anbefaler ull med både faglig overbevisning og oppriktig begeistring. Bare ikke til meg selv.

For selv om jeg ikke bruker det, så har jeg lært å sette pris på det. Ull er nemlig et av de mest imponerende naturmaterialene vi har. Og det fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

🐑 Hva er egentlig ull?

Ull er en naturlig fiber som kommer fra dyr – og oftest tenker vi på sau. Men ull kan også komme fra geit (kasjmir og mohair), alpakka, lama, kamel eller til og med kanin (angora). Felles for alle er at fibrene vokser ut av huden som hår, og kan klippes, kammes eller plukkes – uten å skade dyret.

Når det er sagt: I metervare finner du nesten alltid ull fra sau. Hvorfor? Sauene produserer store mengder ull med god spinnelengde, og du kan bearbeide den lett – både til garn og til vevde eller tovede tekstiler. Ullen tåler mye, du kan variere den i både tykkelse og tekstur, og den egner seg godt til alt fra tynn jersey til kokt ull og grov vadmel. I tillegg får du det til en overkommelig pris.

Du har kanskje også sett betegnelsene ull og ny ull (eller jomfru-ull, wool vergine e.l.), og lurt på forskjellen?

🔹 Ny ull (WV = wool virgin) kommer direkte fra et levende dyr og er ikke blitt brukt tidligere. Den har ofte lange, sterke fibre som gir et jevnere og mer spenstig garn eller stoff.
🔹 Ull kan også bety resirkulert ull – for eksempel hakket opp fra gamle klær, produksjonsrester eller ull som er hentet fra døde dyr. Da er fibrene ofte kortere og grovere, noe som gir en litt annen kvalitet og følelse.

Hva som er “best” kommer helt an på bruksområde og smak. Grovere ull kan være super til frakker og kåper, mens mykere kvaliteter egner seg godt til klær som skal være tett på huden. Det viktige er å vite hva man har med å gjøre – og bruke det til riktig prosjekt.

✨ Derfor elsker vi ull (selv når den klør litt)

Ull har noen helt unike egenskaper som gjør den utrolig godt egnet til klær – spesielt når høsten kryper inn og vi trenger noe som både varmer og puster.

Men før vi går videre, la oss være tydelige:
Her snakker vi om ull som metervare, ikke garn.
Mye av det man leser om ull i strikkeverdenen handler om superwash-behandlet garn – altså ull som er kjemisk behandlet for å tåle maskinvask. Det fjerner mange av de naturlige egenskapene ved ullfiberen, og er noe ganske annet enn de stoffene vi selger og syr i.

Hva kjennetegner ullstoff?

🔹 Det puster – Ullstoff lar damp og fukt slippe ut fra kroppen, noe som gjør at du ikke blir klam. Du merker det spesielt i ulljersey – det føles tørt, selv etter en hel dag i aktivitet.

🔹 Det varmer, også når det er fuktig – Ullfiberen holder på varme selv når den trekker til seg litt fukt. Det gjør ullstoffer som kokt ull og vadmel populære til ytterplagg i kaldt og fuktig klima.

🔹 Det former seg etter kroppen – De fleste ullstoffer har naturlig elastisitet, særlig de strikkede. Det gir god passform, bevegelsesfrihet og en behagelig følelse når du har det på.

🔹 Det krøller lite – Spesielt vevd ull holder fasongen godt og glatter seg ut naturlig. Et ullskjørt kan se like strøkent ut etter en dag på kontoret som da du tok det på.

🔹 Det er selvrensende (til en viss grad) – Ullfiberen har en overflate som frastøter smuss og hemmer bakterievekst, og ofte holder det faktisk å lufte plagget ute mellom bruk.
Men, det er ikke magisk! Har du svettet i en ullgenser flere ganger og ikke vasket den, men kun luftet, så vil svetten sette seg – og omverdenen din vil rynke på nesa når du stinker forbi dem.

🔹 Det absorberer fukt uten å føles vått – Ullstoff kan ta opp fukt og fortsatt føles tørt mot huden. Det gir en jevn temperatur og god komfort – særlig i klær du bruker tett på kroppen.

Kort oppsummert: Ullstoffer er både praktiske og behagelige, og en perfekt partner for deg som vil sy klær som faktisk fungerer i norsk vær.

🐑 Merino – hvem (eller hva) er det egentlig?

Merino høres kanskje ut som et fancy merke, men det er rett og slett en spesialtype sau. Og en ganske bortskjemt en, for å være ærlig – for folk har avlet merinosauen i hundrevis av år for å få verdens mykeste saueull.

Der vanlig saueull ofte kjennes litt grovere og mer «ullete», har merinoull ekstremt fine og tynne fibre – faktisk bare halvparten så tykke som vanlig ull. Derfor føles den mye mykere mot huden, og mange velger den til undertøy, barneklær og alt som ligger tett på kroppen.

En annen grunn til at folk elsker merinoull, er dens evne til å regulere temperatur – akkurat som annen ull. Men fordi fibrene er så fine og myke, kan de ligge rett på huden uten å klø, og da merker du effekten ekstra godt. Merinoull isolerer når det er kaldt, puster når det er varmt, og holder deg akkurat passe temperert hele dagen.

Merinosauer finnes i flere deler av verden, men det meste av den merinoullen som brukes i klær og metervare i dag kommer fra Australia, New Zealand og Sør-Afrika.

Hva betyr egentlig mulesingfri?

Og her kommer det et viktig poeng: Du har kanskje sett at det står «mulesingfri» på enkelte ullstoffer – men hva betyr det?

🔸 Mulesing er en smertefull praksis som brukes noen steder (særlig i Australia) for å forhindre fluelarver i å feste seg i hudfolder bak på sauen. Det innebærer at deler av huden fjernes uten bedøvelse.
🔸 Mulesingfri ull betyr at ullen kommer fra gårder som bruker mer dyrevennlige metoder for å holde dyra friske og rene – som avl for glattere hud eller jevnlig klipping og stell.

De fleste produsenter av metervare i Europa velger mulesingfri merinoull, og det er det vi også fører i butikken. Men det kan være greit å være bevisst – det er nemlig ikke gitt at alt som heter merinoull er etisk produsert.

💡 PS: Mulesing gjelder kun merinosauer – vanlige saueraser har ikke de samme hudfoldene, og det er derfor ikke et tema ved vanlig saueull.

🧵 Hva slags stoff får vi egentlig ut av ull?

Ull er ikke bare én ting – det finnes et helt lite univers av ullstoffer, og forskjellen mellom dem handler både om hvordan de er laget og hva slags uttrykk og funksjon de har.

Her er noen av de vanligste ullstoffene du finner i metervare:

---

🧶 Kokt ull

Dette er ull som er vevd eller strikket først, og deretter “kokt” – altså tovet med varme, vann og bevegelse. Resultatet er et tett, loddent og ganske stabilt stoff med god varme og lite stretch.
🧥 Perfekt til jakker, kåper, cardigans og ullkjoler.

---

👕 Ulljersey (strikket ull)

Myk, elastisk og ofte laget av merinoull. Dette er stoffet du vil ha rett mot huden. Det finnes både i tynnere og tykkere varianter – fra undertøy til hverdagsplagg.
👚 Brukes til topper, kjoler, gensere, undertøy og babyklær.

---

🪵 Vadmel

En gammel klassiker! Vadmel er vevd ull som er tett tovet, tradisjonelt brukt i arbeidsklær og bunader. Tykt, solid og supert i ruskevær.
🧥 Flott til frakker, jakker og historiske plagg – og veldig holdbart.

---

🧵 Tweed

Grovere vevd ull, ofte i melerte farger eller klassiske rutemønstre. Kjent fra britisk herremote – tenk Sherlock Holmes og jakt på landet.
🧥 Nydelig til jakker, skjørt og drakter med struktur.

---

🧺 Ullfilt

Et tykt og stødig materiale laget ved å presse (ikke veve eller strikke) ullfibrene sammen. Det rakner ikke, og er lett å klippe i former.
🎒 Supert til hatter, vesker, tøfler, accessoirer og enkle hobbyprosjekter.

---

🧶 Bouclé

Et dekorativt stoff laget av buklete ullgarn – gir en levende, ruglete overflate. Ofte brukt i motekolleksjoner og litt mer eksklusive plagg.
🧥 Fint til jakker, kåper og statement-plagg som skiller seg ut.

---

🛋️ Ull til møbler og interiør

Ullstoffer brukes også i møbelproduksjon – særlig i designklassikere og kontormøbler. Disse er gjerne vevd i tett toskaft eller twill, og behandlet for ekstra slitestyrke.
🪑 Brukes til puter, trekk, pledd og møbler som skal tåle bruk – og se bra ut lenge.

---

Noen av stoffene kan være rene ullstoffer, mens andre er blandet med for eksempel polyester, viskose eller elastan – for å gjøre dem lettere, mer slitesterke eller mer formstabile.

📌 På stoffrullen – eller i beskrivelsen i nettbutikker – skal det stå materialsammensetning, og det kan være lurt å notere seg den før man setter saksa i stoffet.

🧥 Kåpeull – et praktisk valg for fine ytterplagg

“Kåpeull” høres ut som et ullstoff – og det kan det være. Men navnet handler egentlig mest om bruksområdet, ikke nødvendigvis innholdet.

Kåpeull er nemlig ofte en blanding av ull og syntetiske fibre som polyester, akryl eller viskose. Noen varianter inneholder mye ull, andre lite – og noen faktisk ingen i det hele tatt. Det som gjør dem egnet til kåper, er at stoffet har tyngde, hold og fall, og gjerne litt struktur.

Og selv om kåpeull sjelden består av 100 % ull, kan du sy veldig fine plagg til en overkommelig pris. Stoffet er enklere å sy i enn mange tynne ullstoffer, og du slipper mye av vedlikeholdet etterpå. Derfor passer kåpeull perfekt både for nybegynnere og for deg som vil lage noe varmt og pent uten å blakke deg.

✂️ Å sy i ull – enklere enn du tror

Ullstoffer kan høres eksklusive og litt “vanskelige” ut, men de fleste er faktisk en drøm å jobbe med. De ligger pent, strekker seg akkurat passe, og gir plagg som holder formen og ser ordentlige ut – uten for mye styr.

Men som med alt annet i syverdenen: Litt forkunnskap gjør jobben både enklere og morsommere.

---

🧶 Strikket ull / ulljersey

Ulljersey oppfører seg som annen jersey – det vil si at den er strikket, ikke vevd. Og det betyr én viktig ting:
Ryker en tråd, kan hele stoffet begynne å rakne.

Derfor bør du:

• Sy sammen med overlock om du har – da blir det både stretchy og sikkert.
• Eller: Kast over kantene først, og sy sammen med en elastisk søm på vanlig maskin.

Ellers gjelder de vanlige jersey-reglene:

• Bruk ballpoint- eller stretch-nål.
• Sy med stretchsøm, smal sikksakk eller tvillingnål der det passer.
• Press forsiktig, og alltid med presseklede – ull tåler varme, men ikke direkte kontakt med jernet.
• La plagget hvile flatt etter søm. Da får ullen «samle seg» igjen og finne tilbake til fasongen.

---

🧵 Vevd ull (kokt ull, vadmel, tweed osv.)

De vevde ullstoffene er ofte det mest takknemlige å sy i – særlig for nybegynnere. De holder fasongen, sklir lite og gir stabile sømmer.

Tips:

• Bruk universalnål – gjerne 80 eller 90, avhengig av stoffets tykkelse.
• Klipp med skarpe sakser eller rullekniv.
• Bruk stoffklemmer i stedet for knappenåler hvis stoffet er tykt eller tovet.
• Sikre sømmonnene med sikksakk eller overlock, særlig på stoff som rakner lett.
• Press underveis! Ull er formbart – du kan bruke damp og presse sømmer og kanter flate, og til og med forme skuldre og innsnitt med varme.

---

💡 Generelle tips for all ullsøm

• Vask eller damp stoffet før du klipper, så unngår du overraskelser hvis det krymper.
• Test alltid søm og nål på en liten rest før du starter.
• Bruk gjerne naturlige fôrstoffer, som viskose eller bomull, hvis du vil fore – da bevarer du pusteevne.
• Og ikke glem: Ull liker rolig tempo og litt kjærlighet. Det gjør som regel vi som syr, også.

🐑 Ull er fantastisk – men ikke uten baksider

Det er lett å snakke varmt om ull. Men det betyr ikke at ull er uten utfordringer.

For når vi snakker om ullproduksjon i stor skala, som i Australia og New Zealand, handler det ofte om massehold av dyr. Der kan klipping skje i høyt tempo, og det hender at dyr skades eller stresses underveis – selv om det i utgangspunktet ikke er meningen.

Og selv om mulesingfri ull har blitt mer vanlig, betyr det ikke at all ull nødvendigvis er produsert med full dyrevelferd i fokus. Mange leverandører vet faktisk ikke nøyaktig hvor ullen kommer fra – utover det som oppgis i sertifiseringer.

👉 Er du veldig opptatt av dyrevelferd, kan det være verdt å vurdere alternativer – som plantefiber (f.eks. lin eller bomull) eller kunstfiber laget uten animalsk opprinnelse.

Ull er et fantastisk materiale – og for mange et godt valg. Men som med alt annet i tekstilverdenen, er det lurt å ta bevisste valg og ikke tro at alt som er naturlig, nødvendigvis er “bærekraftig” i seg selv.

🧶 Så – er ull noe for deg?

Ull er ikke perfekt. Men det er utrolig mye bra med det.

Det varmer, puster, former seg etter kroppen, og kan gi deg plagg som både ser fine ut og varer lenge. Enten du velger en myk ulljersey til hverdagskjolen, en kokt ull til kåpen du alltid har hatt lyst til å sy, eller en nydelig tweed til en litt skarpere høstlook – så er mulighetene mange.

Og kanskje aller viktigst: Når du syr i ull, får du et plagg som fungerer. Ikke bare ser det bra ut, det gjør jobben også.

Så selv om jeg fortsatt holder meg til bomull (og fryser litt), så har jeg stor respekt for hva ull kan gjøre.
Og hvem vet – kanskje du blir den som syr høstens nye favorittplagg i det mest geniale naturmaterialet vi har?