Forfatter: Britta Hohne

Man tar 12 bilder av hverdagen sin den 12. i måneden, og flere slike innlegg finner du hos Caro på bloggen Draußen nur Kännchen.

Og som vanlig sniker det seg inn litt “å nei, jeg har glemt å ta bilder!”-panikk. Hverdagen ruller jo på, og det er ikke alltid det skjer noe nevneverdig. Men jeg fikk presset inn litt søm (mest for bildenes skyld, ærlig talt), og ellers ble det en blanding av rot, rutiner og rare vinkler. Helt ekte, med andre ord.

Kl. 09.00 – katteprioritering på høyt nivå
Skulle egentlig reise på jobb, men Miss Rosali hadde lagt beslag på vesken min. Og hun så jo så fredelig ut da hun lå der og sov. Eller latet hun bare som? Uansett – jeg fant en annen veske og listet meg ut. Man forstyrrer ikke en diva på formiddagslading.

Fortsatt kl. 09.00 – fargeprøvedebatt ved inngangsdøra
Tre små firkanter maling på veggen: Nordic blue, en lys beige og noe grått vi egentlig vet at vi ikke vil ha. PVC-vinduer i rødt og hvitt setter rammene, bokstavelig talt. Samboeren sier nei til alt som er grått eller mørkt. Jeg sier nei til gult. Så… det blir vel blått, da. Men ikke den blå. Letingen fortsetter.

Mellom kl. 10 og 12.30 – dagens bevisbilde
Jeg glemte helt å ta bilde mens jeg klipte og ordnet nettbutikkordre (klassiker), så her er i stedet et glimt etter at Vanja har pakket mesteparten. Ikke alt er sendt ennå – men alt jeg skulle klippe og gjøre klart er i mål. Så da teller det, ikke sant?

Kl. 13.15 – papir før digital tidsbank
Jeg lager utkast til ny arbeidsplan, og starter alltid på papir før jeg roter meg inn i tidsbanken. Det er ekstra mye å holde styr på nå: Oddetallsuker og partallsuker må skilles, siden lørdagsjobbing går i turnus. Yuliia skal ha sommerjobb i full stilling – en kombinasjon av språkpraksis og ordinær jobb i samarbeid med NAV. Jeg stiller 50 %, NAV resten. Så nå skal butikk og nettbutikk balanseres, fridager fordeles – og så kan jeg begynne på ferieplanen.

Kl. 15.19 – påfyll og etikettbonanza
Midt i opplasting av nyheter og påfyll fra Swafing – her er serien “Shadow”, en marmorert vevd bomull som funker til det meste: interiør, vesker og quilting. Ikke helt ideelt til klær, men super som basis. Jeg husket bilde akkurat da jeg var halvveis. Nye farger krever nye etiketter, og jeg har endret artikkelnumre – så nå skal alt i nettbutikken før det får plass ute i butikken.

Kl. 17.25 – mellom jobb og Zoom: chips & kortspill
Jeg kom meg halvveis punktlig hjem – og siden det er sømprat på Zoom kl. 19 med gjengen fra “Søm som sitter”, gjelder det å lade litt før det. Middagen skal samboeren lage (hurra!), så jeg unner meg en aldri så liten sofa-kollaps med Sørlandschips, Cola og hjernedødt kortspill på PC-en. Jepp, jeg er over 50 – og helt ok med det.

Kl. 18.14 – helårshøner og en strykejernsseanse
Jeg har egentlig ingenting jeg må gjøre før Zoom kl. 19, så jeg griper sjansen til å stryke fire spisebrikker med hønemotiv. Hver panel fra serien Boho Chick har fire ulike digitale høner – skikkelig fine, og absolutt ikke bare for påske. Synd de kom 10 dager før påske, da rakk vi ikke å selge stort. Men altså: dette er helårshøner. De duger året rundt!

Kl. 18.24 – nei til hønsesøm, ja til bukselivets realiteter
Hønsene er ferdig strøket, men jeg har ikke ro til å sy dem ferdig nå. I stedet tar jeg tak i bukse nummer tre som har revnet mellom beina. Jeg vil helst fikse den før den pakkes bort for sommeren. Som kortvokst må jeg alltid kappe 10–15 cm på buksene mine – og de bitene sparer jeg. Perfekte å bruke når det trengs en forsterkning der bukser alltid ryker til slutt. (jo, jeg VET at jeg gjorde akkurat det samme forrige måned 🙃)

Kl. 21.34 – sømprat gjennomført, opplasting pågår
Selvfølgelig glemte jeg å ta bilde under selve Zoom-sømpraten med “Søm som sitter”-gjengen. Men her er beviset: Opptaket som nå skal lastes opp til kursplattformen. Det tar en liten evighet, så mens den durer og går i bakgrunnen, kan jeg i hvert fall dokumentere at kveldens kurs er gjennomført!

Kl. 21.40 – spileveggdrømmer og selvbedrag
Mens kursopptaket laster opp, stirrer jeg – igjen – på bilder av spilevegger. Jeg må få laget studio i uthuset snart. Jeg skal spille inn nytt kurs, og er lei av å rigge opp og ned hver gang jeg skal ha live. Først ville jeg ha fototapet med tremotiv, men spilevegger frister mer. Kjappere, tror jeg. (Jeg er nesten sikker på at det egentlig tar evigheter. Men jeg liker å lure meg selv.)

Kl. 22.11 – kveldslys og bildepanikk
Jeg lover – jeg lyver ikke – lyset ute er fortsatt så fint at jeg kunne satt meg ut og lest. Hvis det ikke var for at det er litt kaldt. Og at hagemøblene fortsatt sover vintersøvn i uthuset (jo da, det samme uthuset som snart skal bli studio). Dette bildet er et klassisk “jeg mangler flere bilder”-innslag – utsikt fra terrassen mot nord og Vennesla, med både bilbro og jernbanebro i synsfeltet. Ja, der går toget til Oslo.
Og ja – det gir null mening at det går nordover først før det svinger øst mot Oslo. Men sånn er det bare.

Kl. 22.12 – den stive katten som ikke vet det selv
Avslutter dagens bildeserie med et nærbilde av Vrimlekatt – 14 år, stiv i knær og hofter, og med pigmentflekker på pupillene ifølge dyrlegen. Det har hun helt klart glemt, for rett etter dette bildet sprang hun som en galning opp le-veggen og nesten til taket. Aldri undervurder en senior med spring i potene.

Og det var 12 av 12 for mai.
Ingen dramatikk, bare hverdag med litt hønestryking, sømpåfyll (jepp, laget buksen ferdig etter mitt Zoom-møte), arbeidsplanakrobatikk og en Vrimlekatt med superkrefter. Akkurat slik det ofte er – litt system, litt improvisasjon og mye tekstil mellom linjene.

12. april – og klart for 12 av 12!
En dag med mat, mail og søm (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen).
Du kjenner kanskje konseptet? 12 bilder tatt den 12. i måneden – en slags visuell dagbok, opprinnelig startet av Chad Darnell og holdt i live av bloggeren Caroline på Draußennurkännchen.

Her er mine glimt fra dagen – bli med da vel!

1. Vekket av snork og katt

Jeg våkner gretten i fluktsenga – samboeren hadde konsert i natt (snork deluxe), så jeg rømte til gjesterommet. Der ble jeg først vekket kl. 06 av katta som slo på døra som en sinna vekter. Slapp henne inn og prøvde å sove videre.
Neste gang jeg våkner er det mobilen som plinger: “12. april – vil du ta bilder i dag?”
Nei egentlig ikke, men joda, vi kjører på. 😅

2. Sol ute, støl inne

Kikker ut av vinduet og tenker: “Jaja, det ser jo fint ut.”
Men kroppen sier noe annet. Hadde første treningsøkt siden januar på fredag, og nå er jeg så støl at jeg må bruke armene for å reise meg fra sofaen.
Uka har også vært litt i overkant: digital avslutningsfest etter gratiskurset, masse inntrykk og mange fine meldinger. Nå trenger jeg pause. Og litt rolig datajobbing i pysj.

3. Genser i oppløsning

Tenker det kanskje er lurt å få på seg noe annet enn natt-t-skjorta før jeg gjør noe fornuftig.
Plukker opp en av yndlingsgenserne – og blir møtt av sjokk og forfall: hull foran som jeg visste om, men også bakre halskant i total oppløsning.
Men altså, det er søndag, jeg skal bare være hjemme, og vi har jo et visst forhold til hverandre, denne genseren og jeg. Den får én runde til i rampelyset.

4. Rester og Highlandere

Frokosttid! Har to porsjoner med gammel frokostblanding igjen – tar den ene, sammen med et eple som har sett bedre dager (men fortsatt klarer seg når det får bade litt i melk).
Setter meg ned med boka jeg holder på med – siste bok i Highlander-serien. Halvveis nå! Den står til og med på “Jeg vil”-lista mi for andre kvartal, så dette føles nesten som å være i rute. Nesten.

5. Buksepanikk og håndsøm

I akutt buksemangel må jeg ta meg sammen og fikse to av tre bukser som har ligget og ropt på hjelp.
Første ut: den med stoffkollaps over og under knappen. Jeg finner frem noen passende lapper, limer dem på og syr dem fast med maskin. Knapphullet klarer seg, men jeg forsterker det litt med en diskret rettsøm i siden.
Selve knappen sys for hånd, selvfølgelig. Med dobbel ekstra sterk tråd, gjennom seks lag bomullstwill. Fyrstikken får være med som avstandsholder – ellers er det umulig å kneppe igjen på den tykke motsiden.

6. Mellom-bein-redningsoperasjon

Bukse nummer to har den klassiske “slitasje mellom bena”-situasjonen. Jeg er jo liten og småfeit, så det subber jo litt – det er bare sånn det er.
Heldigvis sparer jeg alltid på avklippene når buksene må kortes ned. De stoffbitene? Gull verdt.
Jeg klipper til lapper, stryker på vliesofix, og syr dem fast – men ikke bare rundt kanten, som før. Nå legger jeg inn ekstra sømmer på tvers også. Det har vist seg å gjøre underverker for holdbarheten.

7. Vingummi og uavhengighetskrig

Tid for en liten pause. Jeg finner fram god tysk vingummi (den som faktisk smaker noe), og leser videre i boka.
Morsomt nok foregår handlingen nå midt under den amerikanske uavhengighetskrigen. Så der sitter jeg, med vingummi i hånda og får en ufrivillig dose amerikansk historie.
Litt pussig å lese om 1700-talls politikk mens dagens verden står i full fyr – men hei, alltid fint å ha litt kontekst.

8. Teknisk sammenbrudd og e-post-flukt

På tide å angripe dagens data-to do-liste. Øverst: A/B-test av pop-up-skjema til kundeklubben.
Jeg vet jo hva det innebærer, men hvordan i all verden setter jeg opp to forskjellige skjemaer med egne e-poster i etterkant? Jeg roter meg bort, blir irritert, og gir til slutt opp.
Går heller i gang med å forberede noen e-poster som skal ut senere – det er mer oversiktlig, og krever ikke like mange hjerneseller.

9. Ovnsost og brødkompromiss

Tid for en sen lunsj. Vi har én ovnsbakt ost igjen i kjøleskapet, og det er lørdag – så vi gidder ikke late som vi skal lage noe stort.
Mannen er ute og vasker huset (!), så jeg setter osten i ovnen og finner fram et rundstykke til meg selv. Han får sitt elskede grå og kjedelige brød.
Alle er fornøyde. Og oppvasken holdes på et minimum – akkurat slik vi liker det på en sløv søndag.

10. En uke på etterskudd

Tar fram One Line a Day – femårsboka hvor man skal skrive noen få linjer hver dag. Jeg ligger en hel uke etter.
Det høres jo så lett ut: bare 2–3 setninger. Men jeg glemmer det. Eller mister sansen. Spesielt søndager er vanskelig å huske – når jeg først kommer ut av rutinen, glipper det fort.
Jeg startet 1. desember 2024, så jeg er allerede i år to. Og det er gøy å se tilbake. Små drypp fra hverdagen – akkurat nok til at man husker hvordan ting egentlig var.

11. Appelsinpressetankene

Hver gang jeg står og skviser ut en appelsin for hånd, tenker jeg: “Nå hadde det vært deilig med en elektrisk saftpresse.”
Men så minner jeg meg selv på at dette bare er en fase – jeg får dilla i noen uker, og så rører jeg dem ikke på evigheter.
Dessuten må jo en elektrisk også vaskes. Og tar plass. Så jeg holder meg til den manuelle, som jeg har gjort i… tjue år. Hver gang med samme indre monolog.

12. Kake, katter og kompromiss

Mannen er ute og vasker huset, noe jeg overhodet ikke orker å hjelpe til med. Helt ærlig kunne jeg levd fint uten dette huset – hadde det ikke vært for kattene, litt plass å bruke til ting, og at vi kan sove på hvert vårt rom (lol).
Men jeg får alltid litt dårlig samvittighet når han tar de store takene alene, så jeg går inn i husmormodus. Han elsker kake. Jeg liker å bake. Veldig praktisk.
Det blir en fersken-strøsselkake. Og som vanlig er den ikke ferdig før rundt klokka ti – akkurat i tide før vi henger litt til ved hver vår PC og rekker å bli passe kalde… så vi kan smake på den før vi legger oss.

Avslutningsvis

Det fine med 12 av 12 er nettopp dette: en liten påminnelse om at dagen faktisk har skjedd. At det ble noe – selv om det kanskje ikke føles sånn.
Små øyeblikk, små oppgaver, litt kake, litt søm. Og plutselig har man dokumentert en hel dag – som er en fri lørdag der jeg hadde tenkt å gjøre masse, men trengte slett en rolig dag.
Anbefales, egentlig – som en slags hverdagslogg med ærlig lyssetting.

Starter dagen veldig motvillig, er forkjølet. Men katten vil ha oppmerksomhet, så jeg må.

Det allerførste er å sette opp vann til varmeflaske. Jeg fryser fra innsiden. I tillegg avlyser jeg timen på verksted, for syk for å dra å snufse og hoste mot dem.

En blikk ut av vinduet viser fersk snø – som heldigvis vil tine utover dagen.

Kvelden før hadde jeg kurs på saks & rullekniver, så jeg rydder – har jo planer i dag om filming.

Innser at jeg må kle meg på før jeg gjør noe mer, går for ‘sykdomsoutfit’ – joggebukse, genser, hettejakke og de varmeste sokkene jeg finner.

Setter meg foran Pc, ved siden av sitter vrimlekatten og henger i den stygge hulen sin.

Mens Miss Rosali ikke har gitt opp håpet om en snakk og fortsetter å stirre på meg.

På tiden med frokost. En for meg nokså overdådig frokost, men jeg er veldig sulten fordi jeg orket ikke mye mat kvelden før.
Jeg gjenleser Diana Gabaldon fordi jeg har ikke lest den siste boken enda. Dette er nr. 4 i serien.

Annenhver onsdag kommer vår vaskehjelp, jeg pleier ikke være hjemme når hun er her. Mest fordi jeg da føler jeg må rydde enda mer før hun kan vaske. Hun kommer via et vaskebyrå, vi får faktura.
Dette er mitt store stykke hverdagslykke og jeg kutter budsjettet heller andre steder.

Endelig får jeg somlet meg til å bestille påfyll av sytilbehør. Jeg får dagli meldinger fra nettbutikken hva som er tomt og det er minst en uke siden jeg bestilte sist.

Jeg skal bare skrive nyhetsbrev, men må ‘bare’ sy den lille kurven for å vise bruksmuligheter for påskestoff med rader av motiver. Både multipose og spisebrikker funker utmerket.

Klokka er ikke mer enn kl. 17 når jeg sitter i min mastermind. Jeg må le fordi Susanne også er blogger og må ta bilde av møtet til sin 12 av 12.

Jeg har fortsatt hodepine, dårlig stemme og snufser. Blir ikke filming den dagen. Og jeg må tenke litt over hvordan jeg får det til på torsdag. Dette er til min gående kurs ‘Bli venn med symaskin’ og jeg må bare lide meg gjennom.

En veldig uvanlig 12 av 12 – jeg skal nemlig hjem til Norge. Betyr en hel reisedag. Men… strekningen Tyskland til Hirtshals i Danmark har jeg reist mye de siste 20 årene. Så, egentlig er dette en reise preget av rutiner. Om jeg altså viser frem dagen i dag, vet du noenlunde hvordan alle reiser Tyskland-Norge med bil er hos meg. Nesten litt skremmende, haha.

1. Denne gangen har jeg pakket det meste kvelden før. Jeg kommer dessverre ikke ut av senga før kl. 8.45. Dermed må jeg bare skynde meg å quilte ferdig noe som har blitt liggende siden sytreffet jeg var på i starten av februar. Ja, det hastet – for dette skal bli med til medlemsutstilling på norsk quiltetreff. Lukkekant og oppheng ligger klar, men det må vente til jeg er hjemme.

2. Jeg har avtalt med foreldrene mine at jeg tar med min frokost over til dem, det er rett over gata. Mitt rom i kollektivet er i det røde huset, tredje etasje, vindu til venstre. Dessverre for meg er det nesten umulig å se inn i vinterhagen fra utsiden – vinduene speiler ekstra mye. Frokost er 3 spiseskje grovt havregryn, ½ eple og resten av melk (som jeg ikke ville ta med).

3. Tilbake på rommet må jeg vaske før jeg reiser. Det er i seg selv innmari kjedelig, men jeg kommer heller til et litt støvet, men ellers rent rom, enn å vaske første dagen etter ankomst.
   Rommet er ikke så tomt, men jeg har det meste på hjul – Norden foldebord har fått hjul og dermed den perfekte høyden til skjærematta, stol til skrivebord, pluss arbeidsstol v/ symaskin. En Nissafors tralle, pluss et lite arkivskap på hjul som jeg trenger når jeg holder kurs herfra. Alt det settes utenfor rommet, så kan jeg vaske over resten og støvsuge. Har aldri hatt tid til å vaske gulvet, men til nå har det ikke vært nødvendig heller. Jeg er for lite der for å søle noe særlig, og om så vasker jeg det bort med en gang.

4. Til vanlig pleide jeg å handle litt mat i Oldenburg, men de siste 2 gangene har jeg flyttet det til Flensburg. Da er jeg allerede halvveis og har bedre kontroll over hvor mye tid jeg har igjen til å sløse bort. Når man kjører ned Autobanen til B200 mot Flensburg-sentrum, så har man flere matbutikker samlet, bensinstasjon, pluss at det er ingen omvei. Jeg stikker innom både Rewe for å handle fersk brød til samboeren, så over gata er det Lidl. Jeg må tilstå at jeg blir alltid overveldet å handle i Tyskland. Utvalget er altfor stort for meg, jeg kjenner ikke til halvparten av alt prosessert mat lenger og har en tendens å stirre forbauset på alt dette mens jeg lurer, hvem i all verden kjøper alt dette. Hurra for råvarer!

5. Jeg har de siste 20 årene reist 3-4 ganger per år med bil og har i 95% av turene pause i Flensburg. Jeg stopper ALLTID hos McDonalds, samme hvor lite tid jeg har. Både for do-pause og for å spise prosessert mat, haha. Jeg trenger 3,5-4 timer fra Oldenburg til Flensburg, avhengig av trafikkbildet. Flensburg er min første og stort sett eneste pause. I gamle dager MÅTTE jeg fylle bilen underveis og beliggenheten av den bensinstasjonen er ypperlig egnet til pause. I dag ble det Take Away, tiden er knapt. I tillegg jeg beskjed til pappa at jeg er kommet til grensa.

6. Noen få minutter senere krysser jeg fysisk den danske grensen. Etter mange år uten noen som helst kontroll, pluss så en del år med en høyrevridd danske regjering med mye kontroll, er det nå stort sett «pynte-mennesker» som sitter i bua ved siden av teltet. Så snart dem får følelse at du kjører langsommere vinkes det at du skal skynde deg videre.

7. Dekningen på mobilen forsvinner en kort stund, men når den kommer tilbake logger jeg meg inn til min Mini Mastermindgruppe hos Sigrun. Den er alltid onsdager kl. 16 – og jeg har vært veldig ofte på tur på onsdager. Jeg logger inn i Zoom, slå på min lyd, slå av bilde og legger bort telefon. Trenger ikke se på skjermen engang når jeg gjør dette.
   For ordens skyld så er det Susanne som har tatt bildet (hun driver med tysk Ayurveda og er også blogger), skjermbilde er tatt mens jeg tydeligvis pratet, haha. Bevisbilde at jeg var med liksom. Det prates om hver sine suksess og utfordringer, planer og spørsmål. En for meg viktig støttegruppe på vei til flere onlinekurs.

8. Jeg rekker havna kl. 19.50 – ferja går kl. 20.45. Sjelden at jeg er så seint. Ser ikke ut at jeg har hentet inn den timen jeg sto opp senere. Det er for lite tid til å gå ut av bilen, toalettet er altfor lang unna. Båten er allerede kommet, men ingen biler er kjørt ut enda.

9. Nå gjelder det å vente omtrent en halv time til vi kjører om bord, og jeg husker å ta et bilde av meg selv. Mens jeg venter, ringer jeg til pappa for å melde at jeg er i Hirtshals. Jeg sender en WhatsApp-melding til kollektivjentene mine om at jeg nesten er fremme, og ringer til samboeren for å si det samme.
   
   Så ringer jeg entusiastisk til Annette for å fortelle at hennes bi-setning om opptak av ideer på turer med hundene fikk meg til å teste språkassistenten til ChatGPT. Jeg har hatt en samtale om hvordan jeg kan strukturere kategoriene i bloggen bedre, fått forslag til navn og vurdert hvordan en endret startside kan se ut.
   
   Hun dama jeg prater med følger til og med oppfordringen min om å sjekke bloggen og fortelle meg hva kategoriene heter i dag. Både creepy og spennende på samme tid. Og igjen åpner det seg en helt ny verden.
   
   (Også her for ordens skyld – dette innlegget har jeg skrevet helt alene, uten hensyn til grammatikk, så klart.)

10. Vi kjører om bord, ikke mange biler. Jeg ser bevisst på det røde skiltet med B5 på når jeg går gjennom slusen inn, ellers glemmer jeg på hvilken side bilen står. Rutinen her er alltid det samme. Grafse til seg ting, sjekker om bilen har både gang inne og bremsen på. Passer på til vanlig på at jeg ikke slår døra mot noen andre (Ingen fare i dag, men på travle turer som er fullt av biler og folk….).

11. Egentlig er det jo helt latterlig, men det føles nesten litt for intimt å fortelle, haha. Når jeg kommer opp, tar jeg alltid samme bord (om det er ledig), nemlig nærmest selvbetjeningsrestauranten. Når båten forlater havnen og restauranten åpner, bruker jeg de siste sekundene i dansk farvann til å dille med telefonen – i dette tilfellet for å laste opp bildene til Dropbox og lage et mobilt nettverk for å overføre dem til PC-en. Kunne sikkert ha gjort et direkte-dropp, men det har jeg aldri prøvd.
    
    Så sjekker jeg transkripten av mine to samtaler med ChatGPT, men ved første øyekast ser det ikke bra ut, huff. Får håpe jeg husker alt jeg sa, lol. Uansett, nå setter jeg mobilen i flymodus – én gang glemte jeg det, og la meg si, det ble en dyr regning på grunn av satellittforbindelsen den gangen.
    
    Etterpå kjøper jeg en rekebaguette og en cola. Leser mens jeg spiser. Fikser samboerens sigaretter, handler litt mat og godteri bare for gøy. Så finner jeg et rolig hjørne, tar med quilten og hodeputa og legger meg i en trappeoppgang. Sover til rett før vi kommer til Norge.
    
    I kveld dropper jeg alle rutiner og vil gjøre noe annerledes. Jeg vil nemlig ikke sove, men heller bruke energien til å forhåndsskrive dette innlegget. Kjøper altså en wrap med laks og cola 😊 … og en kakebit (som smaker støvete – lurer på hvor lenge den har ligget der…).

12. Jeg mangler ett bilde og det blir feil å ta bilde av innsiden av bilen for jeg kommer ikke hjem i dag, men etter midnatt. Jeg hater å ta selfie med folk rundt, men ler samtidig av meg selv. Også ler jeg fordi jeg har musikk i ørene som gjør meg glad, fordi jeg er fornøyd med meg selv helt uten noe grunn, og fordi jeg har lært noe nytt. Og så klart, fordi jeg klarer å forberede 12 av 12.

Ja, jeg vet at jeg kunne kjøpe meg tilgang til nettet her om bord på Colorline. Men jeg synes ikke det er verdt det. Jeg klarer meg faktisk ganske fint i 3 timer uten internett. Hmmm….kanskje jeg burde ta en dagstur til Danmark uten bil, neste gang jeg trenger uforstyrrete 6 arbeidstimer…

Takket Silke husker jeg at 12. i denne måneden er nå på søndag. Dermed er den altså en kjedelig vinter-søndag i livet av en sliten selvstendig.

Jeg starter liksom dagen kl. 00.17 på søndag med å lage med en lapp til neste morgen. Mens jeg spiller en siste brain-dead juvel-spill som krever null innsats, men er litt koselig likevel. Jepp, jeg er tydeligvis over 50 🤣.

Kl. er 9.56 da jeg står opp og gjør litt frokost klar. Vi har ca. 8 kuldegrader, men blå himmel og sol funker alltid. Det er meldt varmegrader for hele kommende uke som betyr det vil bli is på bakken vår istedenfor på bilen.
Det er dog for kald til å gå ut og jeg har planer for i dag.

Kvelden før skulle jeg egentlig bare sjekke om hvordan jeg laster opp resultatet fra språkkurset til UDI. Min søknad om norsk statsborgerskap har ligget på vent pga. at den skriftlige testen ikke ble godkjent.
Men da lå det allerede beskjed at jeg hadde gått godkjent søknaden. Og dermed kan jeg søke pass. Det var fullstendig surreal og uventet, men jeg bestilte time på passkontor med engang.
Dermed måtte jeg allerede finne frem alt som trengs av papirer.

Søndag er ofte den store vaskedagen. Foreldrene mine har reist hjem forrige uke. Jeg har vært i leiligheten og hentet alt sengetøy og håndklær, pluss alt det andre som har hopet seg opp hjemme av fellesvask. Pluss mitt skittentøy. Samboeren vasker sitt (arbeids)tøy selv, det har jeg ikke noe med. Glad for at vi har en tørketrommel, selv om den er veldig opp i årene nå og sikkert ryker en vakker dag.

I lengre tid har samboeren og jeg fantasert om en sånn airfryer – velvitende at vi mest sannsynlig ikke kommer til å bruke den allverdens. For vi spiser lite frittert mat. Jeg kunne tenke meg en kjappere måte å oppvarme rundstykker og ovn-mat med varmluft enn i stekeovn som tar så lang tid til å bli varmt.
Så var tanken om hvor dette skal stå og så ble det storopprydding og ikke minst flytting på kjøkkenet også.

Samboeren skal sy 2 tepper, og fikk lov å plukke fra mitt forrad, heller enn å gå og kjøpe i butikken. Jeg får liksom litt vondt av at han skal bruke MINE fine stoffer, men de blir jo ikke finere av å ligge flere år i skapet. Han mangler mer turkis, men det får han fikse selv. Ikke sikker at han får lov til å bruke alt han har plukket. Har en grønn med frosk og en grønn med hodeskaller som jeg helst vil beholde i samlingen min.

Energi-nivået er for tiden såpass skjør at jeg trenger jevnlig pauser. Disse tilbringes som oftest med en bok i hånda. For tiden med Fan-Fiction fra Archive of our own – der kan man laste ned via epost til Kindle, noe som passer meg veldig bra. Favoritten er alt som henger sammen med Tamora Pierce sine fantasyverden – Emelan og Tortall. Om du jakter etter sterke jentefigurer med eller uten magi er du riktig her. (jaja, det er young adult fantasy, so what). Cola slår aldri feil.

Litt jobb må til underveis, jeg jobber med innhold til en del eposter i forbindelse med at min Stoffkurs snart settes i gang igjen. Har du lyst til å bli med? Du kan melde deg på her – men kun 3 dager til: https://kurs.stoffdronning.com/stoffkurs:

Jeg tar bilde av syrommet, for å være sikker på at jeg husker å rydde på syrommet. Ikke tro at det ble noe, nei.

Klokka er ikke er mer enn 16:34 da sola forsvinner i vest. Kjedelig. Men rundt lunsjtida har vi nå allerede igjen lys ved samboerens PC, et klart tegn for at sola har snudd.

Vrimlekatten må ut en tur – for å så sitte foran den andre balkongdøra og klage fordi den er lukket. Gah. Da får hun være litt ute. Føles iblant som å jage småunger ut i den friske luften, lol.

Klokka er 19, vi er ferdig med middag, og jeg er nødt til å hive meg på regnskap for november/ desember. Det må leveres. Og det er liksom det som avslutter dagen. I tillegg til flere eposter.

Om du vil sjekke ut andre som driver med 12 bilder på den 12. i en måned, da følger du «Draussen nur Kännchen», skroll helt ned og da er det mange andre.