Årets tilbakeblikk 2022 – av hun som ville for mye

Siste oppdatering 16. mars 2025 by Britta Hohne

2022 – Året da jeg… prøvde, feilet og fikk til en hel del likevel!

Plutselig var året over! 2022 ble et år med store planer, noen solide gjennomføringer og en god dose virkelighetssjekker underveis. Butikken fikk et nytt hjem, vekten gikk både ned og opp igjen, og jeg lærte nok en gang at det alltid tar mer tid (og koster mer penger) enn man tror å gjøre store endringer.

Men kanskje viktigst av alt – jeg bestemte meg for å gå litt ut av komfortsonen. For jo eldre man blir, jo lettere er det å gjøre det man alltid har gjort. Og det ville jeg ikke!

Her kommer et tilbakeblikk på året som gikk – høydepunktene, utfordringene og de små (og store) seirene underveis.

Tilbakeblikk på mål og planer for 2022 – hvordan gikk det?

• Jeg skal bygge ny butikk – ✅ Et av årets store lyspunkter! Her fikk jeg børstet støv av gammel kunnskap som interiørarkitekt og planlagt innredningen i det nye lokalet til Stoffdronning. Sammen med mine fantastiske ansatte skapte vi Norges fineste symaskinbutikk – midt i hjertet av Kristiansand. 🤩
• Betennelse i foten – jeg skal gå ned 20 kilo i vekt – I november 2021 innså jeg at jeg måtte avlaste foten for å bli kvitt betennelsen, så jeg startet på Roede-kurs. Innen mai hadde jeg gått ned 15 kilo! Men så…livet, overgangsalder og mentale utfordringer kom i veien, og 8 kilo fant veien tilbake. Betennelsen forsvant en stund, men kroppen fant bare nye steder å krangle – fra foten til korsryggen.
• I 2022 ville jeg løpe igjen og trene 2 dager i uka på styrke – Det skjedde ikke helt som planlagt. Én økt i uka har jeg klart – men kun fordi jeg betaler en personlig trener for å plage meg. Løping? Vel… EN gang før jul, hos foreldrene mine i Tyskland. Teller det?
• Skal på ferie – ✅Jada, det fikk jeg til! En uke alene på fasteferie og en uke med foreldrene mine og samboeren på samme sted. Juleferien hos foreldrene teller strengt tatt ikke helt som ferie, men heller som et familiebesøk.

• Skal feire 50-års dagen – ✅Festen ble akkurat som jeg hadde sett for meg! Jeg inviterte alle jeg liker, holdt det alkoholfritt (hvorfor skulle de andre få, når jeg ikke drikker?), og stilte med et solid utvalg av gode alternativer. Feiringen var fra kl. 18 til 23 på selve bursdagen – som tilfeldigvis falt på en lørdag. Maten? Cateringen ordnet den biten.

• I 2022 skal jeg holde første kurs live på nett og vi skal ha minst 2 live-shopping på Facebook – Her sviktet jeg. Livekurset har nå vært prokrastinert i minst to år – jeg ville virkelig, men livet kom i veien. Igjen og igjen. Vi rakk riktignok én episk livesending i mai, hvor vi presenterte sommerstoffer og andre godbiter.
• Nettbutikken til Stoffdronning skal få en stor overhaling og bli lettere å bruke – Vel… den planen gikk i vasken. Tiden strakk ikke til, for vi brukte måneder på å komme ordentlig på plass i de nye lokalene. Men! Vi har fått skikkelig gode interne rutiner på ordrebehandling, og alle varer har nå en fast lokasjon. Det betyr at vi finner ting raskere, pakker fortere, og sender ut bestillinger mer effektivt.
• Motto for 2022: Jeg hadde egentlig ingen, men om jeg skulle valgt ett i etterkant, måtte det blitt: «Jeg skal klare ALT jeg vil!» Kremt… 😅

Et nytt butikklokale for Stoffdronning

Årets første kvartal ble preget av én ting: den store flyttingen.

Dette skulle bli siste gang Stoffdronning skiftet adresse. Det første lokalet vi åpnet i 2014 hadde egentlig utgått på dato allerede ved innflytting – vi ble tidlig varslet om at bygget en dag skulle rives. Tre år fikk vi der før den endelige beskjeden kom. Jeg hadde sett meg rundt etter nye lokaler i årevis, men ingenting passet. Enten var de for små (40 kvm) eller altfor store (700 kvm), og det fantes knapt noe midt imellom. Til slutt måtte jeg si ja til et lokale i Gyldenløves gate – to etasjer med 410 kvm bruttoareal. Det viste seg riktignok senere at nettoarealet kun var 370 kvm, men vel…

To etasjer var like upraktisk som det hørtes ut. Mye løping opp og ned, en heis som ikke var egnet til varetransport, tak og gulv i ulike høyder, og rom på rom som gjorde alt mer komplisert.

Til slutt endte jeg, i samarbeid med en venn som hadde gjort sånne ting før, opp med å kjøpe egne lokaler. Splitter nye! Prosessen tok nesten et år – fra de første samtalene med utbygger til vi endelig kunne flytte inn. I desember 2021 overtok vi et tomt, nytt lokale, tilpasset mine tegninger for butikk, lager og funksjonsrom (kontor, kjøkken, toaletter, garderobe). Så hadde vi to måneder til å innrede.

Budsjettsprekk og lærdommer på veien

Selvfølgelig brukte vi mye mer penger enn planlagt. Og selvfølgelig er det noen løsninger vi i dag ser kunne vært bedre. Kanskje vi må justere ting etter hvert. Men det meste fungerer akkurat som tenkt, og jo mer tid jeg brukte på planlegging i forkant, jo bedre flyt har vi i hverdagen nå.

Å flytte til et mindre lokale er en utfordring i seg selv. Varelageret måtte slankes, men uten at vi gikk tomme for varer i mellomtiden. Derfor startet vi flyttesalget tidlig, samtidig som vi måtte gjemme unna noen nyheter til vi var på plass i den nye butikken.

Ny butikkinnredning, oppussing, et stort flyttesalg og flere måneder med dobbel husleie gikk hardt utover inntjeningen. Det var måneder i 2022 der vi rett og slett gikk i minus.

Kampen om riktig adresse

Den største utfordringen? Å få adressen oppdatert overalt på nettet.

• Google Maps viser fortsatt det gamle kvartalet fra før riving (2018).
• Google Street View? Et byggeplassbilde fra september 2020.
• Microsoft Bing nekter å oppdatere adressen – og mener visst vi fortsatt er nedlagt. 😅
• Gule Sider har i det minste fått med seg at det er ett bygg, men flyfoto viser fremdeles det gamle kvartalet.

Og så dukker det plutselig opp kunder som på en eller annen måte har funnet vår aller første adresse…

Like krevende er det å få leverandører til å henge med. Vi får fortsatt pakker fra utlandet med den gamle adressen, til tross for at fakturaadressen har vært oppdatert lenge.

Butikkdrøm og virkelighet

Selve lokalet? Det er vakkert og gir masse arbeidsglede! Men det millionstore ansvaret kan være tungt å bære. Lokalet skal jo betales, og med renteøkningene er det ingen liten utgiftspost.

For sammenligningens skyld: Private boliglån har renter som ligger omtrent 3 % under næringslån. Og selv om kvm-prisen for næringslokaler er lavere enn for eneboliger, er det jo mange flere kvadratmeter man kjøper. Ikke mange eneboliger på 360 kvm, nei. 😄

Men jeg trøster meg med én ting: Husleien går ikke til en fremmed – den går til oss. Og vi har, objektivt sett, de peneste lokalene av alle. 😄

Corona? Nei, jeg har jo bare bihulebetennelse – eller ikke.

På vei hjem fra Europas største hobbymesse begynte nesa å renne. Jeg ble forkjølet. Eller… det trodde jeg. Sannheten var at jeg allerede var smittet av samboeren før jeg dro, men det visste jeg jo ikke da.

Jeg skulle egentlig bare bekrefte for meg selv at dette bare var en bihulebetennelse, så jeg tok en test. Og der lyste det mot meg: Corona.

Akkurat da følte jeg meg ikke så fryktelig dårlig – feber, hodepine og tette bihuler, men overkommelig. Sykdommen i seg selv gikk relativt raskt over.

Men etterpå? Jeg gikk i månedsvis på halv batteri.

Selv det å gå opp tre trappetrinn eller bøye meg ned føltes som en anstrengelse. Jeg peste og slet med pusten, og et øyeblikk fikk jeg litt panikk: Hva om dette aldri blir bedre? Hvordan skal jeg jobbe fullt hvis jeg er helt utmattet etter bare noen timer?

Heldigvis ga det seg etter sommeren. Men den opplevelsen ga meg en helt ny forståelse for de som sliter med utmattelse, ME og andre langvarige sykdommer. Jeg har virkelig fått respekt for hvor mye energi ikke er en selvfølge.

Stoffdronning blir Juki-forhandler

Jeg trengte en ny rettsømmaskin. Janome var utsolgt for HD9, og min egen Janome 1600 måtte jeg selge i all hast til en systue som trengte en maskin asap.

Janome skulle ikke få inn nye før om flere måneder, og i tillegg følte jeg meg – av en eller annen grunn – litt urettferdig behandlet. Så da jeg var på innkjøpsmesse, tok jeg en prat med Juki. Og vipps – Stoffdronning ble Juki-forhandler, med et nøye utvalgt sortiment.

Og min nye bestevenn? Juki 2200QVP. Den kom med masse tilbehør, og jeg er utrolig glad for at jeg byttet! Maskinen er helt ypperlig egnet til quiltere. Sybord er en selvfølge, i tillegg til at overtransportør og hele 3 frihåndsquilteføtter er med. Trådklipp i pedal vil jeg heller ikke være uten lenger.

Fasteferie i Tyskland

Fra min bucketliste: En uke uten mat:

Jeg har alltid sagt at en dag vil jeg vite hvordan det er å faste i en hel uke. Covid forsinket den planlagte reisen flere ganger, men endelig ble det noe av.

Vi var heldige med været – strålende sol ved Østersjøen i starten av mai. Gruppen var topp, men kurslederne? Litt for esoteriske for min smak. De likte dårlig at jeg stilte spørsmål ved homøopatiske piller og andre alternative greier. I tillegg var det kun mulig å betale med kontanter, noe som i seg selv gjorde meg skeptisk.

Jeg har hatt bedre ideer. Da jeg var ferdig, sa jeg til meg selv: Dette gjør jeg ikke igjen. Men… med de rette omgivelsene og en mer helsebasert tilnærming, kunne jeg kanskje vurdert en ny runde. Bare uten all den spirituelle pakka.

Fagprøve i salgsfaget – endelig ferdig

Av ren nysgjerrighet (og litt stahet) bestemte jeg meg for å ta fagprøven i salg og service. Eller… ikke helt bare for gøy.

Stoffdronning er godkjent lærebedrift, siden jeg har mer enn nok utdanning til å kvalifisere meg. Men jeg tenkte at det kunne være fint å ha selve fagbrevet også – en slags fullføring av familiearven. Pappa er snekkermester – det er jeg også. Mamma har fagbrev i salg – nå har jeg det også. Og så er jeg ingeniør i tillegg. En fin sirkel, ikke sant?

Teoriprøven tok jeg for en stund siden, men den praktiske delen ble utsatt igjen og igjen – først på grunn av Covid, deretter på grunn av butikkflyttingen. Men i juni var det endelig tid! Jeg tok for meg den nye sytilbehørsavdelingen, leverte oppgaven – og fikk beste karakter!

Boom Boom Blog – blogg-eventyret starter

I april dukket Judith fra Sympatexter opp i min Facebook-feed fordi jeg følger hennes venninne som driver med søm. Å sette opp en blogg i løpet av en måned – endelig noe som fikk jeg i sving. Jeg skulle blogge om søm og meg og generere mer traffikk for Stoffdronning. Og så klart ble jeg med videre ettterpå.

Ut av komfortsonen

Jobbe som frivillig på en festival

For 2022 hadde jeg satt på ønskelisten at jeg skulle gjøre noe nytt. Når du bikker 50, skjer jo ikke det av seg selv – du må aktivt ut og lete etter nye utfordringer.

Så jeg fikk med meg samboeren på å bli frivillig på Palmesus – Sørlandets største sommerfestival. Vi meldte oss til transportteamet, men det tok en evighet før de skjønte at vi begge hadde stort førerkort C1. Så vi satt der og ventet. Lenge.

Da vi endelig kom i gang, ble det litt kjøring av folk og utstyr fra A til B – og på et tidspunkt kjøpte jeg til og med en yogamatte for en av artistene – den MÅTTE være sort.. Men mesteparten av tiden gikk med til… venting. Litt kjedeligere enn forventet, men definitivt en ny opplevelse!

Selvutvikling og en zipline

Jeg burde ha skjønt på forhånd at jeg egentlig var utbrent. Men i min evige optimisme over alt jeg rekker, meldte jeg meg likevel på en helg med selvutvikling.

To netter før avreise fikk jeg matforgiftning, så i stedet for å komme dagen i forveien, ankom jeg med noen timers forsinkelse på selve startdagen. Det var mye god input og mange refleksjoner, men hjernen min gikk fortsatt på halv kraft, så jeg fikk ikke utbytte av det helt slik jeg hadde håpet.

Men én ting fikk jeg med meg: en tur opp i den nye Holmenkollen – og en zipline nedover! Det kostet meg veldig mye å faktisk «hoppe» utfor, men for en opplevelse. Så gøy – og altfor kort!

En overnatting i bilen

Det er veldig mange år siden jeg sist sov i bilen. Men da jeg spontant bestemte meg for å bli med på 90-talls-festen i Telenor Arena sammen med en venninne fra Oslo, dukket muligheten opp.

Jeg dro rett etter jobb, kom litt forsinket, men fikk en helt fantastisk kveld med masse dansing til EDM fra ungdomstiden – med Scooter som en episk avslutning.

Siden jeg visste at det ikke var noe poeng i å prøve å komme meg hjem den natten, stoppet jeg på en parkeringsplass ved Torp, krøllet meg sammen og sov syv timer i bilen.

Det var litt kaldere enn forventet, men jeg var uthvilt nok til å sette kursen hjem grytidlig neste morgen – og likevel henge med resten av dagen.

Søm og quilting – alltid for lite av det

I og med at vi flyttet ble det veldig lite tid til søm. I bildedatabasen finner jeg kun 4 tepper og tre er sydd til butikken. To etter et mønster vi selger og en bare for å vise frem en charmpack med 45 stoffer som sveiset i plast. Den siste laget jeg av mine egne rester og den er til «Tepper som varmer».

Mine 3 blogginnlegg jeg liker best

2022 er første året jeg blogger og jeg startet ikke før i slutten av mai. Dermed er det oversiktlige 24 innlegg som ble til i år. Jeg liker best følgende:

• Glidelås – en jungel av muligheter – den episke oversikten over alt mulig av typer glidelås. Jeg husker første gang jeg sto hos Stoff&Stil foran veggen med glidelås – uten å ha snøring av hva alle disse kunne brukes til og hva som er forskjell. Jeg håper den er til hjelp for mange.
• Søm og meg – 15 stasjoner i livet mitt – mitt første innlegg om hvordan Stoffdronning ble til og et innblikk i livet mitt. Skrevet rett fra levra. Også første gang jeg offentlig skriver om Burn-out og depresjon.
• Hva er en overlock? – Innlegget er et resultat av mange kundespørsmål. Hva er det, hva kan den, må man ha den til å sy klær. Alt det hadde jeg lyst å svare på et sted, så da er dette blitt stedet.

Mitt år 2022 i tall

• Facebookside til Stoffdronning 24. desember: 10562 følgere (pluss 485 mot i fjor)
• Instagram til Stoffdronning 24. desember: 3518 følgere (pluss 537 mot i fjor)
• Snapchat til Stoffdronning 24. desember: 634 abonnenter (vet ikke hvor mange det var før, eller hva det i det hele tatt betyr. Det er jo kanalen hvor jeg er meg selv og sier hva jeg mener. Litt hvordan det er å være sjefen til Stoffdronning, litt søm og en del alminnelig liv med familie og katter).

Det som skjedde ellers i 2022

Da det var et firma som satte opp ny rekkverk lenger nede i gata, fikk vi endelig kjøpt noen meter autovern, ferdig montert.
dermed trenger vi ikke gjerde lenger og det er slutt på at naboer kjører den i stykker om vinteren, når det er glatt.

Nabokatten ville ikke bare hilse. Etter hvert ble vi betraktet som feriehus, der hen kunne komme og gå som det passet. Til slutt ga jeg opp og registrete henne i katteluka.

Til burdagen kom alle jeg hadde ønsket meg, i tillegg til bestevenninna fra studietiden. Vi har kjent hverandre i 27 år.

Til burdagen ønsket jeg meg penger – fordi jeg ville ha en ny løve-tatovering over den gamle fra 1992. Og det ble det. En evig takk til Ivan Kaska som er dritgod på både CoverUp og fotorealisme.

Til høst kom jeg endelig i gang med å sy igjen – jeg trengte vintergenser. Dessverre var dette oversize-unisex-mønster i XL vel så det oversize. Jeg orker ikke å tilpasse, så den sydde jeg ferdig og ga den bort med det samme.

I november fikk mannen og jeg besøk av en venn OG fikk tatt oss en tur til Dyreparken i Kristiansand i glemrende fin vær med sol og temperaturer som fikk mange dyr til å være aktive den dagen.
som f.eks. den røde pandaen her.

Julaften sammen med familien i Tyskland. Min familie, for samboeren var hos sin.

I ca. 3 måneder var jeg lykkelig eier av en elektro-sparkesykkel. Til noen rusmisbruker knakk den store angivelig så safe sykkellåsen i garasjen over nyttårsaften. 2 dager før forsikringen startet.

Da jeg kom hjem etter jul, hadde veien forvandlet seg til blank is. Heldigvis så jeg det ikke da jeg kjørte opp om natten – ellers hadde jeg aldri turt å kjøre.

Jeg oppdaget det først idet jeg svingte inn på parkeringen, og bilen begynte å skli sakte mot murkanten. Heldigvis stoppet den akkurat tidsnok.

Mine mål og prosjekter for 2023

• Helse: jeg skal avlaste kroppen og gå ned 15 kilo – da vil forhåpentligvis bli kvitt alle betennelsestilstander i kroppen også.
  Med bedre måltidrytmer og sunnere mat satser jeg på at også energinivået stiger igjen. Og jeg skal ta pauser. Og bli frisk mentalt igjen. Og holde plagene fra overgangsalderen i sjakk.
• Jeg skal endelig begynne å løpe igjen og målet er å løpe 10 kilometer i ett i slutten av 2023.
• I løpet av året vil jeg tilbringe mer tid med foreldrene mine, evtl. finne meg et rom i bofellesskap i byen dem bor i Tyskland og jobber en del fra ‘fjernkontor’.
• Jeg skal jobbe videre med Stoffdronning og forbedre nettbutikken betraktelig med tanke på brukervennlighet og innhold.
• 2023 er året hvor jeg endelig skal holde onlinekurs og jeg skal finne meg hjelp til å sette i gang og komme over den forbanna dørstokkmila.
• Jeg skal sy ferdig ALLE påbegynte prosjekter (jeg har nå sortert hele greia og nå ligger det KUN det som skal lages ferdig).
• Min motto for 2023: Godt begynt er halv fullført!