Siste oppdatering 13. oktober 2025 by Britta Hohne
12. oktober – og tradisjonens tro…
Det er noe med den 12. i hver måned. Uansett om det er hverdag eller helg, travel eller stille – så griper jeg kameraet (ok da, mobilen) og dokumenterer dagen med 12 små glimt.
I dag er det søndag. Rolig, grå og ganske stille. Jeg er alene hjemme – samboeren har tatt turen til Tyskland for ei uke, og jeg har huset for meg selv. Litt tomt, litt fint. Så her kommer den, oktoberutgaven av 12 av 12: en dag i eget selskap, med det som måtte dukke opp.
Da jeg våkner er det sol. Himmelen er mer blå enn bildet tilsier. Jeg har egentlig en full plan, så jeg står opp.
På vei til å dra opp gardinene i stua ser jeg Miss Rosali sovende i den halve kurven. Fristende å gjøre som henne, men nei.
Da jeg kommer forbi fluktrommet (syrom + reserve-soverom), tenker jeg at det er en god idé å begynne her med alle de påbegynte prosjektene. Jeg skal jo filme noe her senere. (Spoiler: ingen filming skjedde på denne dagen.)
Jeg spretter videre på sømmen i halsen på en t-skjorte. Det var min første med Maraflex og rettsøm på Jukien, og jeg strøk på høy varme med damp, kremt… Den smeltet litt og klør på meg. Så nå har den fått en ny pen søm som jeg ikke har strøket noe mer.
Videre angriper jeg en ny langermet t-skjorte. Den mangler virkelig bare opplegg på ermene. Jeg vet ikke hvorfor jeg har drøyd det så lenge – den er fra starten av året.
Entusiastisk river jeg flere jerseystoffer ut av stoffhylla mi. Men jeg blir avledet, så den ble bare forlatt. (Og gjett om den fortsatt står åpen, med stoff strødd utover senga under… huff.)
Jeg er nemlig sulten, og lager en ordentlig lunsj av råvarer som må brukes. En brokkoli som begynner å bli gul, og en myk rød bete – det ble til suppe. Lysgrønn er den, fordi jeg måtte putte i ganske så mye matfløte og crème fraîche for å tynne ut smaken av en veldig kraftig Dovre-ost over datoen.
Mens jeg spiser må jeg sprette opp for å åpne døra – stakkars katten satt utenfor vinduet og ventet på at noen ville slippe henne inn. Og nei, så klart har vi ingen katteluke i den døra – en helautomatisk med chip, som en hotellsvingdør…
Senere får jeg besøk av en venn, litt uventet. Mens vi skravler i den nedgående sola på terrassen, kommer jeg på at han ikke har sett tv-studio-uthuset siden jeg begynte å rydde der inne. Jeg er fortsatt ikke ferdig, men ny radiator er satt opp, og robotstøvsugeren holder kontroll. Nå mangler jeg bare internettdekning der nede.
Etter at han har gått skal jeg endelig pakke ut Mesh-nettverks-dingsene. Men jeg blir avledet av tøyvasken jeg har ignorert tidligere, så da tar jeg en tur i vaskekjelleren. I den gule bagen er det en madrassbeskytter som jeg hadde i bilen, så den må inn i uthuset.
I uthuset stuer jeg bort madrassbeskytteren. Og så tenker jeg i full fart at jeg like gjerne kan pakke ut den pappesken med stativet til skjermen også. Jeg pakker ut og monterer det – så nå henger PC-skjermen, og det ser faktisk ut som om jeg har kommet massevis videre.
Da jeg kommer inn jobber jeg litt på PC-en med e-poster og annet, før jeg ser på Vrimlekatt ved siden av meg – krøllet sammen i sin hule. Jeg bestemmer meg for å gi opp for kvelden og klarer til og med å legge meg ca. ved midnatt!
Så, nei – fortsatt er ikke kaoset ryddet i syrommet. Tvert imot, jeg har klart å produsere mer.
Men tøyvasken er ferdig, PC-skjermen henger oppe, og det er kun den esken med mesh-nettverket som står der og glor.
Jeg fikk åpnet den i jakten på bruksanvisningen, som starter med «Last ned programvaren som vil guide deg…» … En annen dag.
Legg igjen en kommentar