Siste oppdatering 26. juni 2025 by Britta Hohne
Tolvte i måneden igjen – og tradisjonen tro betyr det 12 bilder fra dagen, slik som mange andre også gjør det. Fenomenet kalles ’12 von 12′ og startet i den tyske bloggverdenen for mange år siden. Du kan lese mer om det her: draussennurkaennchen.blogspot.com.
Veldig passende – også denne gangen er det en reisedag.
Åtte fri- og feriedager fløy forbi – seks av dem som ekte familieferie sammen med foreldrene mine og broren min. Og fordi det ER avreisedagen, bestemmer jeg meg for en gangs skyld for å faktisk dra meg opp av senga klokka åtte og ta en siste løpetur langs Timmendorfer Strand i Nord-Tyskland.
Været har vært varierende – helt greit, egentlig – men det er jo noe eget med strålende sol og blå himmel.
Eneste minus på løpeturen: Headsettet koblet seg ut på grunn av lavt batteri.
Pappa feiret 80-årsdagen sin sammen med mamma, broren min og meg på Maritim Seehotel. Det hotellet er helt perfekt for folk godt over femti – lol. Det ligger så nærme stranda som det går an, er superhandikapvennlig og har den hyggeligste servicen noen gang. Svømmebasseng både inne og ute, begge med deilige 26 grader. Og en wellnessavdeling med alt mulig: behandlinger, badstue, dampbad og mer.
Man blir fort kjent med folk her – enten man vil eller ei. Heisene er steingamle og innmari trege, og kanskje litt for få for et hotell med 440 sengeplasser og ti etasjer.
Broren min og jeg bodde i fjerde etasje, og én siste gang tok jeg turen via de gamle, slitne betongtrappene – som nok egentlig ikke er laget for at folk faktisk skal bruke dem.
Et siste besøk på balkongen. Og den fine utsikten min. Broa der nede er både for fotgjengere og rullestolvennlig. Hotellet har omtrent halvparten av rommene med havutsikt, resten vender mot skogen og byen. Den utsikten er også fin – og mye rimeligere. Men pappa nektet å la meg booke noe annet enn havutsikt for både meg og broren min, lol.
Og jeg må si: Nå i etterkant er jeg veldig glad for det. Vi hadde nok gått glipp av noe. Utsikten er den samme enten jeg ligger i senga eller står ute på balkongen – og det føles skikkelig luksus.
Klokka er litt over ni da jeg går ned for å spise en siste frokost med mamma og pappa. Broren min hadde hatt en fuktig kveld i baren og droppet å komme. Det er nok derfor pappa ser litt grinete ut.
Det var nesten slitsomt mange valg på morgenkvisten – frokostbuffeten var helt vidunderlig, med noe for enhver smak og veldig hyggelige servitører. På selve bursdagen fikk vi til og med bord ved vinduet, med stearinlys, blomster og ekstra god service.
Klokka 11.30 er vi utsjekket og klare for hjemreise. Resten av familien kjører sammen og har snaue tre og en halv time hjem. Jeg, derimot, har femti mil og nesten seks timer foran meg til Hirtshals havn – i teorien, i hvert fall. Det ble en del kø og omkjøringer underveis.
Heldigvis er været fint – for hva er vel mer kjedelig enn å kjøre i striregn?
Første stopp er et byggvarehus – jeg må nemlig ha noen små balkongmøbler til leiligheten, og det litt kjapt. Første Airbnb-booking er allerede i starten av juli.
Man får jo det man betaler for, men jeg trenger bare noe billig som fungerer noen år – det er jo ikke ofte jeg selv kommer til å bruke det.
Bilen ser fullere ut enn den er, for jeg hadde jo en liten tur til Amrum før familieferien. Der sov jeg i bilen på Silkes campingplass.
Innkjøpet ble et lite loungesett med en stålsofa, to lenestoler og et glassbord – alt sammen flatpakket og garantert et mareritt å sette sammen. Vi krysser fingrene for at alle skruene er med.
Jeg kjøpte også et lite spisebord, 70×70 cm, som kan brettes sammen, og to rottingstoler. Pluss to utelamper til ytterdøra hjemme.
Neste stopp – som alltid – ble Flensburg. Jeg brukte altfor god tid på Lidl, selv om jeg egentlig ikke kjøpte så mye. Men det er så mye å se på, og jeg har helt mistet oversikten over hva som finnes. Og plan? Null.
Jeg tror ærlig talt jeg har studert hvert eneste produkt de hadde i hyllene, lol.
Klokka ble 16.20 før jeg kom meg videre – men ikke uten å hente et obligatorisk Happy Meal fra McDonald’s på andre siden av gata.
Til tross for at Danmark ser ut til å ha byggeplasser på halve motorveien opp til Hirtshals, kom jeg punktlig til ferja.
De siste 70 kilometerne er alltid de mest krevende – både fordi man er nesten fremme, men ikke helt, og på grunn av slitasjen i kropp og sjel etter å ha sittet i evigheter i bil.
Ferja ligger allerede til kai når jeg ankommer, og jeg kjenner stresset komme snikende.
Med min Berlingo – en liten, men lang varebil – har jeg varierende hell når det gjelder plassering om bord. Denne gangen havner jeg i ventesporene sammen med personbilene som skal opp på mellomdekket. Og det betyr én ting: Jeg er blant de siste som får kjøre av ferja – og må regne med tilsvarende lang ventetid i køen til tollerne.
Lykken snur – og skinner som sola, haha! Jeg er dødsheldig og havner under mellomdekket i stedet. Det betyr at jeg er blant de første 20–30 bilene som får kjøre av når vi kommer fram.
Og det igjen betyr: Gode sjanser for å suse forbi tollstasjonen rundt ti over midnatt. Små gleder på slutten av en lang kjøredag!
Jeg reiser sjelden til Tyskland på sommeren – 15. juni starter hovedsesongen, og da blir billettene rett og slett vanvittig dyre.
Nettopp derfor setter jeg ekstra stor pris på at jeg fikk med meg kveldssol og noen minutter ute på dekk før jeg gikk inn.
Jeg synes Hirtshals er en fin havn, og kjøreturen ut derfra i kveldssola er alltid en liten opplevelse i seg selv.
Klokka 22.13 tar jeg mitt siste bilde for denne 12. juni. Jeg sier ha det bra, kontinentet, og vender blikket mot Norge. Der venter en haug med jobb: rundt 190 ubesvarte e-poster (ti dager uten PC straffer seg, huff), purringer, kundesaker og ikke minst høstplanlegging av nye sykurs.
Og så er det jo ferieavvikling i butikken i Kristiansand – så jeg vet allerede nå at jeg blir mer på jobb enn jeg egentlig skulle ønske.
Dette skriver jeg mens jeg fortsatt er om bord og prøver å slå i hjel litt tid. Vanligvis legger jeg meg for å sove, men det var så fint ute at jeg ble ute litt for lenge.
I tillegg er det ungdom overalt her nå, og det bråker ganske mye. Så nå teller jeg bare minuttene til vi er framme. Jeg trenger virkelig søvn snart.
Men før jeg logger helt av for natta: Takk for at du fulgte med på denne 12. juni. Hvis du vil ta en kikk på de forrige månedene, finner du dem her:
Vi sees igjen neste måned!
Legg igjen en kommentar