Jeg liker å ta 12 bilder den 12. i en måned, fordi det er utfordrende for meg. Utfordrende på 2 måter. Jeg må huske dagen i sin helhet (derfor ligger den som møte i kalenderen). Og fordi jeg pleier ikke å ta bilder i løpet av en hverdag. Strengt tatt er jeg dårlig til å ta bilder i det hele tatt, om ikke for butikken.
Jeg kunne fint ha sovet videre. Men en utsultet Miss Rosali bestemte at jeg er den beste korttidsvennen av alle venner. Det varer til jeg ENDELIG står opp for å mate henne. Den siste tiden sover jeg tydeligvis ikke særlig bra. Stort sett IKKE er våken når klokka vibrerer eller telefonen vekker kl. 8. Så takk til katteprinsessa.
Og jeg ville stå opp, fordi det Dag 2 av Uke 2 i appen iForm står på min to-do-liste.
Jeg har valgt meg 5 km-programmet, som skal sørge for at jeg om 12 uker endelig klarer å løpe igjen. Selv om det sikkert blir 5 km i ett stykke i sneglefart. Det er sykt praktisk med lydfilen som forteller deg hva du skal gjøre. Appen er gratis i 2 måneder nå, men jeg skal nok beholde den etterpå. For om jeg først kommer meg ut, så funker den.
Tilbake på jobb etter en dag med hjemmekontor. Det venter 5 pakker med sytilbehør, et lass med patchworkstoffer, og nye paneler fra Swafing. Egentlig skulle jeg lage etiketter til sportsjerseyen, men venter med dette med fordel for sytilbehør som er mye.
Men jeg driver med sytilbehør er jeg logget inn til co-bloggingen, bare for gøy. Det gir en følelse av å jobbe i et felleskontor, selv om man kun ser andre på skjermene sine. I tilfelle du ser skiltet mitt, jeg har et mål og det er begrense den type matinntak til lørdager. Heller fråtse en dag, enn litt hver dag. Vingummi faller også i den kategorien. Jeg er på uke 2 og har kun bommet 1 gang, hvor jeg slett glemte det.
Så glad jeg er for at Prym jobber mye med plastfri forpakninger og endrer alt litt etter litt. Selv om det er kjedelig for oss. Det betyr at jeg må finne nytt hovedbilde til nettbutikken som her til strykejernet fra Prym. Og om det ikke finnes enda, så må jeg ta det selv. I tillegg har vi fått et nytt produkt: 50 cm tear away i ferdige pakker. Den må legges inn i nettbutikken. Og et målebånd har blitt erstattet av et annet, også der må jeg legge inn et nytt produkt.
Jeg har en stund irritert meg over at ferdige pakker med stabilisator er vanskelig å ha mellom all metervare stabilisator. En ‘varig quickfix’ med skilting: våre hvite dekokassene som er limt med speiltape på hylla for å ikke skli. Tror det funker bra.
Direkte før butikkens stengetid kommer det ‘hjemlevert’ pakke med kattemat. Jeg bestiller til butikken, men zooplus kjører automatisk hjemlevering på kveldene, noe jeg har oversett. Min omdirigering til pakkeboks (velvitende at pakka er for stor til den) førte til at sjåføren ringte og ville levere. Jeg bestiller for flere måneder om ganga på nett. Det er eneste stedet de har lagerført store pakker med våtfôr. Miss Rosi er alltid opptatt av å sjekke om det er en ‘beboelig eske’, lol.
Mens jeg jobber hjemme på Pc-en i påvente av mat – samboeren har satt den importerte kyllingen på – blir det kl. 20 før jeg forstår at dette ikke er ferdig mat for i kveld. Dette er kun en forberedelse for den kommende suppen til neste dagen. Stor skuffelse, men jeg har jo ikke spurt, bare antatt.
Helt skrubbsulten finner jeg en halv pakke med bacon i kjøleskap. Det er så ekkelt mye fett at den må ligge litt på kjøkkenpapir. I tillegg hiver jeg 2 rundstykker i ovnen. Tragisk kjedelig middagsmat, kl 20.30 på kvelden. Gjett om jeg fikk senere vondt i magen….
Jeg fortsetter å jobbe litt til, for jeg vil så gjerne legge ut de nye panelene fra Swafing. Hvert panel i kraftig bomull har et dyr som tema – enhørning, løve, elefant, hest. Og hver gir en gymbag/ barneryggsekk, en penal, en liten veske å henge rundt halen og en lomme-kosedyr. Det følger med en engelsk bildeveiledning om hvordan man syr det. Man trenger bare en bit med vatt, en håndful stappevatt og noen meter med snor. Jeg gleder meg til å sy hesten som jeg har tatt med hjem.
Klokka nærmer seg midnatt. Jeg innser at jeg er lei, har for lite bilder og at det faktisk er rimelig mørk ute.
Kvelden avsluttes som alltid med noen sider i en enkel bok. Min yndlingsautor Tamora Pierce som skriver om sterke jenter i fantasyverden.
Jeg har den boka på tysk og engelsk og som engelsk e-bok 🙂
Imens venter Vrimlekatten på at jeg legger med og åpner boka. Da kan hun ligge litt på den bare for oppmerksomhets skyld. Iblant får hun en egen bok å ligge på, bare for at vi kan lese litt.
1 kommentar