For nøyaktig 1 år siden la jeg ut siste 12 bilder på den 12. i måneden. Der går tiden, tja. Min bra og effektiv planlagte dag ble satt på hodet pga en ansatt med omgangsyke.
Jeg starter dagen tidlig med Co-Blogging via zoom – egentlig bare for å være med, men jeg har ikke tid til blogging. Her minner Sandra om at det er 12 av 12. Jeg bestemmer meg for å bli med – endelig igjen.Jeg rekker å spise ordentlig frokost på jobb mens jeg svarer noen e-poster.Leverandøren på vei ut til neste kunde. Han er fra der vi får sytilbehør, men er mest innom for å skravle litt og drive med kundepleie ettersom vi bestiller direkte i nettbutikken.Ettersom en del av nettbutikken er syk og pakking kom grytidlig for å ta ordre, tar jeg en del av pakking. Her en gledelig ordre med en overlock, mye tråd og litt stoffer.Jeg hadde en fast treningstime jeg ikke kunne og jeg trengte den. Glemte å ta bilde mens jeg var i treningsstudio med min beste trener, så det skitne treningstøyet som ‘bevis’. Verkende muskler er vanskelig å se.Mens min kollega i butikken tar en sen lunsjpause (pga min trening), omrokkerer jeg i full fart hele jerseyhylla fordi jeg må ha plass til Pointelle-jersey som må vekk fra der den er, fordi noe annet må flyttes dertil osv. Det evige spillet hver sesong igjen.Kl. 17 er det Kickoff-party med flere hundre mennesker på Zoom. Jeg har meldt med på Somba Kickstart for å endelig få fart på online kurs. Så om du leser dette, løfter jeg allerede på en godt bevart hemmelighet.Vi har et nytt registreringssystem for timer og jeg har lyst til å se hvor mye jeg egentlig jobber, men jeg glemmer jo halvparten å logge meg inn og ut.Og logisk nok, etter at jeg har stemplet ut tenker jeg det er en god idé å åpne den ene esken med sytilbehør som er kommet. Men så bærer det hjem. Jeg orker ikke mer og klokka er tror jeg ca 18.45 om jeg husker riktig.Ettersom mannen holder på med å skuffe snø er matlaging min tur i dag og det må gå fort. Mannen var borte hele uka for å jobbe i Oslo, og han er ikke fornøyd med min brøyting på terrassen. Også skal vi snart ha noen til visning i sokkelleiligheten. Per i dag kan man ikke åpen ytterdøra, kremt.Egentlig hadde vi rednings-kylling, men jeg glemte den på jobb i 2 dager, så da jeg luftet den litt for å se om den var spiselig (var den ikke), måtte så klart naboen Diego sjekke om den virkelig ikke kunne spises.I desember kjøpte jeg en liten bok som heter ‘One line a day – a 5 year memory book’. Får se om det hjelper på hukommelsen. Så avslutter jeg dagen med å lage dette innlegget.
Love you! Og din fine ærlighet! 🥰💞