En veldig uvanlig 12 av 12 – jeg skal nemlig hjem til Norge. Betyr en hel reisedag. Men… strekningen Tyskland til Hirtshals i Danmark har jeg reist mye de siste 20 årene. Så, egentlig er dette en reise preget av rutiner. Om jeg altså viser frem dagen i dag, vet du noenlunde hvordan alle reiser Tyskland-Norge med bil er hos meg. Nesten litt skremmende, haha.
- Denne gangen har jeg pakket det meste kvelden før. Jeg kommer dessverre ikke ut av senga før kl. 8.45. Dermed må jeg bare skynde meg å quilte ferdig noe som har blitt liggende siden sytreffet jeg var på i starten av februar. Ja, det hastet – for dette skal bli med til medlemsutstilling på norsk quiltetreff. Lukkekant og oppheng ligger klar, men det må vente til jeg er hjemme.
- Jeg har avtalt med foreldrene mine at jeg tar med min frokost over til dem, det er rett over gata. Mitt rom i kollektivet er i det røde huset, tredje etasje, vindu til venstre. Dessverre for meg er det nesten umulig å se inn i vinterhagen fra utsiden – vinduene speiler ekstra mye. Frokost er 3 spiseskje grovt havregryn, ½ eple og resten av melk (som jeg ikke ville ta med).
- Tilbake på rommet må jeg vaske før jeg reiser. Det er i seg selv innmari kjedelig, men jeg kommer heller til et litt støvet, men ellers rent rom, enn å vaske første dagen etter ankomst.
Rommet er ikke så tomt, men jeg har det meste på hjul – Norden foldebord har fått hjul og dermed den perfekte høyden til skjærematta, stol til skrivebord, pluss arbeidsstol v/ symaskin. En Nissafors tralle, pluss et lite arkivskap på hjul som jeg trenger når jeg holder kurs herfra. Alt det settes utenfor rommet, så kan jeg vaske over resten og støvsuge. Har aldri hatt tid til å vaske gulvet, men til nå har det ikke vært nødvendig heller. Jeg er for lite der for å søle noe særlig, og om så vasker jeg det bort med en gang.
- Til vanlig pleide jeg å handle litt mat i Oldenburg, men de siste 2 gangene har jeg flyttet det til Flensburg. Da er jeg allerede halvveis og har bedre kontroll over hvor mye tid jeg har igjen til å sløse bort. Når man kjører ned Autobanen til B200 mot Flensburg-sentrum, så har man flere matbutikker samlet, bensinstasjon, pluss at det er ingen omvei. Jeg stikker innom både Rewe for å handle fersk brød til samboeren, så over gata er det Lidl. Jeg må tilstå at jeg blir alltid overveldet å handle i Tyskland. Utvalget er altfor stort for meg, jeg kjenner ikke til halvparten av alt prosessert mat lenger og har en tendens å stirre forbauset på alt dette mens jeg lurer, hvem i all verden kjøper alt dette. Hurra for råvarer!
- Jeg har de siste 20 årene reist 3-4 ganger per år med bil og har i 95% av turene pause i Flensburg. Jeg stopper ALLTID hos McDonalds, samme hvor lite tid jeg har. Både for do-pause og for å spise prosessert mat, haha. Jeg trenger 3,5-4 timer fra Oldenburg til Flensburg, avhengig av trafikkbildet. Flensburg er min første og stort sett eneste pause. I gamle dager MÅTTE jeg fylle bilen underveis og beliggenheten av den bensinstasjonen er ypperlig egnet til pause. I dag ble det Take Away, tiden er knapt. I tillegg jeg beskjed til pappa at jeg er kommet til grensa.
- Noen få minutter senere krysser jeg fysisk den danske grensen. Etter mange år uten noen som helst kontroll, pluss så en del år med en høyrevridd danske regjering med mye kontroll, er det nå stort sett «pynte-mennesker» som sitter i bua ved siden av teltet. Så snart dem får følelse at du kjører langsommere vinkes det at du skal skynde deg videre.
- Dekningen på mobilen forsvinner en kort stund, men når den kommer tilbake logger jeg meg inn til min Mini Mastermindgruppe hos Sigrun. Den er alltid onsdager kl. 16 – og jeg har vært veldig ofte på tur på onsdager. Jeg logger inn i Zoom, slå på min lyd, slå av bilde og legger bort telefon. Trenger ikke se på skjermen engang når jeg gjør dette.
For ordens skyld så er det Susanne som har tatt bildet (hun driver med tysk Ayurveda og er også blogger), skjermbilde er tatt mens jeg tydeligvis pratet, haha. Bevisbilde at jeg var med liksom. Det prates om hver sine suksess og utfordringer, planer og spørsmål. En for meg viktig støttegruppe på vei til flere onlinekurs.
- Jeg rekker havna kl. 19.50 – ferja går kl. 20.45. Sjelden at jeg er så seint. Ser ikke ut at jeg har hentet inn den timen jeg sto opp senere. Det er for lite tid til å gå ut av bilen, toalettet er altfor lang unna. Båten er allerede kommet, men ingen biler er kjørt ut enda.
- Nå gjelder det å vente omtrent en halv time til vi kjører om bord, og jeg husker å ta et bilde av meg selv. Mens jeg venter, ringer jeg til pappa for å melde at jeg er i Hirtshals. Jeg sender en WhatsApp-melding til kollektivjentene mine om at jeg nesten er fremme, og ringer til samboeren for å si det samme.
Så ringer jeg entusiastisk til Annette for å fortelle at hennes bi-setning om opptak av ideer på turer med hundene fikk meg til å teste språkassistenten til ChatGPT. Jeg har hatt en samtale om hvordan jeg kan strukturere kategoriene i bloggen bedre, fått forslag til navn og vurdert hvordan en endret startside kan se ut.
Hun dama jeg prater med følger til og med oppfordringen min om å sjekke bloggen og fortelle meg hva kategoriene heter i dag. Både creepy og spennende på samme tid. Og igjen åpner det seg en helt ny verden.
(Også her for ordens skyld – dette innlegget har jeg skrevet helt alene, uten hensyn til grammatikk, så klart.)
- Vi kjører om bord, ikke mange biler. Jeg ser bevisst på det røde skiltet med B5 på når jeg går gjennom slusen inn, ellers glemmer jeg på hvilken side bilen står. Rutinen her er alltid det samme. Grafse til seg ting, sjekker om bilen har både gang inne og bremsen på. Passer på til vanlig på at jeg ikke slår døra mot noen andre (Ingen fare i dag, men på travle turer som er fullt av biler og folk….).
- Egentlig er det jo helt latterlig, men det føles nesten litt for intimt å fortelle, haha. Når jeg kommer opp, tar jeg alltid samme bord (om det er ledig), nemlig nærmest selvbetjeningsrestauranten. Når båten forlater havnen og restauranten åpner, bruker jeg de siste sekundene i dansk farvann til å dille med telefonen – i dette tilfellet for å laste opp bildene til Dropbox og lage et mobilt nettverk for å overføre dem til PC-en. Kunne sikkert ha gjort et direkte-dropp, men det har jeg aldri prøvd.
Så sjekker jeg transkripten av mine to samtaler med ChatGPT, men ved første øyekast ser det ikke bra ut, huff. Får håpe jeg husker alt jeg sa, lol. Uansett, nå setter jeg mobilen i flymodus – én gang glemte jeg det, og la meg si, det ble en dyr regning på grunn av satellittforbindelsen den gangen.
Etterpå kjøper jeg en rekebaguette og en cola. Leser mens jeg spiser. Fikser samboerens sigaretter, handler litt mat og godteri bare for gøy. Så finner jeg et rolig hjørne, tar med quilten og hodeputa og legger meg i en trappeoppgang. Sover til rett før vi kommer til Norge.
I kveld dropper jeg alle rutiner og vil gjøre noe annerledes. Jeg vil nemlig ikke sove, men heller bruke energien til å forhåndsskrive dette innlegget. Kjøper altså en wrap med laks og cola 😊 … og en kakebit (som smaker støvete – lurer på hvor lenge den har ligget der…).
- Jeg mangler ett bilde og det blir feil å ta bilde av innsiden av bilen for jeg kommer ikke hjem i dag, men etter midnatt. Jeg hater å ta selfie med folk rundt, men ler samtidig av meg selv. Også ler jeg fordi jeg har musikk i ørene som gjør meg glad, fordi jeg er fornøyd med meg selv helt uten noe grunn, og fordi jeg har lært noe nytt. Og så klart, fordi jeg klarer å forberede 12 av 12.
Ja, jeg vet at jeg kunne kjøpe meg tilgang til nettet her om bord på Colorline. Men jeg synes ikke det er verdt det. Jeg klarer meg faktisk ganske fint i 3 timer uten internett. Hmmm….kanskje jeg burde ta en dagstur til Danmark uten bil, neste gang jeg trenger uforstyrrete 6 arbeidstimer…
Legg igjen en kommentar