Siste oppdatering 13. august 2025 by Britta Hohne
Tradisjonen tro: 12 bilder den 12.
Det har blitt et lite rituale, dette her. En slags visuell dagbok, midt i hverdagen. Ikke nødvendigvis de mest spektakulære øyeblikkene – men det som faktisk skjer. Mellom kaffekoppen og e-postene, sømplaner og rot.
For meg er det en god unnskyldning til å faktisk øve å ta bilder underveis. Til å stoppe opp et øyeblikk og se: “Hva holder jeg egentlig på med?” Svaret er ofte litt av hvert. Og det er akkurat det jeg liker.
Dette er dagen før avreise – «Den store Workcation-reisen av Britta».
1/12 – Morgenpåminnelse i koffertform
Dagen starter med et lite, stumt blikk fra kofferten som sier: «Skal du kanskje begynne å pakke snart, eller…?»
Jepp. Jeg skal være borte i 3,5 uker – og nei, jeg har ikke begynt. I tillegg står verktøyet fremdeles fremme og roper «ferdigstilling!» før jeg reiser. Litt sånn småkaotisk start, men sånn er det jo ofte før man skal avgårde.
2/12 – Før noe annet: label på!
Før frokost og før pakking. Før alt annet: på med label på et teppe.
Selvfølgelig hadde jeg ikke klart å bestemme meg på forhånd (før quiltingen)(klassiker), så nå må den strykes på med Vliesofix og håndsys fast. Og la oss bare si det som det er: jeg hater håndsøm. Men det må til – og da er det bare å bite tenna sammen og sy i vei. (Med jevne mellomrom og god trådspenning, sukk.)
3/12 – Frokost à la kakao og kvitteringskaos
Morgensmoothie? Neida. Kakao i kattekopp. Det er min slags frokost i dag.
Og mens koppen holder varmen, dykker jeg ned i regnskapets vidunderlige verden – nærmere bestemt: kvitteringer fra firmakortet. Ikke fakturaer. Ikke ryddig og pent. Bare kvitteringskjøp som jeg nå må lære meg å føre selv.
Før har regnskapsføreren tryllet med dette. Nå må jeg spare penger – og dermed: flere hatter, mer selvinnsikt, og et lite håp om at jeg ikke trykker på noe feil. (akkurat den her ga jeg opp på, en 4-delt Meta-kvittering med flere bookinger).
4/12 – Når tid og rom går i kluss
Legetime kl. 11 – eller… det trodde jeg. Var faktisk skikkelig fornøyd med meg selv som sto her 10 minutter før tiden. Men så viser det seg at timen egentlig er 11.20. Og legen? Allerede en halvtime forsinket.
Oppdager det hele mens jeg står og stirrer på branndøra fra parkeringskjelleren, på vei inn til helsehuset. Så da er det bare å tusle opp til venterommet og gjøre det beste ut av det.
Begynner å forhåndsskrive et blogginnlegg på mobilen – og altså, hvordan overlever folk uten datamaskin hjemme? Helt oppriktig spørsmål. Fingrene kramper, skjermen er for liten, og inspirasjonen forsvinner rett inn i autokorrekt.
5/12 – Kontanter i sommersol
Første punkt på jobb-lista etter legetimen: gå til Meny med kontanter. Jepp, du leste riktig. Ikke til banken, men til Meny.
DnB driver jo ikke med penger lenger – altså, ikke fysiske penger. Så hver tredje måned tusler jeg bort til matbutikken og setter inn kontantene fra kassa. I det peneste sommerværet, heldigvis, så det føles nesten litt hyggelig.
Men ikke for mye! Maksgrensa er 20 000 per dag – så dette må times med klokkeklar presisjon og litt fingerspissfølelse.
6/12 – CoBlogging og konsentrert kaos
Fra kl. 14 til 17 er det CoBlogging – altså, vi sitter flere sammen (hver for oss) foran skjermen og jobber. Det høres kanskje litt rart ut, men det funker.
Jeg har selvfølgelig alltid noen tusen andre ting jeg også burde gjort, men disse tre timene har blitt en skikkelig god vane. Da får jeg faktisk skrevet blogginnlegg jeg planla på mandag, og laget nyhetsbrev til både SyBedre og Stoffdronning.
Og ja – lunsjen i dag? Cola, rosinboller og håndkrem. Den siste skal jeg ikke spise altså, men hendene mine er så tørre at de knitrer når jeg skriver.
7/12 – Selfietime med rullekniv
I dag blogger jeg om rullekniv, og da må det selvfølgelig noen bilder til. Og som alltid – jeg glemmer å ta av hodesettet før jeg tar selfies.
Jeg har blitt ganske dreven på dette nå: tar rundt ti bilder, prøver å smile uten å se ut som jeg skal hoste, og håper at minst ett av dem kan brukes. Resten havner i “arkivet for bilder ingen får se”.
8/12 – Nyhetsbrevhjerne på høygir
Når blogginnlegget endelig er ferdig, må jeg skru hodet over på Stoffdronning-modus og finne ut hva som skal i nyhetsbrevet.
Kommer på at jeg skrev om Gobelin forrige uke – men helt glemte å vise frem de lekre kanvasene som også har kommet inn. Så da er det bare å dra rullene ut av hylla i full fart, stable dem pent, og knipse et bilde som både er fint og fornuftig.
9/12 – Siste blikk før døra lukkes
Etter et siste overleveringsmøte med Vanja rydder jeg kontoret så godt det lar seg gjøre. Legger ting på plass, sjekker at alt ser nogenlunde ryddig ut – i alle fall etter mine standarder.
Så et siste, kritisk blikk rundt før jeg trekker pusten og forlater butikken for 3,5 uker. Huff… surrealistisk følelse. Litt som å gå fra ungene på leir – man vet det går bra, men det sitter litt i magen likevel.
10/12 – Siste søm før avreise
Vel hjemme venter en siste liten “sømjobb”: teppet mannen min har sydd til moren sin.
Det trengte egentlig ikke en label, men det måtte jo stå på baksiden hva det heter og hvem som har laget det. Så da ble det pen håndskrift rett på stoffet – en liten signatur på et arbeid som skal vare lenge.
Teppet blir med meg i bilen i 2,5 uker, for i første septemberuka møtes mannen og jeg ved Chiemsee på vei hjem til Norge – og tar en liten svipptur innom svigermor.
11/12 – Rydder før pakking
Etter teppejobben går jeg løs på en kraftig opprydding – både på syrommet og i resten av leiligheten.
Klessakene mine? De får vente. Jeg pakker dem helt til slutt, når alt annet er klart. Det er jo tross alt viktigere at sybordet er ryddig enn at jeg vet hvilke sko jeg skal ha med.
Og ja – jeg har selvfølgelig en hette til min elskede rettsømmaskin. Jeg bare… kan ikke huske hvor den er. Og jeg har ikke tid til å lete heller.
12/12 – Siste middag før avreise
En siste middag hjemme – sent, som alltid. Squash-plantasjen vår har begynt å levere mer enn vi egentlig ønsker, fordi samboeren “glemte” å ta ut en av plantene.
Du vet den klassiske: først skjer det ingenting, og så kommer alt – pluss litt til. Resultatet i dag ble squash-suppe (med strimmelskinke), med en litt… spygrønn farge, takket være noen overivrige tomater. Smakte bedre enn den så ut, heldigvis.
Avslutning – Klar for tur
Etter middagen går jeg løs på klærne og pakkingen. Først sommertøyet som allerede er skittent, men må bli med for vask i kollektivet mitt. Jeg har jo ikke nok til å la det ligge igjen.
Så må det pakkes for septemberkulde også: lang bukse, jakke, noen langermede topper og riktige sko. Løpeklær får også plass – håpet dør sist. Alt som ikke trengs nå, stues i bilen, og kofferten får resten av sommertøyet, to forhatte BH-er og nok undertøy til å klare meg med én vask underveis.
Til slutt gjenstår bare PC-en, noe å lese og en liten haug småting. Ferdig før midnatt – kan ikke huske sist det skjedde. God natt!
Legg igjen en kommentar