Definitiv ikke en vanlig dag. Dagen før bursdagen min var fylt hver eneste minutt. Foreldrene på besøk, en del jobbing, venninne fra Tyskland på besøk, resterende forberedelser til bursdag.
Kl. 5:54. Miss Rosali slikker på meg til jeg gir opp midlertidig. Hun må bare fortelle at det er tomt for mat – selv om det er 2 timer før tiden. Jeg gir etter og legger meg igjen. Snork.Siden jeg jobber onsdager i butikk i sommer måtte vi flytte min treningstime til fredager kl 9. Viser seg at det ikke er min tid i det hele tatt. Men Thomas er så snill til å ta bilde for at jeg har bevis. Samme om det er dagen før dagen.kl. 10.38. Etter trening en tur til hotellet der foreldrene mine og broren holder til. Vi skal en liten tur sammen, for etter lunsj må jeg jobbe litt til.Vi er heldig med været og går opp på Baneheia. Der er det en utsikts’plass’ som ser direkte på butikken. Det er der vi skal. Mamma går foran fordi er litt dårlig til bens.kl. 11.14. Vi er oppe. Mitt ønske om at Norge viser seg værmessig fra den beste siden blir oppfylt. Det er sol og blå himmel og varmt. Flott utsikt over hele Kvadraturen. Butikken ser man mindre av, se rundingen. Vi tar en liten spasertur i Baneheia – Kristiansands turområde nord fra sentrum, veldig lett tilgjengelig med både skog og mark, stier og turveier pluss flere badeplasser.Kl. 15 henter jeg min studievenninne fra Campingplassen i Øvrebø. En liten familiecamping. Basic, men lommebok-vennlig. Og ikke minst er det lov med hund, som er utslagsgivende for venninna og mannen – de har en Bordeaux-dogge som aldri bjeffer, men som veier 55 kilo.Miriam og jeg har kjent hverandre siden 1995 da vi begge studerte og bodde i samme hybelhus, før vi flyttet sammen i bofellesskap som varte i 4 år til vi gikk ut av høyskolen med tittel diplom-ingeniør interiørarkitektur. en av 2 bestevenninner som er igjen fra gamle dager.Det var ikke bare skravling som stå på planen, men vi måtte lime wonderklips på navneskiltene til bursdagsfesten. Jeg vil ha en ‘barnebursdag’ som er alkoholfritt, går fra-til og der alle har et navn. Skiltet viser navnet, om det prates tysk, norsk eller engelsk, en setning hvordan de er knyttet til meg og noen personlige ord som skal få samtalen i gang (hos noen stå yrke, hos noen noe om hobby eller annet interessant). kl 18.48. Etter at jeg har levert Miriam tilbake til campingplassen, er det tilbake til byen for å treffe familien min, samboer og svigermor og svigertante til middag hos ‘Bellini’ – sykt god italiensk mat.Etter middagen venter det en jobb til, nemlig å endelig hente stolene fra samboerens sjefer. Jeg kan låne til min egen fest selv om de ikke kan komme pga ferie. Veldig snill. Klokka er da 21.30. siste sekund liksom.På vei hjem igjen er det fineste himmel. Jo, jeg tar bilde mens jeg sitter i bilen og kjører. Unntaksvis.Klokka er 22.07 da jeg har fått ikke bare stolene ut av bilen, men også rigget matbordene til neste dag til. Miriam hjalp å sette de sammen, men jeg hadde ikke til til å tenke over plassering. Mat kommer fra et Cateringselskap, for jeg orket ikke å lage noe selv for ca 40 gjester. Nesten klar, men er nokså sliten nå.
1 kommentar